5 Mosebok 1:35

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Ingen av mennene i denne onde generasjonen skal få se det gode landet som jeg med ed sverget å gi fedrene deres,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 95:11 : 11 Så sverget jeg i min vrede: «De skal ikke komme inn til min hvile.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    7Hvorfor vil dere ta motet fra Israels barn så de ikke går inn i landet som Herren har gitt dem?

    8Slik gjorde fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.

    9De dro opp til Eskoldalen og så landet, og de tok motet fra Israels barn, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.

    10Da ble Herrens vrede opptent den dagen, og han sverget:

    11Ingen av de mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte ikke trofast etter meg,

    12uten Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de fulgte Herren fullt og helt.

    13Så ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele slekten var til ende, den som gjorde det onde i Herrens øyne.

  • 85%

    22Ingen av de mennene som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har lyttet til min røst,

    23skal få se landet som jeg med ed lovet fedrene deres. Ingen av dem som forakter meg, skal få se det.

  • 82%

    29I denne ørkenen skal likene deres falle, alle dere som ble mønstret, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.

    30Dere skal sannelig ikke komme inn i det landet som jeg med løftet hånd svor å la dere bo i – unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.

    31Men de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn; de skal få lære å kjenne landet som dere har foraktet.

  • 82%

    36uten Kaleb, Jefunnes sønn; han skal få se det. Til ham vil jeg gi det landet han har trått på, og til sønnene hans, fordi han helhjertet fulgte Herren.

    37Også på meg ble Herren vred for deres skyld og sa: Også du skal ikke gå inn der.

  • 34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred; han sverget og sa:

  • 65For Herren hadde sagt om dem: De skal dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

  • 77%

    21Men Herren ble vred på meg for deres skyld og svor at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.

    22For jeg skal dø i dette landet; jeg går ikke over Jordan. Men dere skal gå over og ta dette gode landet i eie.

  • 6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene som var dratt ut av Egypt, var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem få se landet som han hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter av melk og honning.

  • 8Se, jeg har gitt dere landet. Gå inn og ta landet i eie, det landet som Herren med ed lovte fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.

  • 75%

    33Og sønnene deres skal være gjetere i ørkenen i førti år og bære straffen for deres utroskap, inntil likene deres er gått til grunne i ørkenen.

    34Etter tallet på de dagene dere speidet landet, førti dager – én dag for hvert år, én dag for hvert år – skal dere bære deres skyld i førti år. Da skal dere få kjenne min motstand.

    35Jeg, Herren, har talt: Sannelig, dette vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg. I denne ørkenen skal de bli til ende, og der skal de dø.

    36De mennene som Moses hadde sendt for å speide landet, og som kom tilbake og fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å spre et ondt rykte om landet,

    37de mennene som hadde ført ut et ondt rykte om landet, døde av en plage for Herrens åsyn.

  • 52Du skal se landet foran deg, men dit inn skal du ikke komme – landet som jeg gir Israels barn.

  • 4Herren sa til ham: Dette er landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob: ‘Din ætt vil jeg gi det.’ Jeg har latt deg se det med dine egne øyne, men dit skal du ikke gå over.

  • 6Vær sterk og modig, for du skal la dette folket ta landet i arv, det landet jeg med ed lovte deres fedre å gi dem.

  • 39Og de småbarna deres som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som i dag ikke kjenner godt og ondt, de skal gå inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.

  • 14Tiden vi dro fra Kadesj-Barnea til vi krysset Sered-bekken, var trettiåtte år, til hele generasjonen av stridsmenn var borte fra leirens midte, slik Herren hadde sverget dem.

  • 16«Fordi Herren ikke maktet å føre dette folket inn i landet som han hadde lovet dem med ed, har han drept dem i ørkenen.»

  • 9Den dagen sverget Moses og sa: Sannelig, landet som din fot trådte på, skal være din og dine sønners arv til evig tid, fordi du har fulgt Herren min Gud helhjertet.

  • 11Herren sa til meg: Reis deg, gå i spissen for folket, så skal de komme inn og ta landet i eie, det jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.

  • 11Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke gå inn til min hvile.

  • 15Jeg løftet i ørkenen min hånd og svor også at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land,

  • 72%

    10I førti år hadde jeg avsky for den slekten og sa: «De er et folk som farer vill i hjertet, de kjenner ikke mine veier.»

    11Så sverget jeg i min vrede: «De skal ikke komme inn til min hvile.»

  • 11Når Herren fører deg inn i kanaaneernes land, slik han har sverget for deg og dine fedre, og gir deg landet,

  • 18da kunngjør jeg dere i dag: Dere skal sannelig gå til grunne. Dere skal ikke få lange dager i det landet som dere går over Jordan for å komme inn i og ta i eie.

  • 1Herren sa til Moses: Gå, dra opp herfra, du og folket som du førte opp fra Egypt, til det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob og sa: Til dine etterkommere vil jeg gi det.

  • 26Jeg kaller i dag himmelen og jorden til vitner mot dere: Dere skal sannelig raskt gå til grunne fra landet som dere går over Jordan for å ta i eie. Dere skal ikke få lange dager der, for dere skal visselig bli utryddet.

  • 9og for at dere skal få lange dager i det landet som Herren med ed lovte fedrene deres å gi dem og deres etterkommere – et land som flyter av melk og honning.

  • 7De sa til hele Israels menighet: Landet som vi dro gjennom for å speide det ut, er et overmåte godt land.

  • 5Ikke for din rettferd og ditt hjertes oppriktighet går du inn for å ta deres land i eie. Nei, det er på grunn av ondskapen hos disse folkeslagene at Herren din Gud driver dem bort for deg, og for å stadfeste det ordet som Herren med ed ga dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.

  • 26Men Herren ble vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.

  • 17Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, dem hvis lik falt i ørkenen?

  • 11Han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, som arveloddet deres.

  • 17Da vil Herrens vrede tennes mot dere; han skal stenge himmelen, så det ikke kommer regn, og jorden ikke gir sin grøde. Dere skal snart gå til grunne i det gode landet som Herren gir dere.