Dommernes bok 11:30

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: Hvis du sannelig gir ammonittene i min hånd,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 28:20 : 20 Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud er med meg og verner meg på veien jeg går, og gir meg brød å spise og klær å ha på,
  • 1 Sam 1:11 : 11 Hun avla et løfte og sa: Herren, Allhærs Gud, hvis du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød, husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og det skal ikke komme rakekniv på hans hode.
  • Fork 5:1-2 : 1 Vær ikke hastig med munnen, og la ikke hjertet ditt skynde seg til å la et ord slippe ut for Guds ansikt. For Gud er i himmelen, og du er på jorden; derfor la dine ord være få. 2 For drømmen kommer ved mye strev, og dårens røst ved mange ord.
  • Fork 5:4-5 : 4 Det er bedre at du ikke lover enn at du lover og ikke oppfyller. 5 La ikke munnen føre deg selv til synd, og si ikke for budbæreren: «Det var en feiltakelse.» Hvorfor skulle Gud bli vred over din røst og ødelegge dine henders verk?
  • 4 Mos 30:2-9 : 2 Moses talte til lederne for Israels stammer og sa: Dette er ordet som Herren har befalt. 3 Når en mann avlegger Herren et løfte eller sverger en ed for å binde seg med et løfte, skal han ikke bryte sitt ord. Alt som går ut av hans munn, skal han gjøre. 4 Og dersom en kvinne avlegger Herren et løfte og legger bånd på seg i sin fars hus i sin ungdom, 5 og faren hennes hører om løftet og den selvpålagte forpliktelsen hun har lagt på seg, og faren tier, da skal alle hennes løfter stå ved lag, og enhver selvpålagt forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde. 6 Men dersom faren forbyr henne den dagen han hører det, skal ingen av hennes løfter eller selvpålagte forpliktelser som hun har lagt på seg, stå ved lag. Herren skal tilgi henne, for faren forbød henne. 7 Og dersom hun blir gift med en mann, og hennes løfter hviler over henne, eller det hun har uttalt med sine lepper og bundet seg med, 8 og mannen hennes hører om det samme dag og tier, da skal løftene hennes stå ved lag, og de selvpålagte forpliktelsene hun har lagt på seg, skal gjelde. 9 Men dersom mannen hennes den dagen han hører det, forbyr henne og opphever løftet hennes som hviler over henne, og det hun har uttalt med sine lepper, det som hun bandt seg med, da skal Herren tilgi henne. 10 Løftet til en enke eller en fraskilt kvinne: Alt hun har pålagt seg, skal stå ved lag for henne. 11 Og dersom hun i sin manns hus har avlagt et løfte eller ved en ed har lagt bånd på seg, 12 og mannen hennes hører om det og tier, uten å forby henne, da skal alle hennes løfter stå ved lag, og hver selvpålagt forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde. 13 Men dersom mannen hennes uttrykkelig opphever dem den dagen han hører det, skal intet av det som har gått ut av hennes lepper – verken når det gjelder hennes løfter eller det hun har lagt på seg – stå ved lag. Mannen hennes har opphevet dem, og Herren vil tilgi henne. 14 Ethvert løfte og enhver ed som binder til selvfornektelse: Mannen hennes kan stadfeste det, og mannen hennes kan oppheve det. 15 Men dersom mannen hennes forholder seg taus overfor henne dag etter dag, stadfester han alle hennes løfter eller alle de selvpålagte forpliktelsene som hviler over henne; han har stadfestet dem fordi han tidde den dagen han hørte det. 16 Men dersom han opphever dem etter at han har hørt det, skal han bære hennes skyld.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Dom 11:31-36
    6 vers
    88%

    31da skal det som kommer ut gjennom dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.

    32Så dro Jefta over mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd.

    33Han slo dem fra Aroer og helt til Minnit, tjue byer, og til Abel-Keramim, med et meget stort nederlag. Slik ble ammonittene kuet under Israel.

    34Da Jefta kom hjem til huset sitt i Mispa, se, da kom hans datter ut for å møte ham med trommer og dans. Hun var hans eneste; han hadde verken sønn eller datter foruten henne.

    35Da han fikk se henne, rev han klærne sine og sa: Akk, min datter! Du har brakt meg i kne, du er blitt blant dem som volder meg ulykke. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.

    36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg slik som det gikk ut av din munn, for Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.

  • Dom 11:27-29
    3 vers
    82%

    27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett når du går til strid mot meg. Herren, dommeren, skal dømme i dag mellom Israel og ammonittene.

    28Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.

    29Da kom Herrens ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro videre gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.

  • Dom 12:1-4
    4 vers
    81%

    1Mennene i Efraim ble kalt sammen, og de dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss, så vi kunne gå med deg? Vi brenner huset ditt ned over hodet på deg!

    2Jefta sa til dem: Jeg og folket mitt lå i hard strid med ammonittene, og jeg ropte på dere, men dere berget meg ikke fra deres hånd.

    3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og gikk mot ammonittene. Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?

    4Jefta samlet alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gilead-mennene slo Efraim, for de hadde sagt: Dere gileaditter er jo flyktninger fra Efraim og Manasse.

  • Dom 11:1-15
    15 vers
    80%

    1Jefta, gileaditten, var en tapper kriger. Han var sønn av en prostituert kvinne, og Gilead ble far til Jefta.

    2Gileads kone fødte ham sønner. Da sønnene ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke få noen arv i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.

    3Jefta flyktet for brødrene sine og slo seg ned i landet Tob. Der samlet det seg noen løse menn om Jefta, og de dro ut sammen med ham.

    4Etter en tid kom ammonittene i krig med Israel.

    5Da ammonittene gikk til angrep på Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

    6De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så kan vi kjempe mot ammonittene.

    7Men Jefta sa til de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?

    8De eldste i Gilead svarte Jefta: Derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Bli med oss og kjemp mot ammonittene; så skal du være vårt overhode over alle som bor i Gilead.

    9Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, da skal jeg være deres overhode.

    10De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss: Slik som du har sagt, skal vi gjøre.

    11Så gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til sitt overhode og sin anfører. Jefta bar fram alle sine ord for Herren i Mispa.

    12Jefta sendte sendebud til ammonittenes konge og sa: Hva har jeg med deg å gjøre siden du kommer mot meg for å føre krig i mitt land?

    13Ammonittenes konge svarte sendebudene til Jefta: Israel tok mitt land da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi det nå tilbake i fred.

    14Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge.

    15Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.

  • 4 Mos 21:2
    74%

    2Israel ga et løfte til Herren og sa: Hvis du virkelig overgir dette folket i min makt, skal jeg bannlyse byene deres.

  • Dom 6:36
    72%

    36Gideon sa til Gud: Dersom du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,

  • 4 Mos 30:2-3
    2 vers
    72%

    2Moses talte til lederne for Israels stammer og sa: Dette er ordet som Herren har befalt.

    3Når en mann avlegger Herren et løfte eller sverger en ed for å binde seg med et løfte, skal han ikke bryte sitt ord. Alt som går ut av hans munn, skal han gjøre.

  • 1 Sam 11:1
    72%

    1Nahasj, ammonitten, dro opp og slo leir mot Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: «Slutt en avtale med oss, så vil vi tjene deg.»

  • Dom 11:39-40
    2 vers
    70%

    39Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i samsvar med løftet han hadde gjort. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel.

    40År etter år pleide Israels døtre å gå for å minnes Jeftas datter, gileaditten, fire dager i året.

  • 2 Mos 13:11
    70%

    11Når Herren fører deg inn i kanaaneernes land, slik han har sverget for deg og dine fedre, og gir deg landet,

  • Dom 12:7
    69%

    7Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta gileaditten, og han ble gravlagt i en av Gileads byer.

  • 1 Sam 1:11
    69%

    11Hun avla et løfte og sa: Herren, Allhærs Gud, hvis du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød, husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og det skal ikke komme rakekniv på hans hode.

  • 2 Sam 15:8
    69%

    8«For din tjener avla et løfte da jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: Dersom Herren lar meg komme tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.»

  • 3 Mos 27:1
    69%

    1Herren talte til Moses og sa:

  • Dom 10:17-18
    2 vers
    68%

    17Ammonittene ble samlet og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.

    18Da sa folket, lederne i Gilead, til hverandre: Hvem er den mannen som begynner å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder for alle som bor i Gilead.

  • 1 Mos 22:16
    68%

    16og sa: «Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du har gjort dette og ikke holdt tilbake din sønn, din eneste,

  • Jer 11:5
    68%

    5Slik ville jeg oppfylle eden som jeg sverget for fedrene deres, at jeg ville gi dem et land som flyter med melk og honning—slik det er i dag. Da svarte jeg og sa: Amen, Herre.

  • 1 Sam 12:11
    68%

    11Da sendte HERREN Jerubbaal, Barak, Jefta og Samuel, og han berget dere fra alle fiendene rundt dere, så dere bodde trygt.

  • 2 Mos 17:16
    68%

    16Og han sa: En hånd er løftet mot Herrens trone! Herren skal føre krig mot Amalek fra slekt til slekt.

  • Dom 10:11
    68%

    11Herren sa til israelittene: Var det ikke jeg som fridde dere fra Egypt, fra amorittene, fra ammonittene og fra filisterne?

  • Jos 22:23
    68%

    23Hvis vi har bygget oss et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre på det brennoffer og grødeoffer, eller for å gjøre fredsoffer på det—må Herren selv kreve det av oss.

  • 5 Mos 29:12
    68%

    12for å stadfeste deg i dag som hans folk, og for at han skal være din Gud, slik han har talt til deg og sverget for fedrene dine, Abraham, Isak og Jakob.