5 Mosebok 24:16
Fedre skal ikke dø for barna, og barn skal ikke dø for fedrene; hver skal dø for sin egen synd.
Fedre skal ikke dø for barna, og barn skal ikke dø for fedrene; hver skal dø for sin egen synd.
Fedre skal ikke dø for barna, og barn skal ikke dø for fedrene. Enhver skal dø for sin egen synd.
Fedre skal ikke dømmes til døden for sine sønner, og sønner skal ikke dømmes til døden for sine fedre. Hver skal dø for sin egen synd.
Fedrene skal ikke dø for barna, og barna skal ikke dø for fedrene. Enhver skal dø for sin egen synd.
Fedre skal ikke dø for barns skyld, og barn skal ikke dø for fedres skyld. Enhver skal dø for sin egen synd.
Fedre skal ikke dø for sine barn, og barn skal ikke dø for sine fedre; enhver skal dø for sin egen synd.
Fedrene skal ikke bli drept for barna, og barna skal ikke bli drept for fedrene; hver mann skal bli drept for sin egen synd.
Foreldre skal ikke dø for sine barns synder, og barn skal ikke dø for sine foreldres synder. Hver skal dø for sin egen synd.
Fedre skal ikke dø for sine barns synder, og barna skal ikke dø for fedrenes synder. Hver mann skal dø for sin egen synd.
Fedrene skal ikke dø for barnas skyld, og barna skal ikke dø for fedrenes skyld. Hver skal dø for sin egen synd.
Fædrene skal ikke straffes med døden for sine barn, og barna skal ikke straffes med døden for sine fedre; hver enkelt skal dø for sin egen synd.
Fedrene skal ikke dø for barnas skyld, og barna skal ikke dø for fedrenes skyld. Hver skal dø for sin egen synd.
Fedre skal ikke dø for sine sønner, og sønner skal ikke dø for sine fedre. Hver skal dø for sin egen synd.
Parents are not to be put to death for their children, nor children put to death for their parents; each will die for their own sin.
Foreldre skal ikke dø for sine barns synder, og barn skal ikke dø for sine foreldres synder. Hver skal dø for sin egen synd.
Forældre skulle ikke dødes for Børn, og Børn skulle ikke dødes for Forældrene; de skulle dødes, hver for sin Synd.
The fathers shall not be put to ath for the children, neither shall the children be put to ath for the fathers: every man shall be put to ath for his own sin.
Fedre skal ikke dømmes til døden for barna, og barn skal ikke dømmes til døden for fedrene. Hver person skal dømmes til døden for sin egen synd.
The fathers shall not be put to death for the children, nor shall the children be put to death for the fathers: every man shall be put to death for his own sin.
The fathers shall not be put to death for the children, neither shall the children be put to death for the fathers: every man shall be put to death for his own sin.
Fedre skal ikke bli henrettet for barna, og heller ikke barna bli henrettet for fedrene; enhver skal dø for sin egen synd.
Fedre skal ikke dø for sine sønners synder, og sønner skal ikke dø for sine fedres synder. Hver skal dø for sin egen synd.
Fedrene skal ikke dø for barnas synder, heller ikke barna for fedrenes synder: hver skal dø for sin egen synd.
Fedre skal ikke lide døden for sine barn eller barna for sine fedre: hver mann skal lide døden for sin egen synd.
The fathers shal not dye for the childern nor the childern for the fathers: but euery ma shall dye for his awne synne.
The fathers shal not dye for the children, ner the childre for the fathers, but euery one shal dye for his awne synne.
The fathers shall not be put to death for the children, nor the children put to death for the fathers, but euery man shalbe put to death for his owne sinne.
The fathers shall not be put to death for the chyldren, nor the chyldren for the fathers: but euery man shalbe put to death for his owne sinne.
The fathers shall not be put to death for the children, neither shall the children be put to death for the fathers: every man shall be put to death for his own sin.
The fathers shall not be put to death for the children, neither shall the children be put to death for the fathers: every man shall be put to death for his own sin.
`Fathers are not put to death for sons, and sons are not put to death for fathers -- each for his own sin, they are put to death.
The fathers shall not be put to death for the children, neither shall the children be put to death for the fathers: every man shall be put to death for his own sin.
The fathers shall not be put to death for the children, neither shall the children be put to death for the fathers: every man shall be put to death for his own sin.
Fathers are not to be put to death for their children or children for their fathers: every man is to be put to death for the sin which he himself has done.
The fathers shall not be put to death for the children, neither shall the children be put to death for the fathers: every man shall be put to death for his own sin.
Fathers must not be put to death for what their children do, nor children for what their fathers do; each must be put to death for his own sin.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Men barna deres drepte han ikke, for det står skrevet i Moseloven, i boken som Herren har befalt: Fedre skal ikke drepes for sine barns skyld, og barn skal ikke drepes for sine fedres skyld; hver skal dø for sin egen synd.
17Han holder sin hånd borte fra å skade den fattige, han låner ikke mot rente og tar ikke åger; han gjør etter mine dommer og følger mine forskrifter. Han skal ikke dø for sin fars skyld; han skal sannelig leve.
18Hans far derimot – fordi han undertrykte grovt, begikk ran mot sin landsmann og gjorde det som ikke er godt blant sitt folk – se, han døde i sin skyld.
19Og dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens skyld? Sønnen har jo gjort rett og rettferd, han har holdt alle mine forskrifter og handlet etter dem. Han skal sannelig leve.
20Den som synder, skal dø. Sønnen skal ikke bære farens skyld, og faren skal ikke bære sønnens skyld. Den rettferdiges rettferd skal være over ham, og den urettferdiges skyld skal være over ham.
6Men sønnene til drapsmennene henrettet han ikke, slik det står skrevet i Mose lovbok, som Herren har befalt: «Fedre skal ikke dø for sønner, og sønner skal ikke dø for fedre. Hver skal dø for sin egen synd.»
13han låner mot rente og tar åger – skulle han få leve? Nei, han skal ikke leve! Fordi han har gjort alle disse avskyelige tingene, skal han sannelig dø. Hans blod skal komme over ham.
14Men se, han får en sønn som ser alle de syndene faren gjorde; han ser det og gjør ikke det samme.
29I de dagene skal de ikke lenger si: «Fedrene spiste sure druer, og barnas tenner ble satt på kant.»
30Nei, hver skal dø for sin egen skyld; den som spiser sure druer, hans tenner skal bli satt på kant.
9Hver og en som forbanner sin far eller sin mor, skal dø; han har forbannet sin far og sin mor. Hans blod kommer over ham.
17Du skal ikke fordreie retten for innflytteren eller den farløse, og du skal ikke ta en enkes klær i pant.
3Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
4Se, alle mennesker tilhører meg; både farens liv og sønnens liv er mine. Den som synder, skal dø.
17Den som dreper et menneske, skal dø.
15Den som slår sin far eller sin mor, skal dødsstraffes.
21Gjør klar slakteplass for hans sønner for fedrenes skyld, så de ikke reiser seg og tar landet i eie og fyller jorden med byer.
7Våre fedre syndet og er ikke mer; vi bærer deres skyld.
24Hvis du låner penger til mitt folk, til den fattige hos deg, skal du ikke opptre som en kreditor mot ham. Dere skal ikke ta renter av ham.
11En mann som ligger med sin fars kone, har blottet sin fars nakenhet. Begge skal dø; deres blod kommer over dem.
3For så sier Herren om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem og fedrene som avler dem i dette landet:
17Den som forbanner sin far eller sin mor, skal dødsstraffes.
7Det skal ikke brytes brød for dem i sorg for å trøste noen over en død, og de skal ikke skjenke dem trøstens beger for far eller mor.
12Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn. Barn skal reise seg mot foreldre og drepe dem.
21Bror skal overgi bror til døden, og far sitt barn; og barn skal reise seg mot foreldre og drepe dem.
15Samme dag skal du gi ham lønnen; la ikke solen gå ned over den, for han er fattig og er avhengig av den. Ellers vil han rope til Herren mot deg, og det vil være synd for deg.
31Dere skal ikke ta løsepenger for livet til en drapsmann som er skyldig til døden; for han skal dømmes til døden.
26Når den rettferdige vender om fra sin rettferd og gjør urett og dør for det, da dør han på grunn av den uretten han har gjort.
10Derfor skal fedre spise sine sønner midt i deg, og sønner skal spise sine fedre. Jeg vil holde dom over deg, og jeg vil spre hele din rest til alle vinder.
39Og de som blir igjen blant dere, skal tæres bort i sin skyld i fiendenes land; også i fedrenes skyld skal de tæres bort sammen med dem.
4For Gud har sagt: «Hedre far og mor», og: «Den som forbanner far eller mor, skal dø.»
14Jeg knuser dem, den ene mot den andre—fedre og sønner sammen—sier Herren. Jeg vil ikke spare, ikke ha medynk og ikke vise barmhjertighet; jeg vil ikke holde meg tilbake fra å ødelegge dem.
14La hans fedres skyld bli husket for HERREN; la ikke hans mors synd bli utslettet.
24Nei, mine sønner! Det ryktet jeg hører, er ikke godt. Dere leder Herrens folk vill.
25Synder en mann mot en annen, kan Gud mekle for ham; men synder en mann mot Herren, hvem kan da gå i forbønn for ham? Men de ville ikke høre på sin fars røst, for Herren hadde besluttet å la dem dø.
22Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg straffer dem. De unge mennene skal dø for sverd, deres sønner og døtre skal dø av sult.
14Dere skal holde sabbaten, for den er hellig for dere. Den som vanhelliger den, skal dø. Hver den som gjør arbeid på den, den personen skal utryddes fra sitt folk.
6Barnebarn er de gamles krone, og barns pryd er fedrene.
22Kong Joas kom ikke i hu den godhet som Jojada hadde vist ham, men drepte sønnen hans. Da han døde, sa han: Må Herren se det og kreve det!
13Hold ikke tilbake tukt fra gutten; slår du ham med staven, dør han ikke.
22Hvis du mishandler dem og de roper til meg, vil jeg sannelig høre deres rop.
22Den gode etterlater arv til sine barnebarn, men synderens rikdom er lagt opp for den rettferdige.
15Du skal tale til israelittene og si: Hver og en som forbanner sin Gud, skal bære sin synd.
21Den som dreper et dyr, skal erstatte det; men den som dreper et menneske, skal dø.
20Og når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, og jeg legger en snublestein foran ham, skal han dø. Fordi du ikke advarte ham, skal han dø for sin synd, og hans rettferdige gjerninger som han har gjort, skal ikke bli husket. Men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
21Du skal ikke vise medlidenhet: liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot.
7«Han holder fast på miskunn mot tusener, tilgir skyld, overtredelse og synd, men lar ikke den skyldige gå ustraffet. Han lar fedrenes skyld komme over barna og barnebarna, i tredje og fjerde ledd.»
22Når en mann gjør en synd som fortjener dødsstraff, og han blir henrettet, og du henger ham på et tre,