Habakkuk 3:7

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Under trengsel så jeg Kusjans telt; teltdukene i Midjans land skalv.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 15:14-16 : 14 Folkene hørte og skalv; angst grep dem som bor i Filisterlandet. 15 Da ble Edoms høvdinger forferdet; Moabs mektige ble grepet av skjelv; alle som bor i Kanaan, mistet motet. 16 Redsel og skrekk falt over dem; ved din mektige arm ble de stille som stein, til ditt folk gikk forbi, Herre, til det folket du vant deg, gikk forbi.
  • 4 Mos 22:3-4 : 3 Moab ble grepet av stor frykt for folket, for det var mange, og moabittene fikk avsky for israelittene. 4 Moab sa til de eldste i Midjan: Nå kommer denne forsamlingen til å slikke i seg alt som finnes rundt oss, slik oksen slikker opp gresset på marken. Balak, Sippors sønn, var konge i Moab på den tiden.
  • 4 Mos 31:2-9 : 2 Ta hevn for israelittene på midjanittene. Deretter skal du samles til dine fedre. 3 Moses talte til folket: Rust ut menn blant dere til krigstjeneste. De skal dra mot Midjan og fullbyrde Herrens hevn over Midjan. 4 Tusen fra hver stamme, tusen fra hver stamme, fra alle Israels stammer, skal dere sende til krigstjeneste. 5 Da ble det utskilt av Israels tusener: tusen fra hver stamme, tolv tusen væpnede menn. 6 Moses sendte dem, tusen fra hver stamme, til krigstjeneste, og med dem Pinehas, sønn av Eleasar, presten. Han hadde med seg de hellige karene og signalbasunene i hånden. 7 De gikk til krig mot Midjan, slik Herren hadde befalt Moses, og de drepte alle mennene. 8 De drepte Midjans konger i tillegg til dem som var blitt felt: Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba, de fem kongene i Midjan. Også Bileam, Beors sønn, drepte de med sverd. 9 Israelittene tok midjanittenes kvinner og småbarn til fange og tok som bytte alt deres fe, all deres buskap og all deres rikdom. 10 Alle byene deres der de bodde, og alle leirene deres, satte de i brann. 11 De tok alt byttet og all plundringen, både av mennesker og av fe. 12 De førte fangene, plundringen og byttet til Moses, til presten Eleasar og til Israels menighet, til leiren på Moabs sletter ved Jordan, rett overfor Jeriko.
  • Jos 2:10 : 10 For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Sivsjøen for dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere viet til utslettelse.
  • Jos 9:24 : 24 De svarte Josva: Det ble sannelig fortalt dine tjenere hva Herren din Gud hadde befalt Moses, sin tjener, at han ville gi dere hele landet og utrydde alle som bor i landet for dere. Da ble vi svært redde for våre liv på grunn av dere, og derfor gjorde vi dette.
  • Dom 7:24-25 : 24 Gideon sendte budbærere gjennom hele Efraims fjelland og sa: Dra ned for å møte Midjan, og steng for dem vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan. Da ble alle mennene i Efraim ropt ut, og de stengte vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan. 25 De grep de to lederne i Midjan, Oreb og Se’eb. De drepte Oreb ved Orebklippen, og Se’eb drepte de ved Se’ebs vinpresse. Så forfulgte de Midjan, og hodene til Oreb og Se’eb brakte de til Gideon fra den andre siden av Jordan.
  • Sal 83:5-9 : 5 De sier: Kom, la oss utslette dem som folk, så navnet Israel ikke lenger blir husket. 6 For med ett hjerte har de rådslått; mot deg har de sluttet en pakt. 7 Edoms telt og Ismaelittene, Moab og Hagrittene, 8 Gebal og Ammon og Amalek, Filisterland sammen med dem som bor i Tyr. 9 Også Assur har sluttet seg til dem; de er blitt en støtte for Lots sønner. Sela. 10 Gjør med dem som med Midjan, som med Sisera og Jabin ved bekken Kisjon;
  • 1 Mos 10:6-7 : 6 Kams sønner: Kusj, Misrajim, Put og Kanaan. 7 Kusjs sønner: Seba, Havila, Sabta, Raema og Sabteka. Raemas sønner: Saba og Dedan.
  • 1 Mos 25:1-4 : 1 Abraham tok seg en ny kone; hun het Ketura. 2 Hun fødte ham Simran, Joksjan, Medan, Midjan, Jisjbak og Sjuah. 3 Joksjan ble far til Saba og Dedan. Dedans sønner var asjurene, letusjene og leummittene. 4 Midjans sønner var Efa, Efer, Hanok, Abida og Eldaa. Alle disse var Keturas sønner.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 6Han sto og målte jorden; han så og fikk folkeslagene til å skjelve. De evige fjell brast, de eldgamle høyder sank sammen; hans veier er evige.

  • 77%

    8Var det mot elvene, Herre, at din vrede flammet? Var din harme mot elvene, ditt raseri mot havet, siden du red på dine hester, på dine frelsesvogner?

    9Din bue ble lagt bar; med ed ga du bud om piler. Sela. Du kløvde landet med elver.

    10Fjellene så deg og vred seg; en strøm av vann fór forbi. Dypet lot sin røst høre, det løftet hendene til værs.

  • 24Jeg så på fjellene, og se: de skalv; alle høydene ristet.

  • 73%

    15Du trådte havet med dine hester, da de store vannmasser skummet.

    16Jeg hørte, og mitt indre skalv; ved lyden dirret leppene mine. Råte kom inn i mine ben, under meg skjalv jeg. Jeg venter rolig på trengselens dag, når han drar opp mot folket som angriper oss.

  • 16Med din arm løste du ut ditt folk, Jakobs og Josefs sønner. Sela.

  • 73%

    3Havet så det og flyktet, Jordan snudde tilbake.

    4Fjellene hoppet som værer, åsene som lam.

  • 7I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud om hjelp. Han hørte min røst fra sitt tempel, mitt rop kom fram for ham, inn i hans ører.

  • 73%

    6Dere fjell, hvorfor hopper dere som værer? Og dere åser, som lam?

    7Skjelv, du jord, for Herrens ansikt, for Jakobs Guds ansikt.

  • Dom 5:4-5
    2 vers
    72%

    4Herre, da du dro ut fra Se’ir, da du skred fram fra Edoms mark, skalv jorden; også himlene dryppet, ja, skyene dryppet vann.

    5Fjellene skalv for Herren, ja, Sinai – for Herren, Israels Gud.

  • Dom 6:2-3
    2 vers
    72%

    2Midjans hånd fikk overtaket over Israel. På grunn av Midjan laget israelittene seg huler i fjellene, grotter og festningsverk.

    3Hver gang israelittene hadde sådd, kom Midjan, Amalek og folket fra Østen opp mot dem.

  • 7Herren sa: Jeg har sannelig sett nøden til mitt folk i Egypt. Jeg har hørt skriket deres på grunn av slavedriverne; jeg kjenner deres smerte.

  • 12I harme gikk du fram over jorden, i vrede tresket du folkeslag.

  • 5Hvor vakre er dine telt, Jakob, dine boliger, Israel!

  • Dom 6:5-7
    3 vers
    71%

    5For de kom med buskapen og teltene sine, de kom så tallrike som gresshopper; både de og kamelene deres var uten tall, og de kom inn i landet for å ødelegge det.

    6Israel ble svært utarmet på grunn av Midjan, og israelittene ropte til Herren.

    7Da ropte israelittene til Herren på grunn av Midjan.

  • 1Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredesstav.

  • Nah 1:4-5
    2 vers
    71%

    4Han truer havet og tørker det ut, alle elver tørker han ut. Basan og Karmel visner, og Libanons blomster visner.

    5Fjellene skjelver for ham, haugene smelter. Jorden hever seg for hans ansikt, verden og alle som bor der.

  • 4Hans lyn lyste opp verden; jorden så det og skalv.

  • 8Gud, da du gikk ut foran ditt folk, da du skred fram gjennom ørkenen. Sela.

  • 15Da ble Edoms høvdinger forferdet; Moabs mektige ble grepet av skjelv; alle som bor i Kanaan, mistet motet.

  • 20Ødeleggelse på ødeleggelse blir meldt, for hele landet er lagt øde. Brått er teltene mine ødelagt, i et øyeblikk mine teltduker.

  • 12Midjan, amalekittene og alle Østens folk lå i dalen som en gresshoppesverm, så mange var de, og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets strand.

  • 8Da skalv og ristet jorden; himmelens grunnvoller skalv og skaket fordi han var vred.

  • 3Fra gammel tid har ingen hørt, ingen har lyttet, intet øye har sett en Gud uten deg som handler for den som venter på ham.

  • 3Moab ble grepet av stor frykt for folket, for det var mange, og moabittene fikk avsky for israelittene.

  • 6Gud er i dens midte; den skal ikke rokkes. Gud hjelper den ved morgengry.

  • 8Herren, Allhærs Gud, er med oss, Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.

  • 3Derfor er mine hofter fylt av angst; fødselsveer har grepet meg som en fødende kvinne. Jeg vrir meg av det jeg hører, jeg er forferdet over det jeg ser.

  • 3se, da skal Herrens hånd ramme buskapen din som er ute på marken – hester, esler, kameler, storfe og småfe – med en svært alvorlig pest.

  • 4For hver krigsstøvel som tramper i larmen, og hver kappe dynket i blod, skal brennes opp og blir til brensel for ilden.

  • 9Nå har ropet fra israelittene kommet opp til meg, og jeg har også sett hvordan egypterne undertrykker dem.

  • 21for å gå inn i bergkløfter og fjellrevner for Herrens redsel og for hans høye majestet når han reiser seg for å skremme jorden.

  • 26Herren, Allhærs Gud, svinger pisken over ham som ved Midjans slag ved Oreb-klippen; staven løfter han over havet, og han hever den som på veien ut av Egypt.

  • 3Ved larmen flykter folkene; når du reiser deg, blir folkeslag spredt.

  • 7Da ropte de til Herren, og han lot et mørke komme mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.

  • 21Ja, så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver.

  • 18Tykke skyer øste ut vann; himmelen lot sin røst høre. Også dine piler fór fram og tilbake.

  • 3For se, Herren går ut fra sitt sted; han stiger ned og trår på jordens høyder.

  • 3Derfor frykter vi ikke når jorden forandres og fjellene vakler i havets dyp.

  • 11Han skal gå gjennom nødens hav og slå bølgene i havet, og alle Nilens dyp skal tørkes ut. Assurs stolthet skal bli brakt ned, og Egypts septer skal vike bort.

  • 6Han får jorden til å skjelve bort fra sitt sted, og søylene skjelver.