4 Mosebok 30:2
Moses talte til lederne for Israels stammer og sa: Dette er ordet som Herren har befalt.
Moses talte til lederne for Israels stammer og sa: Dette er ordet som Herren har befalt.
Om en mann avlegger et løfte til Herren eller sverger en ed og legger bånd på seg, skal han ikke bryte sitt ord; han skal gjøre alt som har gått ut av hans munn.
Moses talte til overhodene for Israels stammer og sa: Dette er det Herren har befalt.
Når en mann gjør et løfte til HERREN eller sverger en ed og binder seg med en forpliktelse, skal han ikke bryte sitt ord. Han skal gjøre etter alt det som er gått ut av hans munn.
Moses henvendte seg også til lederne for Israels stammer og sa: Dette er det Herren har befalt.
Når en mann avlegger et løfte til Herren, eller sverger en ed for å binde seg med et løfte, skal han ikke bryte sitt ord, men gjøre alt han har uttalt.
Hvis en mann gir et løfte til Herren eller sverger en ed, skal han ikke bryte sitt ord, men holde det han har sagt.
Moses talte til lederne for israelittenes stammer og sa: Dette er ordet som Herren har befalt.
Og Moses talte til lederne av stammene i Israel og sa: Dette er det ordet som Herren har befalt.
Om en mann gir et løfte til HERREN, eller sverger en ed for å binde seg med et løfte, skal han ikke bryte sitt ord, han skal gjøre alt slik det kom ut av hans munn.
Dersom en mann lover en ed til HERREN eller avlegger et løfte for å binde sin sjel, skal han ikke bryte sitt ord, men handle etter alt som kommer ut av hans munn.
Om en mann gir et løfte til HERREN, eller sverger en ed for å binde seg med et løfte, skal han ikke bryte sitt ord, han skal gjøre alt slik det kom ut av hans munn.
Moses talte til lederne for Israels stammer og sa: Dette er saken som Herren har befalt.
Moses spoke to the leaders of the tribes of Israel, saying, 'This is what the LORD has commanded:'
Moses talte med høvdingene av Israels stammer og sa: Dette er det ordet Herren har befalt.
Og Mose talede til Høvedsmændene for Israels Børns Stammer, og sagde: Dette er det Ord, som Herren haver befalet.
If a man vow a vow unto the LORD, or swear an oath to bind his soul with a bond; he shall not break his word, he shall do according to all that proceedeth out of his mouth.
Hvis en mann gir et løfte til Herren, eller sverger en ed for å forplikte seg, skal han ikke bryte sitt ord, men gjøre alt det han har sagt.
If a man makes a vow to the LORD, or swears an oath to bind his soul with a bond, he shall not break his word; he shall do according to all that proceeds out of his mouth.
If a man vow a vow unto the LORD, or swear an oath to bind his soul with a bond; he shall not break his word, he shall do according to all that proceedeth out of his mouth.
Når en mann gir et løfte til Herren, eller sverger en ed for å binde seg med et løfte, skal han ikke bryte sitt ord; han skal gjøre alt som har gått ut av hans munn.
Når en mann gir et løfte til Herren, eller sverger en ed for å binde en forpliktelse på sin sjel, skal han ikke bryte sitt ord; han skal gjøre alt som er gått ut av hans munn.
Når en mann gir et løfte til Herren, eller sverger en ed for å binde sin sjel med et løfte, skal han ikke bryte sitt ord; han skal gjøre alt som har kommet fra hans munn.
Og Moses sa til lederne for stammene blant Israels barn: Dette er Herrens befaling.
Yf a man vowe a vowe vnto the Lorde or swere an othe ad bynde his soule he shall not goo backe with his worde: but shal fulfyll all ye proceadeth out of his mouth
Yf eny man make a vowe vnto the LORDE, or sweare an ooth, so that he binde his soule, he shal not breake his worde, but do all that is proceaded out of his mouth.
(30:3) Whosoeuer voweth a vow vnto the Lord, or sweareth an othe to binde him selfe by a bonde, he shall not breake his promise, but shall do according to al that proceedeth out of his mouth.
If a man vowe vnto the Lorde, or sweare an othe to bynde his soule: he shall not go backe with his worde, but shall fulfyll all that is proceeded out of his mouth.
If a man vow a vow unto the LORD, or swear an oath to bind his soul with a bond; he shall not break his word, he shall do according to all that proceedeth out of his mouth.
When a man vows a vow to Yahweh, or swears an oath to bind his soul with a bond, he shall not break his word; he shall do according to all that proceeds out of his mouth.
`When a man voweth a vow to Jehovah, or hath sworn an oath to bind a bond on his soul, he doth not pollute his word; according to all that is going out from his mouth he doth.
When a man voweth a vow unto Jehovah, or sweareth an oath to bind his soul with a bond, he shall not break his word; he shall do according to all that proceedeth out of his mouth.
When a man voweth a vow unto Jehovah, or sweareth an oath to bind his soul with a bond, he shall not break his word; he shall do according to all that proceedeth out of his mouth.
And Moses said to the heads of the tribes of the children of Israel, This is the order of the Lord.
When a man vows a vow to Yahweh, or swears an oath to bind his soul with a bond, he shall not break his word; he shall do according to all that proceeds out of his mouth.
If a man makes a vow to the LORD or takes an oath of binding obligation on himself, he must not break his word, but must do whatever he has promised.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Når en mann avlegger Herren et løfte eller sverger en ed for å binde seg med et løfte, skal han ikke bryte sitt ord. Alt som går ut av hans munn, skal han gjøre.
4Og dersom en kvinne avlegger Herren et løfte og legger bånd på seg i sin fars hus i sin ungdom,
5og faren hennes hører om løftet og den selvpålagte forpliktelsen hun har lagt på seg, og faren tier, da skal alle hennes løfter stå ved lag, og enhver selvpålagt forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
6Men dersom faren forbyr henne den dagen han hører det, skal ingen av hennes løfter eller selvpålagte forpliktelser som hun har lagt på seg, stå ved lag. Herren skal tilgi henne, for faren forbød henne.
7Og dersom hun blir gift med en mann, og hennes løfter hviler over henne, eller det hun har uttalt med sine lepper og bundet seg med,
8og mannen hennes hører om det samme dag og tier, da skal løftene hennes stå ved lag, og de selvpålagte forpliktelsene hun har lagt på seg, skal gjelde.
9Men dersom mannen hennes den dagen han hører det, forbyr henne og opphever løftet hennes som hviler over henne, og det hun har uttalt med sine lepper, det som hun bandt seg med, da skal Herren tilgi henne.
10Løftet til en enke eller en fraskilt kvinne: Alt hun har pålagt seg, skal stå ved lag for henne.
11Og dersom hun i sin manns hus har avlagt et løfte eller ved en ed har lagt bånd på seg,
12og mannen hennes hører om det og tier, uten å forby henne, da skal alle hennes løfter stå ved lag, og hver selvpålagt forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
13Men dersom mannen hennes uttrykkelig opphever dem den dagen han hører det, skal intet av det som har gått ut av hennes lepper – verken når det gjelder hennes løfter eller det hun har lagt på seg – stå ved lag. Mannen hennes har opphevet dem, og Herren vil tilgi henne.
14Ethvert løfte og enhver ed som binder til selvfornektelse: Mannen hennes kan stadfeste det, og mannen hennes kan oppheve det.
15Men dersom mannen hennes forholder seg taus overfor henne dag etter dag, stadfester han alle hennes løfter eller alle de selvpålagte forpliktelsene som hviler over henne; han har stadfestet dem fordi han tidde den dagen han hørte det.
21Av en fremmed kan du ta rente, men av din bror skal du ikke ta rente, for at Herren din Gud skal velsigne deg i alt det du legger hånd på i det landet du går inn i for å ta det i eie.
22Når du gjør et løfte til Herren din Gud, skal du ikke drøye med å oppfylle det; for Herren din Gud vil sannelig kreve det av deg, og det vil være synd for deg.
23Men lar du være å love, blir det ikke synd for deg.
4Eller når noen sverger tankeløst med leppene, på å gjøre ondt eller å gjøre godt – hva det enn er som et menneske kan uttale tankeløst med en ed – og det er skjult for ham: Når han innser det, er han skyldig i en av disse.
1Herren talte til Moses og sa:
2Si til israelittene: Når noen gir Herren et løfte som gjelder personer, skal verdien settes slik:
4Det er bedre at du ikke lover enn at du lover og ikke oppfyller.
5La ikke munnen føre deg selv til synd, og si ikke for budbæreren: «Det var en feiltakelse.» Hvorfor skulle Gud bli vred over din røst og ødelegge dine henders verk?
1Moses talte til israelittene i samsvar med alt Herren hadde befalt ham.
33Igjen har dere hørt det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falskt, men du skal holde dine eder for Herren.
31Når en mann synder mot sin neste og han blir pålagt en ed så han må sverge, og eden blir lagt fram for ditt alter i dette huset,
1Og Herren talte til Moses og sa:
2Tal til israelittene og si til dem: Når en mann eller en kvinne gir et spesielt løfte, et nasireerløfte, for å innvie seg for Herren,
22Når en mann synder mot sin neste, og han blir lagt under ed og må sverge, og han kommer med eden fram for ditt alter i dette huset,
18Han foraktet eden og brøt pakten. Se, han ga sitt håndslag, og alt dette gjorde han; likevel skal han ikke slippe unna.
30Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: Hvis du sannelig gir ammonittene i min hånd,
25Det er en snare for et menneske å si i hast: «Hellig!» – og først etterpå tenke over sine løfter.
11Men hvis det virkelig er stjålet fra ham, skal han betale til eieren.
12Framfor alt, mine søsken: Sverg ikke, verken ved himmelen eller ved jorden eller med noen annen ed. La deres ja være ja og deres nei være nei, så dere ikke faller under dom.
1Når noen synder og hører en edspåkallelse, og han er vitne – enten han har sett noe eller vet om det – men ikke sier fra, skal han bære sin skyld.
12for å stadfeste deg i dag som hans folk, og for at han skal være din Gud, slik han har talt til deg og sverget for fedrene dine, Abraham, Isak og Jakob.
1Herren talte til Moses og sa:
2Befal Aron og sønnene hans og si: Dette er loven om brennofferet: Brennofferet skal ligge på ildstedet på alteret hele natten til morgenen, og ilden på alteret skal holdes tent.
3Presten skal ta på seg linkjortelen, og linbuksene skal han ha på kroppen. Han skal løfte bort asken fra ilden som har fortært brennofferet på alteret, og legge den ved siden av alteret.
4I hans øyne er den foraktelige foraktet, men han ærer dem som frykter Herren. Han sverger til sin egen skade og bryter det ikke.
34Men min miskunn vil jeg ikke ta fra ham, og jeg svikter ikke i min trofasthet.
12Dere skal ikke sverge falskt ved mitt navn; da vanhelliger dere deres Guds navn. Jeg er Herren.
7Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den skyldfri som misbruker hans navn.
2Han som sverget Herren en ed og avla et løfte til Jakobs Mektige:
5Ilden på alteret skal holdes tent; den må ikke slukne. Hver morgen skal presten legge ved på den, gjøre i stand brennofferet og la fettdelene av fredsoffrene gå opp i røyk på den.
11Herren sa til Moses:
3Du skal si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Forbannet er den mann som ikke lyder ordenene i denne pakten.
6Si til israelittene: Når en mann eller en kvinne gjør noen av de syndene mennesker gjør, ved å være troløs mot Herren, da blir den personen skyldig.
13Herren din Gud skal du frykte, ham skal du tjene, og ved hans navn skal du sverge.
15og hvis dere forakter mine forskrifter og deres hjerte avskyr mine rettsregler, så dere ikke gjør alle mine bud, men bryter min pakt,
2Jeg sier: Hold kongens befaling, på grunn av eden du har sverget ved Gud.
20Men dersom du røper dette vårt ærend, blir vi fritatt for eden du har latt oss sverge.»