Dommernes bok 3:11

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Landet hadde ro i førti år. Så døde Otniel, Kenas' sønn.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 3:30 : 30 Slik ble Moab den dagen underlagt Israels hånd, og landet hadde ro i åtti år.
  • Dom 5:31 : 31 Slik må alle dine fiender gå til grunne, Herre! Men de som elsker ham, være som solen når den går ut i sin kraft. Og landet hadde ro i førti år.
  • Dom 8:28 : 28 Slik ble Midjan ydmyket for Israels barn, og de våget ikke lenger å løfte hodet. Landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
  • Jos 11:23 : 23 Så tok Josva hele landet, slik Herren hadde talt til Moses. Josva ga det til Israel som arv, etter deres inndelinger, stamme for stamme. Og landet fikk ro fra krig.
  • Est 9:22 : 22 slik som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og den måneden som ble forvandlet for dem fra sorg til glede og fra sørgedag til en god dag, så de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, sende matgaver til hverandre og gaver til de fattige.
  • Jos 15:17 : 17 Otniel, Kenas’ sønn, Kalebs bror, inntok den; da ga han ham sin datter Aksa til kone.
  • Dom 3:9 : 9 Da ropte israelittene til Herren, og Herren reiste opp en redningsmann for dem: Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror. Han frelste dem.
  • 1 Krøn 4:13 : 13 Kenas’ sønner: Otniel og Seraja. Otniels sønner: Hatat.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 74%

    30Slik ble Moab den dagen underlagt Israels hånd, og landet hadde ro i åtti år.

    31Etter ham kom Sjamgar, sønn av Anat. Han slo seks hundre filistere med en oksepigg, og også han berget Israel.

  • 74%

    8Da ble Herrens vrede tent mot Israel. Han ga dem i hendene på Kusjan-Risjatajim, kongen i Aram-Naharajim, og israelittene tjente Kusjan-Risjatajim i åtte år.

    9Da ropte israelittene til Herren, og Herren reiste opp en redningsmann for dem: Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror. Han frelste dem.

    10Da kom Herrens ånd over ham, og han dømte Israel. Han dro ut til krig, og Herren overga Kusjan-Risjatajim, kongen i Aram, i hans hånd, og hans hånd fikk overtaket over Kusjan-Risjatajim.

  • 28Slik ble Midjan ydmyket for Israels barn, og de våget ikke lenger å løfte hodet. Landet hadde ro i førti år i Gideons dager.

  • 13Kenas’ sønner: Otniel og Seraja. Otniels sønner: Hatat.

  • 1En lang tid etter at Herren hadde gitt Israel ro fra alle fiendene rundt omkring, var Josva blitt gammel og kommet langt opp i årene.

  • 14Israelittene tjente Eglon, kongen av Moab, i atten år.

  • 23Så tok Josva hele landet, slik Herren hadde talt til Moses. Josva ga det til Israel som arv, etter deres inndelinger, stamme for stamme. Og landet fikk ro fra krig.

  • 31Slik må alle dine fiender gå til grunne, Herre! Men de som elsker ham, være som solen når den går ut i sin kraft. Og landet hadde ro i førti år.

  • 13Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror, inntok byen. Da ga han ham sin datter Aksa til kone.

  • 1Da Ehud var død, gjorde israelittene igjen det som var ondt i Herrens øyne.

  • 17Otniel, Kenas’ sønn, Kalebs bror, inntok den; da ga han ham sin datter Aksa til kone.

  • 12Israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. Da styrket Herren Eglon, kongen av Moab, mot Israel, fordi de hadde gjort det som var ondt i Herrens øyne.

  • 14Tiden vi dro fra Kadesj-Barnea til vi krysset Sered-bekken, var trettiåtte år, til hele generasjonen av stridsmenn var borte fra leirens midte, slik Herren hadde sverget dem.

  • 6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene som var dratt ut av Egypt, var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem få se landet som han hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter av melk og honning.

  • 65For Herren hadde sagt om dem: De skal dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

  • 36uten Kaleb, Jefunnes sønn; han skal få se det. Til ham vil jeg gi det landet han har trått på, og til sønnene hans, fordi han helhjertet fulgte Herren.

  • 66%

    13Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.

    14Derfor ble Hebron Kalebs, Jefunnes sønn, kenisitten, til arv, til denne dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud.

    15Hebron het tidligere Kirjat-Arba; Arba var den største mannen blant Anakittene. Og landet fikk ro fra krig.

  • 38Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, ble i live av de mennene som hadde gått for å speide landet.

  • 32Gideon, Joasjs sønn, døde i høy alder og ble gravlagt i sin far Joasjs grav i Ofra, Abiesritterens by.

  • 14Alle Kenans leveår ble 910 år, og han døde.

  • 1Israels barn fortsatte å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem i filisternes hånd i førti år.

  • 30Josjafats kongedømme hadde fred, og hans Gud gav ham ro på alle kanter.

  • 11Etter ham dømte Elon, zebulonitten, Israel. Han dømte Israel i ti år.

  • 66%

    6Da trådte mennene fra Juda-stammen fram for Josva i Gilgal. Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet det ordet Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.

    7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å speide ut landet. Jeg kom tilbake med et svar etter mitt hjertes overbevisning.

  • 8Så døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, hundre og ti år gammel.

  • 3Etter ham stod Jair fra Gilead frem; han dømte Israel i tjueto år.

  • 20Han dømte Israel i filisternes dager i tjue år.

  • 1Josva var gammel, kommet langt opp i årene. Herren sa til ham: Du er blitt gammel, langt oppe i årene, og landet har ennå svært mye igjen som skal tas i eie.

  • 44Herren gav dem ro på alle kanter, slik han hadde sverget fedrene deres. Ingen av alle deres fiender kunne stå dem imot; alle fiendene gav Herren i deres hånd.

  • 7Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta gileaditten, og han ble gravlagt i en av Gileads byer.

  • 20De ga Kaleb Hebron, slik Moses hadde sagt. Han drev derfra bort de tre Anak-sønnene.

  • 65%

    12uten Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de fulgte Herren fullt og helt.

    13Så ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele slekten var til ende, den som gjorde det onde i Herrens øyne.

  • 18I om lag førti år bar han over med dem i ørkenen.

  • 29Etter disse hendelsene døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, hundre og ti år gammel.

  • 14Han hadde førti sønner og tretti sønnesønner, som red på sytti eselfoler. Han dømte Israel i åtte år.

  • 23Slik ydmyket Gud den dagen Jabin, kongen i Kanaan, for israelittene.