Dommernes bok 7:21
De ble stående hver på sin plass rundt leiren. Da begynte hele leiren å løpe; de satte i et skrik og flyktet.
De ble stående hver på sin plass rundt leiren. Da begynte hele leiren å løpe; de satte i et skrik og flyktet.
Hver mann ble stående på sin plass rundt leiren. Da løp hele leiren, de skrek og flyktet.
Hver mann ble stående på sin plass rundt leiren, og hele leiren satte av sted. De ropte og flyktet.
Og de sto hver mann på sin plass rundt leiren, og hele leiren begynte å løpe og rope og flykte.
Hver mann sto på sin plass rundt leiren, og hele leiren brøt ut i skrik og flyktet.
De ble stående hver på sin plass rundt leiren, og hele leiren begynte å løpe, skrike og flykte.
Og de sto hver mann på sin plass rundt om leiren; og hele leiren løp, og skrek, og flyktet.
De ble stående hver på sin plass rundt leiren. Hele leiren løp, ropte og flyktet.
Hver mann ble stående på sin plass rundt leiren, mens hele leiren løp, ropte og flyktet.
Og de sto hver mann på sin plass rundt hele leiren: og hele hæren løp, ropte og flyktet.
Alle stilte seg i sine plasser rundt garnisonen, og hele hæren løp, ropte og flyktet.
Og de sto hver mann på sin plass rundt hele leiren: og hele hæren løp, ropte og flyktet.
Hver mann stod på sin plass rundt leiren, men alle i leiren begynte å løpe. De skrek og flyktet.
Each man stood in his place around the camp, and the Midianites ran, crying out as they fled.
Hver mann ble stående på sin plass rundt leiren, og hele hæren løp, ropte og flyktet.
Og de stode, hver paa sit Sted omkring Leiren; da løb den ganske Leir, og de skrege og flyede.
And they stood every man in his place round about the camp: and all the host ran, and cried, and fled.
De sto hver mann på sin plass rundt leiren, og hele hæren løp, ropte og flyktet.
And they stood every man in his place around the camp, and all the army ran, and cried out, and fled.
And they stood every man in his place round about the camp: and all the host ran, and cried, and fled.
De sto hver på sin plass rundt leiren, og hele hæren løp, og de ropte, og satte dem på flukt.
De stod hver på sin plass rundt leiren, og hele leiren løp, skrek og flyktet.
De sto på sin post rundt leiren og hele leiren løp bort, ropte og flyktet.
De sto rundt leiren, hver mann på sin plass, og hele hæren spratt opp, ropte høyt og flyktet.
And euery one stode in his place aboute the hoost. Then ranne all the hoost, and cried and fled.
And they stoode, euery man in his place round about the hoste: and all the hoste ranne, and cryed, and fled.
And they stoode styll, euery man in his place rounde about the hoast: And all the hoast ranne, and cryed, and fled.
And they stood every man in his place round about the camp: and all the host ran, and cried, and fled.
They stood every man in his place round about the camp; and all the host ran; and they shouted, and put [them] to flight.
And they stand each in his place, round about the camp, and all the camp runneth, and they shout, and flee;
And they stood every man in his place round about the camp; and all the host ran; and they shouted, and put `them' to flight.
And they stood every man in his place round about the camp; and all the host ran; and they shouted, and put [them] to flight.
Then they made a line round the tents, every man in his place; and all the army, awaking from sleep, came running out, and with loud cries went in flight.
They stood every man in his place around the camp; and all the army ran; and they shouted, and put [them] to flight.
They stood in order all around the camp. The whole army ran away; they shouted as they scrambled away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Mens de tre hundre blåste i hornene, lot Herren den enes sverd vende seg mot den andre i hele leiren. Leiren flyktet til Bet-Sjitta mot Serera, helt til grensen ved Abel-Mehola ved Tabbat.
23Israelittene fra Naftali, Asjer og hele Manasse ble ropt ut, og de forfulgte Midjan.
24Gideon sendte budbærere gjennom hele Efraims fjelland og sa: Dra ned for å møte Midjan, og steng for dem vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan. Da ble alle mennene i Efraim ropt ut, og de stengte vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan.
14Kameraten hans svarte: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
15Da Gideon hørte drømmefortellingen og tolkningen, bøyde han seg og tilba. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.
16Han delte de tre hundre mennene i tre avdelinger. Han ga alle et horn i hånden og tomme krukker, og fakler inne i krukkene.
17Han sa til dem: Se på meg og gjør som jeg gjør. Se, når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg gjør.
18Når jeg blåser i hornet, jeg og alle som er med meg, skal også dere blåse i hornene rundt hele leiren og rope: For Herren og for Gideon!
19Så kom Gideon og de hundre mennene som var med ham til utkanten av leiren ved begynnelsen av midtvakten; de hadde nettopp satt ut vaktene. Da blåste de i hornene og slo i stykker krukkene som de hadde i hendene.
20De tre avdelingene blåste i hornene og slo i stykker krukkene. De holdt faklene i venstre hånd og hornene i høyre hånd for å blåse, og de ropte: Sverd for Herren og for Gideon!
1I grytiden sto Jerubbaal, det vil si Gideon, opp med hele folket som var med ham. De slo leir ved Harodkilden, og midjanittenes leir lå nord for ham, ved Morehaugen, nede i dalen.
2Da sa Herren til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil overgi Midjan i deres hånd; ellers vil Israel briske seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
3Rop nå ut i folket og si: Den som er redd og skjelver, kan vende tilbake og skynde seg bort fra Gileadfjellet! Da vendte toogtyvetusen av folket tilbake, og ti tusen ble igjen.
4Men Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, han skal gå med deg; og den jeg sier ikke skal gå med deg, han skal ikke gå.
5Han førte folket ned til vannet. Da sa Herren til Gideon: Alle som slikker vannet med tungen, lik en hund, skal du sette for seg selv; og hver den som kneler på knærne for å drikke, for seg.
6Tallet på dem som slikket ved å føre hånden til munnen, var tre hundre mann. Resten av folket knelte på knærne for å drikke vann.
7Da sa Herren til Gideon: Med de tre hundre mennene som slikket, vil jeg frelse dere, og jeg vil overgi Midjan i din hånd. Alt det andre folket kan gå, hver til sitt sted.
8De tok med seg folkets proviant og hornene deres. Så sendte han alle de andre israelittene bort, hver til teltet sitt, men de tre hundre mennene beholdt han. Midjans leir lå nedenfor ham i dalen.
9Samme natt sa Herren til ham: Stå opp, gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
7De brøt opp og flyktet i skumringen, og de forlot teltene, hestene og eslene sine. Leiren stod som den var, og de flyktet for livet.
33Hele Midjan og Amalek og folket fra Østen samlet seg, de gikk over og slo leir i Jisre’el-dalen.
34Da kom Herrens Ånd over Gideon. Han blåste i hornet, og Abieser ble ropt sammen og fulgte ham.
35Han sendte budbærere gjennom hele Manasse, og også der samlet de seg og fulgte ham. Han sendte bud til Aser, Sebulon og Naftali, og de dro opp for å møte ham.
10Sebah og Salmunna var i Karkor; med dem var omkring femten tusen, alle de som var tilbake av hele leiren til Østens sønner. Hundre og tjue tusen menn som dro sverd, var falt.
11Gideon dro opp veien forbi teltboerne, øst for Nobah og Jogbehah, og slo til mot leiren, som lå trygg.
12Sebah og Salmunna flyktet, men han forfulgte dem. Han tok de to kongene i Midjan, Sebah og Salmunna, til fange, og han slo hele leiren med skrekk.
15Josva og hele Israel lot seg slå og flyktet for dem på veien mot ørkenen.
7Som krigere løper de, som stridsmenn klatrer de over muren. Hver og en går på sin vei, de bøyer ikke av fra sine stier.
24Alle israelittene, så snart de så mannen, flyktet for ham og var svært redde.
4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham. De var utmattet, men forfulgte fortsatt.
22Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
5Jeg og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Når de går ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
6De vil jage oss til vi har trukket dem bort fra byen, for de vil si: ‘De flykter for oss som første gang.’ Da skal vi flykte for dem.
52Israelittene skal slå leir, hver ved sin leir og hver ved sitt banner, etter sine hæravdelinger.
15For de har flyktet for sverd, for det dragne sverd, for den spente bue og for krigens tyngde.
21Da sa Sebah og Salmunna: Reis deg du og fall over oss! For som mannen er, slik er styrken hans. Da sto Gideon fram og drepte Sebah og Salmunna, og han tok halvmånene som var på halsene til kamelene deres.
14Da Juda vendte seg om, se, da var kampen både foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.
27Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt. Men fordi han var redd for sin fars familie og byens menn, våget han ikke å gjøre det om dagen; han gjorde det om natten.
12Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
5Når dere blåser alarmsignal, skal leirene som ligger mot øst, bryte opp.
20Da ropte folket, og de blåste i hornene. Idet folket hørte lyden av hornet, satte de i et veldig jubelrop. Da falt muren sammen, og folket gikk rett opp mot byen; hver og en gikk rett fram, og de inntok byen.
14Så gikk Joab og folket som var med ham, fram mot arameerne til kamp, og de flyktet for ham.
22Alle israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjell, hørte at filisterne flyktet. Også de satte etter dem og sluttet seg til kampen.
33Da reiste alle Israels menn seg fra plassene sine og stilte opp ved Baal-Tamar, og Israels bakhold brøt fram fra sitt sted, fra det åpne lendet ved Geba.
7Da filisterne fikk høre at israelittene hadde samlet seg i Mispa, dro filisterfyrstene opp mot Israel. Da israelittene hørte det, ble de redde for filisterne.