4 Mosebok 26:11
Men Korahs sønner døde ikke.
Men Korahs sønner døde ikke.
Men Koras sønner døde ikke.
Men Koras sønner døde ikke.
Men Korahs barn døde ikke.
Men Korahs sønner døde ikke.
Men Korahs barn døde ikke.
Likevel døde ikke Korahs barn.
Men Koras sønner døde ikke.
Korahs sønner døde ikke.
Men Korahs barn døde ikke.
Imidlertid døde ikke Koras barn.
Men Korahs barn døde ikke.
Men Korahs sønner døde ikke.
However, the sons of Korah did not die.
Men Korahs sønner døde ikke.
Men Korahs Børn de døde ikke.
Notwithstanding the children of Korah died not.
Men Korahs barn døde ikke.
Yet the children of Korah did not die.
Notwithstanding the children of Korah died not.
Likevel døde ikke Korahs sønner.
Men Korahs sønner døde ikke.
Men Korahs sønner døde ikke.
Men døden tok ikke Korahs sønner.
Notwithstondynge the childern of Corah dyed not.
But the children of Corah dyed not.
Notwithstanding, all the sonnes of Korah dyed not.
Notwithstanding, the chyldren of Corah dyed not.
Notwithstanding the children of Korah died not.
Notwithstanding, the sons of Korah didn't die.
and the sons of Korah died not.
Notwithstanding, the sons of Korah died not.
Notwithstanding, the sons of Korah died not.
But death did not overtake the sons of Korah.
Notwithstanding, the sons of Korah didn't die.
But the descendants of Korah did not die.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Eliabs sønner var Nemuel, Datan og Abiram. Det var de samme Datan og Abiram – de utvalgte i forsamlingen – som satte seg opp mot Moses og Aron i Korahs flokk da de gjorde opprør mot Herren.
10Jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da forsamlingen omkom, da ilden fortærte de 250 mennene. De ble til et tegn.
3Vår far døde i ørkenen. Han var ikke blant dem som samlet seg mot Herren i Koras flokk; han døde for sin egen synd, og han hadde ingen sønner.
31Med det samme han var ferdig med å si dette, revnet jorden under dem.
32Jorden åpnet gapet sitt og slukte dem og husene deres, alle som hørte Kora til, og all deres eiendom.
33De fór levende ned i dødsriket, de og alt som var deres. Jorden lukket seg over dem, og de gikk til grunne midt i forsamlingen.
26Han sa til forsamlingen: «Gå bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir revet med på grunn av alle deres synder.»
27Så trakk de seg bort fra Kora, Datan og Abirams telt rundt omkring. Datan og Abiram kom ut og sto ved inngangen til teltene sine sammen med konene, sønnene og de små barna.
1Kora, sønn av Jishar, sønn av Kahat, sønn av Levi, tok med seg Datan og Abiram, Eliabs sønner, og On, sønn av Pelet, av Rubens slekt.
61Men Nadab og Abihu døde da de bar fram fremmed ild for Herren.
62De som ble talt av dem, var 23 000, alle menn fra én måned og oppover. De ble ikke talt med blant israelittene, for det ble ikke gitt dem noen arv blant Israels sønner.
64Blant disse var det ikke en eneste mann av dem som Moses og presten Aron hadde registrert da de telte israelittene i ørkenen Sinai.
65For Herren hadde sagt om dem: De skal dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
6og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben, da jorden åpnet sin munn og slukte dem, sammen med husene deres, teltene deres og alt som hørte dem til, midt blant hele Israel.
1Nadab og Abihu, Arons sønner, tok hver sin ildpanne, la ild i dem og la røkelse på. Så bar de fram fremmed ild for Herrens ansikt, som han ikke hadde befalt dem.
2Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.
24Korahs sønner: Assir, Elkana og Abiasaf. Dette var korahittenes slekter.
1Dette var avdelingene for Arons sønner: Arons sønner var Nadab og Abihu, Elasar og Itamar.
2Nadab og Abihu døde før sin far; de hadde ingen sønner. Elasar og Itamar gjorde prestetjeneste.
8Moses sa til Kora: «Hør nå, Levis sønner!»
37de mennene som hadde ført ut et ondt rykte om landet, døde av en plage for Herrens åsyn.
38Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, ble i live av de mennene som hadde gått for å speide landet.
4Men Nadab og Abihu døde for Herrens ansikt da de bar fram fremmed ild for Herren i Sinai-ørkenen; de hadde ingen sønner. Elasar og Itamar gjorde prestetjeneste i nærvær av sin far Aron.
23Herren talte til Moses og sa:
24«Si til forsamlingen: Trekk dere bort fra området rundt teltene til Kora, Datan og Abiram!»
37Merajot, hans sønn; Amarja, hans sønn; Ahitub, hans sønn;
16Moses sa til Kora: «Du og hele flokken din, still dere fram for Herren i morgen – du, de og Aron.»
21Jishars sønner: Korah, Nefeg og Sikri.
19Kora samlet hele forsamlingen mot dem ved inngangen til telthelligdommen. Da viste Herrens herlighet seg for hele forsamlingen.
20Herren talte til Moses og Aron og sa:
17Jorden åpnet seg og slukte Datan; den dekket over Abirams forsamling.
20Men de må ikke komme inn for å se de hellige gjenstandene når de blir pakket inn; ellers dør de.
22sønn av Tahat, sønn av Assir, sønn av Ebjasaf, sønn av Korah,
18La ikke Kehatittenes slekt bli utryddet fra blant levittene.
16Fedre skal ikke dø for barna, og barn skal ikke dø for fedrene; hver skal dø for sin egen synd.
1Herren talte til Moses etter at de to sønnene til Aron var døde; de hadde trådt fram for Herren og døde.
19Judas sønner var Er og Onan. Men Er og Onan døde i Kanaan.
17De døde priser ikke Herren, heller ikke noen av dem som går ned i stillheten.
14De døde skal ikke leve, skyggeåndene skal ikke stå opp. Derfor har du straffet og utryddet dem, du har utslettet hvert minne om dem.
11Levis sønner: Gershon, Kehat og Merari.
6Gjør dette: Ta dere røkelseskar, Kora og hele flokken din,
12Moses sendte bud for å kalle på Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: «Vi kommer ikke!»
17Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle om Herrens gjerninger.
18Herren har straffet meg hardt, men han overga meg ikke til døden.
22Israelittene skal ikke lenger komme nær telthelligdommen og pådra seg synd og dø.