Dommernes bok 8:20
Han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg, drep dem! Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd; han var ennå en gutt.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg, drep dem! Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd; han var ennå en gutt.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen dro ikke sverdet, for han var redd; han var jo ennå ung.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Reis deg og drep dem!» Men gutten dro ikke sverdet; han var redd, for han var ennå en gutt.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men gutten drog ikke sitt sverd, for han var redd, for han var ennå en gutt.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Reis deg og drep dem.» Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd, ettersom han fortsatt var ung og uerfaren.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp, drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sitt sverd for han var redd, siden han fortsatt var ung.
Og han sa til Jether, sin førstefødte: "Reis deg og drep dem." Men gutten kunne ikke trekke sitt sverd, for han var redd, fordi han fremdeles var ung.
Deretter sa han til Jeter, den førstefødte sønnen sin: Stå opp og drep dem. Men gutten trakk ikke sverdet, for han fryktet, da han var ung.
Så sa han til Jetel, sin førstefødte: "Reis deg og drep dem." Men den unge mannen dro ikke sverdet, for han var redd, fordi han fortsatt var ung.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sverdet, for han var redd, da han ennå var ung.
Deretter sa han til sin førstefødte, Jether: «Stå opp og drep dem.» Men den unge trakk ikke sitt sverd, for han var redd, siden han ennå var ung.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sverdet, for han var redd, da han ennå var ung.
Så sa han til sin eldste sønn Jeter: «Stå frem og drep dem.» Men den unge mannen dro ikke sitt sverd, for han var redd, siden han fortsatt var en gutt.
He then said to Jether, his firstborn, 'Get up and kill them.' But the young man did not draw his sword because he was afraid, still being just a boy.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Reis deg og drep dem!» Men gutten trakk ikke sitt sverd, for han var redd, siden han fortsatt var en ung gutt.
Og han sagde til Jether, sin Førstefødte: Staa op, slaa dem ihjel; men Drengen drog ikke sit Sværd ud, thi han frygtede, efterdi han var endnu en Dreng.
And he said unto Jether his firstborn, Up, and slay them. But the youth drew not his sword: for he feared, because he was yet a youth.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg og drep dem. Men gutten trakk ikke sitt sverd; han torde ikke, fordi han var ung.
And he said to Jether his firstborn, Rise, and kill them. But the youth did not draw his sword: for he was afraid, because he was still a youth.
And he said unto Jether his firstborn, Up, and slay them. But the youth drew not his sword: for he feared, because he was yet a youth.
Han sa til sin førstefødte, Jeter: Reis deg og drep dem. Men gutten dro ikke sverdet, for han var redd, siden han ennå var ung.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: 'Reis deg, drep dem.' Men gutten trakk ikke sitt sverd, for han var redd, da han ennå var ung.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg, og drep dem. Men gutten trakk ikke sitt sverd, for han var redd fordi han fortsatt var ung.
Så sa han til Jeter, sin eldste sønn: Reis deg! Drep dem! Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd, siden han ennå var ung.
And he saide vnto his first borne sonne Iether: Stonde vp, & slaye them. Howbeit the lad drue not out his swerde, for he was afrayed, for so moch as he was yet but a lad.
Then he sayde vnto Iether his first borne sonne, Vp, & slay them: but the boy drew not his sword: for he feared, because he was yet yong.
And he sayde vnto Iether his eldest sonne, Up and slay them. But the ladde drue not his sworde: for he feared, because he was yet young.
And he said unto Jether his firstborn, Up, [and] slay them. But the youth drew not his sword: for he feared, because he [was] yet a youth.
He said to Jether his firstborn, Up, and kill them. But the youth didn't draw his sword; for he feared, because he was yet a youth.
And he saith to Jether his first-born, `Rise, slay them;' and the young man hath not drawn his sword, for he hath been afraid, for he `is' yet a youth.
And he said unto Jether his first-born, Up, and slay them. But the youth drew not his sword; for he feared, because he was yet a youth.
And he said unto Jether his first-born, Up, and slay them. But the youth drew not his sword; for he feared, because he was yet a youth.
Then he said to Jether, his oldest son, Up! Put them to death. But the boy did not take out his sword, fearing because he was still a boy.
He said to Jether his firstborn, "Get up, and kill them!" But the youth didn't draw his sword; for he was afraid, because he was yet a youth.
He ordered Jether his firstborn son,“Come on! Kill them!” But Jether was too afraid to draw his sword, because he was still young.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Da sa Sebah og Salmunna: Reis deg du og fall over oss! For som mannen er, slik er styrken hans. Da sto Gideon fram og drepte Sebah og Salmunna, og han tok halvmånene som var på halsene til kamelene deres.
22Israels menn sa til Gideon: Hersk over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har berget oss fra Midjans hånd.
23Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal ikke herske over dere. Herren skal herske over dere.
18Så sa han til Sebah og Salmunna: Hvor er mennene dere drepte på Tabor? De svarte: De var som du – hver og en så ut som kongesønner.
19Han sa: Det var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever: Hadde dere latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere.
27Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt. Men fordi han var redd for sin fars familie og byens menn, våget han ikke å gjøre det om dagen; han gjorde det om natten.
14Kameraten hans svarte: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
15Da Gideon hørte drømmefortellingen og tolkningen, bøyde han seg og tilba. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.
10Sebah og Salmunna var i Karkor; med dem var omkring femten tusen, alle de som var tilbake av hele leiren til Østens sønner. Hundre og tjue tusen menn som dro sverd, var falt.
11Gideon dro opp veien forbi teltboerne, øst for Nobah og Jogbehah, og slo til mot leiren, som lå trygg.
12Sebah og Salmunna flyktet, men han forfulgte dem. Han tok de to kongene i Midjan, Sebah og Salmunna, til fange, og han slo hele leiren med skrekk.
13Gideon, Joasjs sønn, vendte tilbake fra kampen, fra Heres-hellingen.
14Han grep en ung mann blant mennene i Sukkot og forhørte ham. Han skrev opp for ham lederne i Sukkot og byens eldste, syttisju menn.
7Da sa Gideon: Derfor, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg treske kroppen deres med ørkenens torner og tistler.
1I grytiden sto Jerubbaal, det vil si Gideon, opp med hele folket som var med ham. De slo leir ved Harodkilden, og midjanittenes leir lå nord for ham, ved Morehaugen, nede i dalen.
2Da sa Herren til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil overgi Midjan i deres hånd; ellers vil Israel briske seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
3Rop nå ut i folket og si: Den som er redd og skjelver, kan vende tilbake og skynde seg bort fra Gileadfjellet! Da vendte toogtyvetusen av folket tilbake, og ti tusen ble igjen.
4Men Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, han skal gå med deg; og den jeg sier ikke skal gå med deg, han skal ikke gå.
3Gud gav Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da la deres sinne seg mot ham da han sa dette.
4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham. De var utmattet, men forfulgte fortsatt.
11Herrens engel kom og satte seg under eiketreet i Ofra, som tilhørte Joas, en abieseritt. Gideon, sønnen hans, tresket hvete i vinpressen for å gjemme den for midjanittene.
12Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa: Herren er med deg, du tapre kriger!
13Da sa Gideon til ham: Unnskyld, herre, men hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som fedrene våre fortalte oss om, da de sa: Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjans hånd.
14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, og du skal frelse Israel ut av Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
25Samme natt sa Herren til ham: Ta oksen til din far, den andre oksen, sju år gammel, og riv ned Baals alter som tilhører din far, og hogg ned Asjera-stolpen som står ved siden av.
5Han gikk til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, Jerubbaals sønner, sytti menn, på én stein. Men Jotam, Jerubbaals yngste sønn, ble tilbake, for han hadde skjult seg.
20De tre avdelingene blåste i hornene og slo i stykker krukkene. De holdt faklene i venstre hånd og hornene i høyre hånd for å blåse, og de ropte: Sverd for Herren og for Gideon!
10Da sendte forsamlingen tolv tusen tapre menn og bød dem: Gå og slå innbyggerne i Jabesj i Gilead med sverdets egg, også kvinner og barn.
17— han som kjempet for dere, satte livet sitt på spill og berget dere fra Midjans hånd —
36Gideon sa til Gud: Dersom du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
28Slik ble Midjan ydmyket for Israels barn, og de våget ikke lenger å løfte hodet. Landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
9Da sa han: Still deg over meg og drep meg, for dødsangsten har grepet meg, selv om livet ennå er i meg.
10Så stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
54Straks ropte han på våpenbæreren sin og sa: «Trekk sverdet ditt og drep meg, så de ikke skal si om meg: En kvinne drepte ham.» Så stakk den unge mannen ham, og han døde.
17Han sa til dem: Se på meg og gjør som jeg gjør. Se, når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg gjør.
18Når jeg blåser i hornet, jeg og alle som er med meg, skal også dere blåse i hornene rundt hele leiren og rope: For Herren og for Gideon!
29De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? De undersøkte og lette, og de sa: Gideon, Joas’ sønn, har gjort dette.
25De grep de to lederne i Midjan, Oreb og Se’eb. De drepte Oreb ved Orebklippen, og Se’eb drepte de ved Se’ebs vinpresse. Så forfulgte de Midjan, og hodene til Oreb og Se’eb brakte de til Gideon fra den andre siden av Jordan.
9Samme natt sa Herren til ham: Stå opp, gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
7Da sa Herren til Gideon: Med de tre hundre mennene som slikket, vil jeg frelse dere, og jeg vil overgi Midjan i din hånd. Alt det andre folket kan gå, hver til sitt sted.
33Hele Midjan og Amalek og folket fra Østen samlet seg, de gikk over og slo leir i Jisre’el-dalen.
33Men Saul sa til David: «Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe med ham. Du er bare en gutt, og han har vært kriger fra sin ungdom.»
32Gideon, Joasjs sønn, døde i høy alder og ble gravlagt i sin far Joasjs grav i Ofra, Abiesritterens by.
27Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Spenn hver sitt sverd ved hoften. Gå fram og tilbake fra port til port i leiren, og hver skal drepe sin bror, sin venn og sin nærmeste.
3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og gikk mot ammonittene. Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?
13Når Herren din Gud gir den i din hånd, skal du slå alle mennene der med sverd.
23Men Herren sa til ham: Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø.