5 Mosebok 23:21
Av en fremmed kan du ta rente, men av din bror skal du ikke ta rente, for at Herren din Gud skal velsigne deg i alt det du legger hånd på i det landet du går inn i for å ta det i eie.
Av en fremmed kan du ta rente, men av din bror skal du ikke ta rente, for at Herren din Gud skal velsigne deg i alt det du legger hånd på i det landet du går inn i for å ta det i eie.
Når du avlegger et løfte til Herren din Gud, skal du ikke drøye med å oppfylle det, for Herren din Gud vil kreve det av deg, og det vil være synd for deg om du lar være.
Av utlendingen kan du ta rente, men av din bror skal du ikke ta rente, for at Herren din Gud kan velsigne deg i alt du setter hendene til i det landet du går inn i for å ta det i eie.
Når du gjør et løfte til HERREN din Gud, skal du ikke drøye med å innfri det. For HERREN din Gud vil kreve det av deg, og det ville bli synd på deg.
Du kan kreve renter av en fremmed, men ikke av din bror, slik at Herren din Gud kan velsigne deg i alt du foretar deg i det landet du går inn i for å ta i eie.
Når du avlegger et løfte til Herren din Gud, skal du ikke nøle med å oppfylle det, for Herren din Gud vil kreve det av deg; ellers ville det være en synd i deg.
Når du lover et løfte til Herren din Gud, skal du ikke utsette å betale det; for Herren din Gud vil helt sikkert kreve det av deg, og det ville være en synd for deg.
Når du gir Herren din Gud et løfte, skal du ikke vente med å innfri det, for Herren din Gud vil kreve det av deg, og det vil være synd om du ikke gjør det.
Du kan ta rente av en utlending, men ikke av din bror, slik at Herren din Gud velsigner deg i alt dine hender gjør i det landet du kommer inn i for å ta i eie.
Når du avlegger et løfte til Herren din Gud, skal du ikke tøve med å innfri det, for Herren din Gud vil kreve det av deg, og du vil pådra deg synd.
Når du gir et løfte til HERREN din Gud, skal du ikke nøle med å oppfylle det, for HERREN din Gud vil utvilsomt holde deg ansvarlig, og det ville være en synd mot deg.
Når du avlegger et løfte til Herren din Gud, skal du ikke tøve med å innfri det, for Herren din Gud vil kreve det av deg, og du vil pådra deg synd.
Du kan ta renter fra en utlending, men ikke fra en landsmann, for at Herren din Gud kan velsigne deg i alt ditt arbeid i landet du fyller for å bli din arv.
You may charge interest to a foreigner, but not to a fellow Israelite, so that the LORD your God may bless you in all your undertakings in the land you are about to enter and possess.
Du kan kreve renter av en utlending, men ikke av din bror, slik at Herren din Gud kan velsigne deg i alt du gjør i det landet du kommer for å ta i eie.
Naar du lover Herren din Gud et Løfte, da skal du ikke tøve at betale det; thi Herren din Gud vil visseligen udkræve det af dig, og det skal være dig til Synd.
When thou shalt vow a vow unto the LORD thy God, thou shalt not slack to pay it: for the LORD thy God will surely require it of thee; and it would be sin in thee.
Når du sverger et løfte til Herren din Gud, skal du ikke somle med å oppfylle det; for Herren din Gud vil kreve det av deg, og det vil være en synd for deg å ikke gjøre det.
When you shall vow a vow to the LORD your God, you shall not delay to pay it: for the LORD your God will surely require it of you; and it would be sin in you.
When thou shalt vow a vow unto the LORD thy God, thou shalt not slack to pay it: for the LORD thy God will surely require it of thee; and it would be sin in thee.
Når du avlegger et løfte til Herren din Gud, skal du ikke være sen med å oppfylle det, for Herren din Gud vil kreve det av deg, og det ville være synd i deg.
Når du avlegger et løfte til Herren din Gud, må du ikke nøle med å innfri det, for Herren din Gud vil kreve det av deg, og det vil være synd i deg om du ikke gjør det.
Når du avlegger et løfte til Herren din Gud, skal du ikke være sen med å oppfylle det, for Herren din Gud vil kreve det av deg, og det ville være en synd for deg.
Når du avlegger løfte til Herren din Gud, skal du ikke være treg med å oppfylle det, for Herren din Gud vil uten tvil holde deg ansvarlig, og det vil regnes som synd.
When thou hast vowed a vowe vnto the Lorde thy God, se thou be not slacke to paye it. For he will surely requyre it of the, and it shalbe synne vnto the.
Whan thou makest a vowe vnto ye LORDE yi God, to shalt not be slacke to perfourme it: for the LORDE thy God shal requyre it of the, and it shal be synne vnto the.
When thou shalt vowe a vowe vnto the Lord thy God, thou shalt not be slacke to paye it: for the Lorde thy God will surely require it of thee, and so it should be sinne vnto thee.
When thou hast vowed a vowe vnto the Lorde thy God, thou shalt not flacke to pay it: For the Lorde thy God wyll surely require it of thee, and it shalbe sinne in thee.
When thou shalt vow a vow unto the LORD thy God, thou shalt not slack to pay it: for the LORD thy God will surely require it of thee; and it would be sin in thee.
When you shall vow a vow to Yahweh your God, you shall not be slack to pay it: for Yahweh your God will surely require it of you; and it would be sin in you.
`When thou vowest a vow to Jehovah thy God, thou dost not delay to complete it; for Jehovah thy God doth certainly require it from thee, and it hath been in thee -- sin.
When thou shalt vow a vow unto Jehovah thy God, thou shalt not be slack to pay it: for Jehovah thy God will surely require it of thee; and it would be sin in thee.
When thou shalt vow a vow unto Jehovah thy God, thou shalt not be slack to pay it: for Jehovah thy God will surely require it of thee; and it would be sin in thee.
When you take an oath to the Lord, do not be slow to give effect to it: for without doubt the Lord your God will make you responsible, and will put it to your account as sin.
When you shall vow a vow to Yahweh your God, you shall not be slack to pay it: for Yahweh your God will surely require it of you; and it would be sin in you.
When you make a vow to the LORD your God you must not delay in fulfilling it, for otherwise he will surely hold you accountable as a sinner.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Når du gjør et løfte til Herren din Gud, skal du ikke drøye med å oppfylle det; for Herren din Gud vil sannelig kreve det av deg, og det vil være synd for deg.
23Men lar du være å love, blir det ikke synd for deg.
4Det er bedre at du ikke lover enn at du lover og ikke oppfyller.
5La ikke munnen føre deg selv til synd, og si ikke for budbæreren: «Det var en feiltakelse.» Hvorfor skulle Gud bli vred over din røst og ødelegge dine henders verk?
2Moses talte til lederne for Israels stammer og sa: Dette er ordet som Herren har befalt.
3Når en mann avlegger Herren et løfte eller sverger en ed for å binde seg med et løfte, skal han ikke bryte sitt ord. Alt som går ut av hans munn, skal han gjøre.
23Men hvis dere ikke gjør dette, se, da synder dere mot Herren. Vit at deres synd vil finne dere.
27Du skal be til ham, og han vil høre deg, og du skal oppfylle dine løfter.
7Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den skyldfri som misbruker hans navn.
11Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn; for Herren lar ikke den være skyldfri som misbruker hans navn.
12Hold sabbatsdagen hellig, slik Herren din God har befalt deg.
25Tar du din nestes kappe i pant, skal du gi den tilbake før solen går ned.
10Du skal gjerne gi ham, og hjertet ditt skal ikke være ille til mote når du gir ham; for på grunn av dette vil Herren din Gud velsigne deg i alt ditt arbeid og i alt du setter hendene til.
15Samme dag skal du gi ham lønnen; la ikke solen gå ned over den, for han er fattig og er avhengig av den. Ellers vil han rope til Herren mot deg, og det vil være synd for deg.
1Herren talte til Moses og sa:
2Si til israelittene: Når noen gir Herren et løfte som gjelder personer, skal verdien settes slik:
25Det er en snare for et menneske å si i hast: «Hellig!» – og først etterpå tenke over sine løfter.
13Herren din Gud skal du frykte, ham skal du tjene, og ved hans navn skal du sverge.
26Bare dine hellige gaver som du har, og dine løfter, skal du ta med og komme til det stedet Herren velger.
11Ta deg i vare så du ikke glemmer Herren din Gud ved å la være å holde hans bud, forskrifter og lover som jeg i dag befaler deg.
18Husk at du selv var slave i Egypt, og at Herren din Gud fridde deg ut derfra. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.
5Bare dersom du nøye lytter til Herren din Guds røst og tar vare på å gjøre hele dette budet som jeg i dag befaler deg.
26Vær ikke blant dem som slår håndslag, blant dem som garanterer for lån.
27Hvis du ikke har noe å betale med, hvorfor skal noen ta sengen din fra under deg?
22Men dersom dere farer vill og ikke gjør alle disse budene som Herren har talt til Moses,
10Du skal lytte til Herren din Guds røst og holde hans bud og forskrifter som jeg befaler deg i dag.
12Er han en fattig mann, skal du ikke beholde pantet hans over natten.
13Du skal sannelig gi ham pantet tilbake ved solnedgang; da kan han legge seg i kappen sin og velsigne deg, og for deg skal det være en rettferdig gjerning for Herren din Gud.
10Når du låner ut noe som helst til din neste, skal du ikke gå inn i huset hans for å ta pant for lånet.
29Slik skal du gjøre med din okse og med ditt småfe: I sju dager skal det være hos moren; på den åttende dagen skal du gi det til meg.
11Derfor skal dere holde budet, forskriftene og lovene som jeg i dag befaler dere, og gjøre dem.
12for å stadfeste deg i dag som hans folk, og for at han skal være din Gud, slik han har talt til deg og sverget for fedrene dine, Abraham, Isak og Jakob.
20Herren din Gud skal du frykte; ham skal du tjene, til ham skal du holde fast, og ved hans navn skal du sverge.
33Igjen har dere hørt det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falskt, men du skal holde dine eder for Herren.
19Men skulle du virkelig glemme Herren din Gud og følge andre guder og tjene dem og bøye deg for dem, så vitner jeg i dag mot dere: Dere skal sannelig gå til grunne.
37Pengene dine skal du ikke gi ham mot rente, og maten din skal du ikke gi for å få mer tilbake.
18Du må ikke beholde noe av det som er lagt under bann, for at Herren skal vende seg fra sin brennende vrede, gi deg barmhjertighet, vise deg medynk og gjøre deg tallrik, slik han har sverget for fedrene dine.
4Eller når noen sverger tankeløst med leppene, på å gjøre ondt eller å gjøre godt – hva det enn er som et menneske kan uttale tankeløst med en ed – og det er skjult for ham: Når han innser det, er han skyldig i en av disse.
23En okse eller et lam som er misdannet eller sammenkrympet kan dere bringe som frivillig gave, men til et løfte blir det ikke godtatt.
15Men dersom du ikke hører på Herren din Guds røst og ikke tar deg i vare så du gjør alle hans bud og forskrifter som jeg gir deg i dag, skal alle disse forbannelsene komme over deg og nå deg igjen.
11Når Herren fører deg inn i kanaaneernes land, slik han har sverget for deg og dine fedre, og gir deg landet,
15Pass på at du ikke slutter pakt med dem som bor i landet. Når de driver hor ved å følge gudene sine og ofrer til dem, kan de innby deg, og du kommer til å spise av deres offer.
18Det skal ikke finnes noen tempelprostituert kvinne blant Israels døtre, og det skal ikke finnes noen tempelprostituert mann blant Israels sønner.
19Du skal ikke bringe horelønn eller hundelønn inn i Herren din Guds hus for noe løfte; for begge deler er en styggedom for Herren din Gud.
20Du må ikke ta rente av din bror – rente av penger, rente av mat, rente av noe som helst som kan lånes mot rente.
6Si til israelittene: Når en mann eller en kvinne gjør noen av de syndene mennesker gjør, ved å være troløs mot Herren, da blir den personen skyldig.
22Husk at du var slave i Egypt. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.
12Dere skal ikke sverge falskt ved mitt navn; da vanhelliger dere deres Guds navn. Jeg er Herren.