4 Mosebok 14:38

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, ble i live av de mennene som hadde gått for å speide landet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 26:65 : 65 For Herren hadde sagt om dem: De skal dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
  • Jos 14:6-9 : 6 Da trådte mennene fra Juda-stammen fram for Josva i Gilgal. Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet det ordet Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea. 7 Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å speide ut landet. Jeg kom tilbake med et svar etter mitt hjertes overbevisning. 8 Men mine brødre som dro opp sammen med meg, gjorde folket motløst; jeg derimot fulgte Herren min Gud helhjertet. 9 Den dagen sverget Moses og sa: Sannelig, landet som din fot trådte på, skal være din og dine sønners arv til evig tid, fordi du har fulgt Herren min Gud helhjertet. 10 Og nå, se, Herren har holdt meg i live, slik han sa. Det er førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, den gangen Israel vandret i ørkenen. Og nå, se, i dag er jeg åttifem år gammel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    36De mennene som Moses hadde sendt for å speide landet, og som kom tilbake og fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å spre et ondt rykte om landet,

    37de mennene som hadde ført ut et ondt rykte om landet, døde av en plage for Herrens åsyn.

  • 65For Herren hadde sagt om dem: De skal dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

  • 79%

    11Ingen av de mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte ikke trofast etter meg,

    12uten Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de fulgte Herren fullt og helt.

  • 76%

    35Ingen av mennene i denne onde generasjonen skal få se det gode landet som jeg med ed sverget å gi fedrene deres,

    36uten Kaleb, Jefunnes sønn; han skal få se det. Til ham vil jeg gi det landet han har trått på, og til sønnene hans, fordi han helhjertet fulgte Herren.

  • 75%

    29I denne ørkenen skal likene deres falle, alle dere som ble mønstret, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.

    30Dere skal sannelig ikke komme inn i det landet som jeg med løftet hånd svor å la dere bo i – unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.

    31Men de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn; de skal få lære å kjenne landet som dere har foraktet.

  • 75%

    6Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som hadde vært blant dem som speidet ut landet, rev klærne sine.

    7De sa til hele Israels menighet: Landet som vi dro gjennom for å speide det ut, er et overmåte godt land.

  • 75%

    5Slik Herren hadde befalt Moses, gjorde israelittene, og de delte landet.

    6Da trådte mennene fra Juda-stammen fram for Josva i Gilgal. Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet det ordet Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.

    7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å speide ut landet. Jeg kom tilbake med et svar etter mitt hjertes overbevisning.

    8Men mine brødre som dro opp sammen med meg, gjorde folket motløst; jeg derimot fulgte Herren min Gud helhjertet.

  • 39Da Moses hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, sørget folket svært.

  • 72%

    10Og nå, se, Herren har holdt meg i live, slik han sa. Det er førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, den gangen Israel vandret i ørkenen. Og nå, se, i dag er jeg åttifem år gammel.

    11Jeg er fremdeles i dag like sterk som den dagen Moses sendte meg ut. Min kraft den gang er som min kraft nå, til krig og til å gå ut og komme inn.

  • 19For Judas stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.

  • 1Josva var gammel, kommet langt opp i årene. Herren sa til ham: Du er blitt gammel, langt oppe i årene, og landet har ennå svært mye igjen som skal tas i eie.

  • Dom 2:7-8
    2 vers
    71%

    7Folket tjente Herren så lenge Josva levde, og alle de eldste som levde lenge etter Josva, de som hadde sett alt det store Herren hadde gjort for Israel.

    8Så døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, hundre og ti år gammel.

  • 24Men min tjener Kaleb – fordi det var en annen ånd i ham, og han fulgte meg helhjertet – ham vil jeg føre inn i landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.

  • 23Deretter vendte de to mennene tilbake; de kom ned fra fjellene, krysset over og gikk til Josva, Nuns sønn. De fortalte ham alt som hadde hendt dem.

  • 14Tiden vi dro fra Kadesj-Barnea til vi krysset Sered-bekken, var trettiåtte år, til hele generasjonen av stridsmenn var borte fra leirens midte, slik Herren hadde sverget dem.

  • 70%

    13Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.

    14Derfor ble Hebron Kalebs, Jefunnes sønn, kenisitten, til arv, til denne dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud.

  • 38Josva, Nuns sønn, han som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel ta det i eie.

  • 16Dette er navnene på mennene Moses sendte for å speide i landet. Moses ga Hosea, Nuns sønn, navnet Josva.

  • 6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene som var dratt ut av Egypt, var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem få se landet som han hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter av melk og honning.

  • 6Fra Judas stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.

  • 29Etter disse hendelsene døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, hundre og ti år gammel.

  • 17Dette er navnene på mennene som skal fordele landet til dere: Elasar, presten, og Josva, Nuns sønn.

  • 1Dette er de områdene som israelittene tok i eie i Kanaans land, de som presten Eleasar, Josva, Nuns sønn, og overhodene for fedrenes slekter i Israels stammer fordelte som arv til israelittene.

  • 4Men dere som holdt dere til Herren deres Gud, er alle i live i dag.

  • 25Etter førti dager vendte de tilbake fra å ha speidet i landet.

  • 2Moses, min tjener, er død. Reis deg! Gå over denne Jordan, du og hele dette folket, til landet som jeg gir dem, Israels barn.

  • 14Kaleb drev bort Anakittenes tre sønner derfra: Sjesjaj, Ahiman og Talmai, Anaks etterkommere.

  • 30Da fikk Kaleb folket til å tie for Moses og sa: La oss dra opp med det samme og ta landet i eie, for vi skal helt sikkert makte det.

  • 21skal heller ikke jeg lenger drive noen bort for dem av de folkene som sto igjen etter Josva da han døde.

  • 32De spredte et ondt rykte blant israelittene om landet de hadde speidet ut, og sa: Landet som vi dro gjennom for å speide det ut, er et land som eter sine innbyggere, og alle menneskene vi så der, var menn av stor vekst.

  • 11Men Korahs sønner døde ikke.

  • 31Israel tjente Herren så lenge Josva levde, og så lenge de eldste levde, de som levde lenge etter Josva og som kjente alle de gjerninger Herren hadde gjort for Israel.