4 Mosebok 26:10
Jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da forsamlingen omkom, da ilden fortærte de 250 mennene. De ble til et tegn.
Jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da forsamlingen omkom, da ilden fortærte de 250 mennene. De ble til et tegn.
Jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Kora, da den flokken gikk til grunne, og 250 menn ble fortært av ild. De ble et tegn.
Da åpnet jorden sitt gap og slukte dem, sammen med Kora, da flokken omkom; ilden fortærte de to hundre og femti mennene, og de ble til et varsel.
Og jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da den flokken døde og ilden fortærte to hundre og femti menn. Og de ble et advarselstegn.
Jorden åpnet seg og slukte dem sammen med Korah, da menigheten led, og 250 menn omkom av ilden, som ble et tegn.
Og jorden åpnet sin munn og oppslukte dem sammen med Korah, da følget døde, da ilden fortærte to hundre og femti menn, og de ble et tegn.
Jorden åpnet seg og slukte dem sammen med Korah, da dette selskapet døde, og ilden fortærte 250 menn; de ble et tegn.
Jorden åpnet sin munn og slukte dem og Kora, da denne gruppen omkom og ilden fortærte 250 menn, som ble et tegn.
Og jorden åpnet sin munn og slukte dem; Korah døde sammen med menigheten da ilden fortærte de 250 menn og de ble til et tegn.
Og jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da den flokken døde, da ilden fortærte to hundre og femti menn: og de ble et tegn.
Og jorden åpnet sin munn og svelget dem sammen med Kora, da den gruppen gikk til grunne, idet ild fortærte 250 menn; og det ble et varsel.
Og jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da den flokken døde, da ilden fortærte to hundre og femti menn: og de ble et tegn.
Jorden åpnet sin munn og oppslukte dem sammen med Korah, da flokken døde og 250 menn ble fortært av ilden, og slik ble de til et advarselstegn.
The earth opened its mouth and swallowed them, along with Korah, when that assembly died, as the fire consumed 250 men, serving as a warning sign.
Jorden åpnet seg og slukte dem sammen med Korah, da mennene samlet seg mot Herren og ble fortært av ild, to hundre og femti menn. De ble et tegn.
Og Jorden oplod sin Mund og opslugte dem og Korah, der det Selskab døde, der Ilden fortærede to hundrede og halvtredsindstyve Mænd, og de bleve til et Tegn.
And the earth opened her mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died, what time the fire devoured two hundred and fifty men: and they became a sign.
Og jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da denne flokken døde, da ilden fortærte to hundre og femti menn, som ble et tegn.
And the earth opened its mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died, when the fire devoured two hundred and fifty men: and they became a sign.
And the earth opened her mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died, what time the fire devoured two hundred and fifty men: and they became a sign.
og jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da hele opprørsselskapet døde; da ilden fortærte to hundre femti mennesker, og de ble et tegn.
Jorden åpnet munnen og slukte dem og Korah da deres menighet døde, da ilden fortærte de to hundre og femti menn, og de ble et tegn.
og jorden åpnet munnen og slukte dem sammen med Korah, da deres følge døde, mens ilden fortærte to hundre og femti menn, og de ble et tegn.
Og de gikk ned i jordens åpne gap, sammen med Korah, da døden tok dem og hele deres flokk; på den tiden ble to hundre og femti menn brent i ilden, og de ble et tegn.
And the erth opened hir mouth ad swalowed the and Corah also when the multitude dyed what tyme the fyre consumed.ij. hundred and fiftie men and they became a signe:
& the earth opened hir mouth, and swalowed the wt Corah, wha the copany dyed, what tyme as the fyre consumed two hundreth & fiftye men, & they became a toke.
And the earth opened her mouth, and swalowed them vp with Korah, when the Congregation died, what time the fire consumed, two hundreth and fiftie men, who were for a signe.
And the earth opened her mouth, & swalowed them vp: Corah also was in the death of that multitude, what tyme the fire consumed two hundred and fiftie men: and they became a signe.
And the earth opened her mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died, what time the fire devoured two hundred and fifty men: and they became a sign.
and the earth opened its mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died; what time the fire devoured two hundred fifty men, and they became a sign.
and the earth openeth her mouth, and swalloweth them and Korah, in the death of the company, in the fire consuming the two hundred and fifty men, and they become a sign;
and the earth opened its mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died; what time the fire devoured two hundred and fifty men, and they became a sign.
and the earth opened its mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died; what time the fire devoured two hundred and fifty men, and they became a sign.
And they went down into the open mouth of the earth, together with Korah, when death overtook him and all his band; at the time when two hundred and fifty men were burned in the fire, and they became a sign.
and the earth opened its mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died; what time the fire devoured two hundred fifty men, and they became a sign.
The earth opened its mouth and swallowed them and Korah at the time that company died, when the fire consumed 250 men. So they became a warning.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Men hvis Herren gjør noe nytt, og jorden åpner gapet sitt og sluker dem og alt som er deres, så de farer levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren.»
31Med det samme han var ferdig med å si dette, revnet jorden under dem.
32Jorden åpnet gapet sitt og slukte dem og husene deres, alle som hørte Kora til, og all deres eiendom.
33De fór levende ned i dødsriket, de og alt som var deres. Jorden lukket seg over dem, og de gikk til grunne midt i forsamlingen.
34Alle israelittene som sto rundt dem, flyktet ved skriket deres og sa: «Så ikke jorden også sluker oss!»
35En ild gikk ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som bar fram røkelsen.
16De misunte Moses i leiren og Aron, Herrens hellige.
17Jorden åpnet seg og slukte Datan; den dekket over Abirams forsamling.
18Det brant en ild i deres forsamling; en flamme fortærte de onde.
6og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben, da jorden åpnet sin munn og slukte dem, sammen med husene deres, teltene deres og alt som hørte dem til, midt blant hele Israel.
9Eliabs sønner var Nemuel, Datan og Abiram. Det var de samme Datan og Abiram – de utvalgte i forsamlingen – som satte seg opp mot Moses og Aron i Korahs flokk da de gjorde opprør mot Herren.
11Men Korahs sønner døde ikke.
23Herren talte til Moses og sa:
24«Si til forsamlingen: Trekk dere bort fra området rundt teltene til Kora, Datan og Abiram!»
25Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.
26Han sa til forsamlingen: «Gå bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir revet med på grunn av alle deres synder.»
27Så trakk de seg bort fra Kora, Datan og Abirams telt rundt omkring. Datan og Abiram kom ut og sto ved inngangen til teltene sine sammen med konene, sønnene og de små barna.
2Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.
16Moses sa til Kora: «Du og hele flokken din, still dere fram for Herren i morgen – du, de og Aron.»
17Hver og en skal ta sitt røkelseskar, dere skal legge røkelse på dem og bære dem fram for Herren: hver mann sitt røkelseskar, to hundre og femti røkelseskar; også du og Aron, hver med sitt røkelseskar.
18De tok hver sitt røkelseskar, la ild i dem og la røkelse på dem. Så stilte de seg ved inngangen til telthelligdommen sammen med Moses og Aron.
19Kora samlet hele forsamlingen mot dem ved inngangen til telthelligdommen. Da viste Herrens herlighet seg for hele forsamlingen.
20Herren talte til Moses og Aron og sa:
21«Skil dere ut fra denne forsamlingen, så vil jeg gjøre ende på dem i et øyeblikk.»
1Kora, sønn av Jishar, sønn av Kahat, sønn av Levi, tok med seg Datan og Abiram, Eliabs sønner, og On, sønn av Pelet, av Rubens slekt.
2De reiste seg mot Moses sammen med 250 menn av Israels barn, høvdinger i forsamlingen, innkalte til møtet, menn av anseelse.
6Gjør dette: Ta dere røkelseskar, Kora og hele flokken din,
3Vår far døde i ørkenen. Han var ikke blant dem som samlet seg mot Herren i Koras flokk; han døde for sin egen synd, og han hadde ingen sønner.
37de mennene som hadde ført ut et ondt rykte om landet, døde av en plage for Herrens åsyn.
12Du rakte ut din høyre hånd; jorden slukte dem.
8Moses sa til Kora: «Hør nå, Levis sønner!»
61Men Nadab og Abihu døde da de bar fram fremmed ild for Herren.
16Se, det var de som etter Bileams råd førte israelittene til troløshet mot Herren i saken med Peor, så plagen kom over Herrens menighet.
9De som døde i pesten, var tjuefire tusen.
10Herren sa til Moses:
33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før de hadde tygget ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en meget hard plage.
1Folket begynte å klage, og Herren hørte det. Da flammet hans vrede opp, og en ild fra Herren brant blant dem og fortærte ytterkanten av leiren.
3da hadde de slukt oss levende, da deres vrede brant mot oss.
11Ve dem! For de har gått Kains vei, de har kastet seg ut i Bileams villfarelse for lønn, og de gikk til grunne i Koras opprør.
12«Vi sluker dem levende som dødsriket, hele og uskadde, lik dem som går ned i graven.»
6Da sendte Herren serafslanger blant folket; de bet folket, og mange israelitter døde.
10Gjør med dem som med Midjan, som med Sisera og Jabin ved bekken Kisjon;
10Da sa hele menigheten at de skulle steine dem. Men Herrens herlighet viste seg i møteteltet for alle Israels barn.
4Da Moses hørte det, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden.