Dommernes bok 8:20

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg, drep dem! Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd; han var ennå en gutt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 10:24 : 24 Da de hadde ført kongene ut til Josva, kalte Josva til seg hele Israel. Han sa til høvdingene for krigsmennene som hadde gått sammen med ham: Kom hit, sett føttene deres på nakken til disse kongene! De gikk fram og satte føttene sine på nakken deres.
  • 1 Sam 15:33 : 33 Samuel sa: Slik som sverdet ditt har gjort mødre barnløse, slik skal din mor bli barnløs blant kvinner. Og Samuel hogg Agag i stykker for Herrens ansikt i Gilgal.
  • Sal 149:9 : 9 For å fullbyrde den dom som er skrevet. Det er en ære for alle hans fromme. Halleluja!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    21Da sa Sebah og Salmunna: Reis deg du og fall over oss! For som mannen er, slik er styrken hans. Da sto Gideon fram og drepte Sebah og Salmunna, og han tok halvmånene som var på halsene til kamelene deres.

    22Israels menn sa til Gideon: Hersk over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har berget oss fra Midjans hånd.

    23Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal ikke herske over dere. Herren skal herske over dere.

  • 77%

    18Så sa han til Sebah og Salmunna: Hvor er mennene dere drepte på Tabor? De svarte: De var som du – hver og en så ut som kongesønner.

    19Han sa: Det var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever: Hadde dere latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere.

  • 27Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt. Men fordi han var redd for sin fars familie og byens menn, våget han ikke å gjøre det om dagen; han gjorde det om natten.

  • 72%

    14Kameraten hans svarte: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.

    15Da Gideon hørte drømmefortellingen og tolkningen, bøyde han seg og tilba. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.

  • 72%

    10Sebah og Salmunna var i Karkor; med dem var omkring femten tusen, alle de som var tilbake av hele leiren til Østens sønner. Hundre og tjue tusen menn som dro sverd, var falt.

    11Gideon dro opp veien forbi teltboerne, øst for Nobah og Jogbehah, og slo til mot leiren, som lå trygg.

    12Sebah og Salmunna flyktet, men han forfulgte dem. Han tok de to kongene i Midjan, Sebah og Salmunna, til fange, og han slo hele leiren med skrekk.

    13Gideon, Joasjs sønn, vendte tilbake fra kampen, fra Heres-hellingen.

    14Han grep en ung mann blant mennene i Sukkot og forhørte ham. Han skrev opp for ham lederne i Sukkot og byens eldste, syttisju menn.

  • 7Da sa Gideon: Derfor, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg treske kroppen deres med ørkenens torner og tistler.

  • Dom 7:1-4
    4 vers
    71%

    1I grytiden sto Jerubbaal, det vil si Gideon, opp med hele folket som var med ham. De slo leir ved Harodkilden, og midjanittenes leir lå nord for ham, ved Morehaugen, nede i dalen.

    2Da sa Herren til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil overgi Midjan i deres hånd; ellers vil Israel briske seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.

    3Rop nå ut i folket og si: Den som er redd og skjelver, kan vende tilbake og skynde seg bort fra Gileadfjellet! Da vendte toogtyvetusen av folket tilbake, og ti tusen ble igjen.

    4Men Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, han skal gå med deg; og den jeg sier ikke skal gå med deg, han skal ikke gå.

  • Dom 8:3-4
    2 vers
    71%

    3Gud gav Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da la deres sinne seg mot ham da han sa dette.

    4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham. De var utmattet, men forfulgte fortsatt.

  • 70%

    11Herrens engel kom og satte seg under eiketreet i Ofra, som tilhørte Joas, en abieseritt. Gideon, sønnen hans, tresket hvete i vinpressen for å gjemme den for midjanittene.

    12Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa: Herren er med deg, du tapre kriger!

    13Da sa Gideon til ham: Unnskyld, herre, men hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som fedrene våre fortalte oss om, da de sa: Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjans hånd.

    14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, og du skal frelse Israel ut av Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?

  • 25Samme natt sa Herren til ham: Ta oksen til din far, den andre oksen, sju år gammel, og riv ned Baals alter som tilhører din far, og hogg ned Asjera-stolpen som står ved siden av.

  • 5Han gikk til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, Jerubbaals sønner, sytti menn, på én stein. Men Jotam, Jerubbaals yngste sønn, ble tilbake, for han hadde skjult seg.

  • 20De tre avdelingene blåste i hornene og slo i stykker krukkene. De holdt faklene i venstre hånd og hornene i høyre hånd for å blåse, og de ropte: Sverd for Herren og for Gideon!

  • 10Da sendte forsamlingen tolv tusen tapre menn og bød dem: Gå og slå innbyggerne i Jabesj i Gilead med sverdets egg, også kvinner og barn.

  • 17— han som kjempet for dere, satte livet sitt på spill og berget dere fra Midjans hånd —

  • 36Gideon sa til Gud: Dersom du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,

  • 28Slik ble Midjan ydmyket for Israels barn, og de våget ikke lenger å løfte hodet. Landet hadde ro i førti år i Gideons dager.

  • 69%

    9Da sa han: Still deg over meg og drep meg, for dødsangsten har grepet meg, selv om livet ennå er i meg.

    10Så stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.

  • 54Straks ropte han på våpenbæreren sin og sa: «Trekk sverdet ditt og drep meg, så de ikke skal si om meg: En kvinne drepte ham.» Så stakk den unge mannen ham, og han døde.

  • 69%

    17Han sa til dem: Se på meg og gjør som jeg gjør. Se, når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg gjør.

    18Når jeg blåser i hornet, jeg og alle som er med meg, skal også dere blåse i hornene rundt hele leiren og rope: For Herren og for Gideon!

  • 29De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? De undersøkte og lette, og de sa: Gideon, Joas’ sønn, har gjort dette.

  • 25De grep de to lederne i Midjan, Oreb og Se’eb. De drepte Oreb ved Orebklippen, og Se’eb drepte de ved Se’ebs vinpresse. Så forfulgte de Midjan, og hodene til Oreb og Se’eb brakte de til Gideon fra den andre siden av Jordan.

  • 9Samme natt sa Herren til ham: Stå opp, gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.

  • 7Da sa Herren til Gideon: Med de tre hundre mennene som slikket, vil jeg frelse dere, og jeg vil overgi Midjan i din hånd. Alt det andre folket kan gå, hver til sitt sted.

  • 33Hele Midjan og Amalek og folket fra Østen samlet seg, de gikk over og slo leir i Jisre’el-dalen.

  • 33Men Saul sa til David: «Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe med ham. Du er bare en gutt, og han har vært kriger fra sin ungdom.»

  • 32Gideon, Joasjs sønn, døde i høy alder og ble gravlagt i sin far Joasjs grav i Ofra, Abiesritterens by.

  • 27Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Spenn hver sitt sverd ved hoften. Gå fram og tilbake fra port til port i leiren, og hver skal drepe sin bror, sin venn og sin nærmeste.

  • 3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og gikk mot ammonittene. Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?

  • 13Når Herren din Gud gir den i din hånd, skal du slå alle mennene der med sverd.

  • 23Men Herren sa til ham: Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø.