Habakkuk 3:7
Under trengsel så jeg Kusjans telt; teltdukene i Midjans land skalv.
Under trengsel så jeg Kusjans telt; teltdukene i Midjans land skalv.
Jeg så Kusjans telt i nød; teltdukene i Midjans land skalv.
Under nød så jeg Kusjans telt, teltene i Midjans land skalv.
Jeg så Kusjans telt i nød, Midians lands teltduker skalv.
Jeg så teltene i Kushan skjelve av frykt; teltene i Midjan skalv av skrekk.
Jeg så teltene til Kusjan i nød, og teltene i landet Midjan skalv.
Jeg så teltene til Kush i smerte; og teltene i Midian skalv.
Jeg så Kusjans telt i nød, teltene i Midjan skalv.
Jeg så teltene til Kusjan i nød, teltene i Midjan skalv.
Jeg så teltene i Kusjan under trengsel, og teltene i Midians land skalv.
Jeg så kusjittenes telt i nød, og gardinene i Midians land skalv.
Jeg så teltene i Kusjan under trengsel, og teltene i Midians land skalv.
Jeg så Kusjans telt i nød; teltene i Midjans land ble rystet.
I saw the tents of Cushan in distress; the dwellings of Midian trembled.
Jeg så teltene i Kusjan under nød, teltene i Midian ristet.
Jeg saae Cusans Pauluner under Møie; Gardinerne i Midians Land rystede.
I saw the tents of Cushan in affliction: and the curtains of the land of Midian did tremble.
Jeg så teltene i Kusjan i nød; teltene i Midjans land rystet.
I saw the tents of Cushan in affliction, and the curtains of the land of Midian trembled.
I saw the tents of Cushan in affliction: and the curtains of the land of Midian did tremble.
Jeg så teltene i Kushan under lidelse. Boligene i Midjans land skalv.
Jeg har sett teltene til Kusjan under sorg, Teltene i Midjans land skjelver.
Jeg så teltene til Kusjan i nød; gardinene i Midians land skalv.
Cushans telt var i uro, og Midjans telt rystet.
I saw the tents of Cushan in affliction; The curtains of the land of Midian did tremble.
I saw the tents of Cushan in affliction: and the curtains of the land of Midian did tremble.
I sawe, that the pauilions of the Morians and the tentes of the londe of Madian were vexed for weerynesse.
For his iniquitie I sawe the tentes of Cushan, and the curtaines of the land of Midian did tremble.
For iniquitie I saw the tentes of Chusan, and the curtaynes of the lande of Madian dyd tremble.
I saw the tents of Cushan in affliction: [and] the curtains of the land of Midian did tremble.
I saw the tents of Cushan in affliction. The dwellings of the land of Midian trembled.
Under sorrow I have seen tents of Cushan, Tremble do curtains of the land of Midian.
I saw the tents of Cushan in affliction; The curtains of the land of Midian did tremble.
I saw the tents of Cushan in affliction; The curtains of the land of Midian did tremble.
The curtains of Cushan were troubled, and the tents of Midian were shaking.
I saw the tents of Cushan in affliction. The dwellings of the land of Midian trembled.
I saw the tents of Cushan overwhelmed by trouble; the tent curtains of the land of Midian were shaking.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Han sto og målte jorden; han så og fikk folkeslagene til å skjelve. De evige fjell brast, de eldgamle høyder sank sammen; hans veier er evige.
8Var det mot elvene, Herre, at din vrede flammet? Var din harme mot elvene, ditt raseri mot havet, siden du red på dine hester, på dine frelsesvogner?
9Din bue ble lagt bar; med ed ga du bud om piler. Sela. Du kløvde landet med elver.
10Fjellene så deg og vred seg; en strøm av vann fór forbi. Dypet lot sin røst høre, det løftet hendene til værs.
24Jeg så på fjellene, og se: de skalv; alle høydene ristet.
15Du trådte havet med dine hester, da de store vannmasser skummet.
16Jeg hørte, og mitt indre skalv; ved lyden dirret leppene mine. Råte kom inn i mine ben, under meg skjalv jeg. Jeg venter rolig på trengselens dag, når han drar opp mot folket som angriper oss.
16Med din arm løste du ut ditt folk, Jakobs og Josefs sønner. Sela.
3Havet så det og flyktet, Jordan snudde tilbake.
4Fjellene hoppet som værer, åsene som lam.
7I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud om hjelp. Han hørte min røst fra sitt tempel, mitt rop kom fram for ham, inn i hans ører.
6Dere fjell, hvorfor hopper dere som værer? Og dere åser, som lam?
7Skjelv, du jord, for Herrens ansikt, for Jakobs Guds ansikt.
4Herre, da du dro ut fra Se’ir, da du skred fram fra Edoms mark, skalv jorden; også himlene dryppet, ja, skyene dryppet vann.
5Fjellene skalv for Herren, ja, Sinai – for Herren, Israels Gud.
2Midjans hånd fikk overtaket over Israel. På grunn av Midjan laget israelittene seg huler i fjellene, grotter og festningsverk.
3Hver gang israelittene hadde sådd, kom Midjan, Amalek og folket fra Østen opp mot dem.
7Herren sa: Jeg har sannelig sett nøden til mitt folk i Egypt. Jeg har hørt skriket deres på grunn av slavedriverne; jeg kjenner deres smerte.
12I harme gikk du fram over jorden, i vrede tresket du folkeslag.
5Hvor vakre er dine telt, Jakob, dine boliger, Israel!
5For de kom med buskapen og teltene sine, de kom så tallrike som gresshopper; både de og kamelene deres var uten tall, og de kom inn i landet for å ødelegge det.
6Israel ble svært utarmet på grunn av Midjan, og israelittene ropte til Herren.
7Da ropte israelittene til Herren på grunn av Midjan.
1Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredesstav.
4Han truer havet og tørker det ut, alle elver tørker han ut. Basan og Karmel visner, og Libanons blomster visner.
5Fjellene skjelver for ham, haugene smelter. Jorden hever seg for hans ansikt, verden og alle som bor der.
4Hans lyn lyste opp verden; jorden så det og skalv.
8Gud, da du gikk ut foran ditt folk, da du skred fram gjennom ørkenen. Sela.
15Da ble Edoms høvdinger forferdet; Moabs mektige ble grepet av skjelv; alle som bor i Kanaan, mistet motet.
20Ødeleggelse på ødeleggelse blir meldt, for hele landet er lagt øde. Brått er teltene mine ødelagt, i et øyeblikk mine teltduker.
12Midjan, amalekittene og alle Østens folk lå i dalen som en gresshoppesverm, så mange var de, og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets strand.
8Da skalv og ristet jorden; himmelens grunnvoller skalv og skaket fordi han var vred.
3Fra gammel tid har ingen hørt, ingen har lyttet, intet øye har sett en Gud uten deg som handler for den som venter på ham.
3Moab ble grepet av stor frykt for folket, for det var mange, og moabittene fikk avsky for israelittene.
6Gud er i dens midte; den skal ikke rokkes. Gud hjelper den ved morgengry.
8Herren, Allhærs Gud, er med oss, Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.
3Derfor er mine hofter fylt av angst; fødselsveer har grepet meg som en fødende kvinne. Jeg vrir meg av det jeg hører, jeg er forferdet over det jeg ser.
3se, da skal Herrens hånd ramme buskapen din som er ute på marken – hester, esler, kameler, storfe og småfe – med en svært alvorlig pest.
4For hver krigsstøvel som tramper i larmen, og hver kappe dynket i blod, skal brennes opp og blir til brensel for ilden.
9Nå har ropet fra israelittene kommet opp til meg, og jeg har også sett hvordan egypterne undertrykker dem.
21for å gå inn i bergkløfter og fjellrevner for Herrens redsel og for hans høye majestet når han reiser seg for å skremme jorden.
26Herren, Allhærs Gud, svinger pisken over ham som ved Midjans slag ved Oreb-klippen; staven løfter han over havet, og han hever den som på veien ut av Egypt.
3Ved larmen flykter folkene; når du reiser deg, blir folkeslag spredt.
7Da ropte de til Herren, og han lot et mørke komme mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
21Ja, så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver.
18Tykke skyer øste ut vann; himmelen lot sin røst høre. Også dine piler fór fram og tilbake.
3For se, Herren går ut fra sitt sted; han stiger ned og trår på jordens høyder.
3Derfor frykter vi ikke når jorden forandres og fjellene vakler i havets dyp.
11Han skal gå gjennom nødens hav og slå bølgene i havet, og alle Nilens dyp skal tørkes ut. Assurs stolthet skal bli brakt ned, og Egypts septer skal vike bort.
6Han får jorden til å skjelve bort fra sitt sted, og søylene skjelver.