3 Mosebok 5:4
Eller når noen sverger tankeløst med leppene, på å gjøre ondt eller å gjøre godt – hva det enn er som et menneske kan uttale tankeløst med en ed – og det er skjult for ham: Når han innser det, er han skyldig i en av disse.
Eller når noen sverger tankeløst med leppene, på å gjøre ondt eller å gjøre godt – hva det enn er som et menneske kan uttale tankeløst med en ed – og det er skjult for ham: Når han innser det, er han skyldig i en av disse.
Eller hvis noen sverger, uttaler med leppene at han vil gjøre noe ondt eller noe godt – hva det enn er en mann sverger å gjøre med en ed – og det er skjult for ham, så er han, når han blir klar over det, skyldig i en av disse.
Eller når noen sverger tankeløst med leppene til å gjøre ondt eller å gjøre godt, hva det så er et menneske kan uttale tankeløst med en ed, og det er skjult for ham – men når han blir klar over det, er han skyldig i ett av disse tilfellene.
Eller om noen sverger ubetenkt med sine lepper, enten til å gjøre ondt eller godt, hva det nå måtte være som et menneske ubetenkt sverger med ed, og det er skjult for ham, når han får vite om det, da er han skyldig i én av disse ting.
Eller hvis noen sverger ubevisst med leppene sine om å gjøre noe ondt eller godt, uansett hva han ubevisst sverger om, og han ikke er klar over det, men får vite det, så blir han skyldig, og skal bekjenne sin synd for en av disse tingene.
Eller hvis en person sverger, og sier med sine lepper å gjøre ondt eller godt, uansett hva en mann kan uttrykke i en ed, og det er skjult for ham; når han blir oppmerksom på det, skal han være skyldig i en av disse.
Eller hvis noen sverger, gjør en ed om å gjøre noe ondt eller godt, hva det enn måtte være som en mann uttaler med ed, og det er skjult for ham; når han får vite om det, da skal han være skyldig.
Eller når noen sverger tankeløst med leppene sine om å gjøre godt eller ondt - hva som helst mennesker kan sverge om uten å tenke seg om - og det er skjult for dem, men de skjønner det senere, da har de syndet.
Eller når noen sverger og uttaler i sine lepper om å gjøre ondt eller å gjøre godt, hva enn det måtte være at en mann uttaler i en ed, men det er skjult for ham, og han blir klar over det, han har skyld i en av disse.
Eller hvis en person sverger, og uttaler med sine lepper å gjøre ondt eller godt, uansett hva det er han har sverget om, og det er skjult for ham; når han blir klar over det, skal han være skyldig angående dette.
Eller hvis en sjel sverger, uttaler med leppene at han skal gjøre ondt eller godt, hva enn en mann sverger om med en ed, og dette er skjult for ham; når han blir kjent med det, skal han være skyldig i en av disse.
Eller hvis en person sverger, og uttaler med sine lepper å gjøre ondt eller godt, uansett hva det er han har sverget om, og det er skjult for ham; når han blir klar over det, skal han være skyldig angående dette.
Eller hvis noen sverger ved uforsiktig å uttale med leppene det som er ondt eller godt, uansett hva en mann lettvint sier med en ed, og han blir det ikke var, når han blir klar over det, vil han være skyldig i noen av disse.
Or if someone makes a rash oath to do something evil or good, whatever they may rashly utter with an oath, and it is hidden from them, but they later realize it, they are guilty in one of these cases.
Eller hvis en sjel sverger uforsiktig med leppene, enten til det onde eller til det gode, uansett hva et menneske kan sverge uforsiktig om, og det er skjult for ham, blir han skyldig i en av disse tingene.
Eller naar en Person sværger og taler ubetænksomt med (sine) Læber om at gjøre ilde eller at gjøre vel, efter alt det, som et Menneske kan tale ubetænksomt med Ed, og det er skjult for ham, og han faaer det (siden) at vide, da er han bleven skyldig imod eet af disse.
Or if a soul swear, pronouncing with his lips to do evil, or to do good, whatsoever it be that a man shall pronounce with an oath, and it be hid from him; when he knoweth of it, then he shall be guilty in one of these.
Eller hvis noen sverger, og med leppene lover å gjøre noe ondt eller godt, hva det enn måtte være som en mann sverger å gjøre, og det er skjult for ham; når han blir klar over det, da er han skyldig i en av disse.
Or if a person swears, speaking falsely with his lips to do evil or to do good, whatever it is that a person may pronounce with an oath, and it is hidden from him; when he becomes aware of it, then he shall be guilty in any of these matters.
Or if a soul swear, pronouncing with his lips to do evil, or to do good, whatsoever it be that a man shall pronounce with an oath, and it be hid from him; when he knoweth of it, then he shall be guilty in one of these.
"Eller om noen sverger tankeløst med leppene for å gjøre ondt eller godt, hva enn det måtte være et menneske ubetenksomt lover med en ed, og det er skjult for ham; når han blir klar over det, da er han skyldig i en av disse.
Eller når en person sverger og taler urettferdig med leppene, enten for å gjøre ondt eller godt, hva slags løfte mennesket enn gir urettferdig, og det har vært skjult for ham; når han så finner det ut, er han skyldig i en av disse.
Eller hvis noen sverger ubetenksomt med leppene sine til å gjøre ondt eller godt, hva det enn måtte være han sverger ubetenksomt på, og det er skjult for ham; når han får vite om det, da er han skyldig i en av disse.
Eller hvis noen uoverveid avlegger en ed, enten for å gjøre ondt eller godt, hva han enn sier uten å tenke, med en ed, uten å vite hva han gjør; når det blir klart for ham, vil han være ansvarlig for dette.
Ether when a soule sweareth: so that he pronounceth with his lippes to do euell or to do good (what soeuer it be that a man pronounceth with an othe) and the thinge be out of his mynde and afterwarde cometh to the knowlege of it, than he hath offended in one of these.
Or whan a soule sweareth, so yt he pronounceth wt his mouth to do euell or good (what so euer it be that a man pronounceth wt an ooth) & was not awarre of it, & afterwarde cometh to the knowlege therof, he hath offended in one of these.
Either if any sweare and pronounce with his lippes to do euill, or to doe good (whatsoeuer it bee that a man shall pronounce with an othe) and it be hid from him, and after knoweth that he hath offended in one of these poyntes,
Either if a soule sweare, and pronounceth with his lippes to do euill or to do good, whatsoeuer it be that a man shall pronounce with an othe, and the thyng be hyd from hym, and commeth to the knowledge of it, and hath offended in one of these:
Or if a soul swear, pronouncing with [his] lips to do evil, or to do good, whatsoever [it be] that a man shall pronounce with an oath, and it be hid from him; when he knoweth [of it], then he shall be guilty in one of these.
"'Or if anyone swears rashly with his lips to do evil, or to do good, whatever it is that a man might utter rashly with an oath, and it is hidden from him; when he knows of it, then he shall be guilty of one of these.
`Or when a person sweareth, speaking wrongfully with the lips to do evil, or to do good, even anything which man speaketh wrongfully with an oath, and it hath been hid from him; -- when he hath known then he hath been guilty of one of these;
Or if any one swear rashly with his lips to do evil, or to do good, whatsoever it be that a man shall utter rashly with an oath, and it be hid from him; when he knoweth of it, then he shall be guilty in one of these `things'.
Or if any one swear rashly with his lips to do evil, or to do good, whatsoever it be that a man shall utter rashly with an oath, and it be hid from him; when he knoweth of it, then he shall be guilty in one of these [things] .
Or if anyone, without thought, takes an oath to do evil or to do good, whatever he says without thought, with an oath, having no knowledge of what he is doing; when it becomes clear to him, he will be responsible for any of these things.
"'Or if anyone swears rashly with his lips to do evil, or to do good, whatever it is that a man might utter rashly with an oath, and it is hidden from him; when he knows of it, then he shall be guilty of one of these.
or when a person swears an oath, speaking thoughtlessly with his lips, whether to do evil or to do good, with regard to anything which the individual might speak thoughtlessly in an oath, even if he did not realize it, but he himself has later come to know it and is guilty with regard to one of these oaths–
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Når noen synder og hører en edspåkallelse, og han er vitne – enten han har sett noe eller vet om det – men ikke sier fra, skal han bære sin skyld.
2Eller når noen rører ved noe urent – enten ved kadaveret av et urent villdyr, et urent husdyr eller et urent krypdyr – og det er skjult for ham, da er han uren og skyldig.
3Eller når han rører ved menneskelig urenhet, hva slags urenhet det enn er som gjør en uren, og det er skjult for ham, men han blir klar over det, da er han skyldig.
5Når han er skyldig i en av disse, skal han bekjenne det han har syndet i.
16Han skal gjøre opp for det han har syndet mot det hellige og legge til en femtedel. Det skal han gi til presten. Så skal presten gjøre soning for ham med skyldofferværen, og det skal bli ham tilgitt.
17Dersom noen synder ved å gjøre noe av det Herren har forbudt, og han ikke visste det, er han likevel skyldig og skal bære sin skyld.
18Han skal komme til presten med en vær uten lyte fra småfeet, etter din vurdering, som skyldoffer. Presten skal gjøre soning for ham for feilen han gjorde uforvarende, uten å vite det, og det skal bli ham tilgitt.
19Det er et skyldoffer; han har sannelig pådratt seg skyld for Herren.
2Befal Aron og sønnene hans og si: Dette er loven om brennofferet: Brennofferet skal ligge på ildstedet på alteret hele natten til morgenen, og ilden på alteret skal holdes tent.
3Presten skal ta på seg linkjortelen, og linbuksene skal han ha på kroppen. Han skal løfte bort asken fra ilden som har fortært brennofferet på alteret, og legge den ved siden av alteret.
4Så skal han ta av seg klærne og ta på andre klær og bære asken ut av leiren til et rent sted.
5Ilden på alteret skal holdes tent; den må ikke slukne. Hver morgen skal presten legge ved på den, gjøre i stand brennofferet og la fettdelene av fredsoffrene gå opp i røyk på den.
2Moses talte til lederne for Israels stammer og sa: Dette er ordet som Herren har befalt.
6Si til israelittene: Når en mann eller en kvinne gjør noen av de syndene mennesker gjør, ved å være troløs mot Herren, da blir den personen skyldig.
7De skal bekjenne synden de har gjort. Han skal gjøre opp skylden fullt ut og legge til en femtedel; så skal han gi det til den han har forbrutt seg mot.
31Når en mann synder mot sin neste og han blir pålagt en ed så han må sverge, og eden blir lagt fram for ditt alter i dette huset,
22Når en mann synder mot sin neste, og han blir lagt under ed og må sverge, og han kommer med eden fram for ditt alter i dette huset,
12Framfor alt, mine søsken: Sverg ikke, verken ved himmelen eller ved jorden eller med noen annen ed. La deres ja være ja og deres nei være nei, så dere ikke faller under dom.
2Tal til israelittene og si: Når noen synder uten å vite det mot noe av Herrens bud – det som ikke skal gjøres – og gjør en av dem:
27Hvis et menneske av landets folk synder uten å vite det ved å gjøre noe av Herrens bud som ikke skal gjøres, og blir skyldig,
28og den synden han har gjort, blir kjent for ham, skal han komme med sitt offer: en geit, en hunn uten lyte, for synden han har gjort.
33Igjen har dere hørt det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falskt, men du skal holde dine eder for Herren.
4Det er bedre at du ikke lover enn at du lover og ikke oppfyller.
5La ikke munnen føre deg selv til synd, og si ikke for budbæreren: «Det var en feiltakelse.» Hvorfor skulle Gud bli vred over din røst og ødelegge dine henders verk?
6For der det er mange drømmer og mye tomhet og mange ord – frykt Gud!
13Hvis hele Israels menighet farer vill, og en sak blir skjult for forsamlingens øyne, og de gjør en av Herrens bud som ikke skal gjøres, og blir skyldige,
22Når en leder synder og uten å vite det gjør noe av det Herren, hans Gud, har forbudt, og dermed blir skyldig,
17Den som altså vet hva godt han skal gjøre, men ikke gjør det, for ham er det synd.
4I hans øyne er den foraktelige foraktet, men han ærer dem som frykter Herren. Han sverger til sin egen skade og bryter det ikke.
5Om en mann er rettferdig og gjør rett og rettferd,
15Du skal tale til israelittene og si: Hver og en som forbanner sin Gud, skal bære sin synd.
3Da sa han til meg: Dette er forbannelsen som går ut over hele landet. For hver den som stjeler, blir rensket ut på den ene siden etter det som står på den, og hver den som sverger falskt, blir rensket ut på den andre siden etter det som står på den.
19Om noen volder sin neste skade, skal det gjøres mot ham slik han selv har gjort.
18Og: ‘Sverger en ved alteret, betyr det ingenting; men sverger en ved gaven som ligger på det, er han forpliktet.’
11Men hvis det virkelig er stjålet fra ham, skal han betale til eieren.
2De sverger og lyver, de dreper, stjeler og driver hor; de bryter alle grenser, og blod følger blod.
25Det er en snare for et menneske å si i hast: «Hellig!» – og først etterpå tenke over sine løfter.
37La deres ord være: Ja, ja; Nei, nei. Alt utover dette er av det onde.
13Hvem er den som ønsker livet og elsker dager for å se det gode?
18Han foraktet eden og brøt pakten. Se, han ga sitt håndslag, og alt dette gjorde han; likevel skal han ikke slippe unna.
14For Gud vil føre hver gjerning fram for dom, også alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.
6Men dersom faren forbyr henne den dagen han hører det, skal ingen av hennes løfter eller selvpålagte forpliktelser som hun har lagt på seg, stå ved lag. Herren skal tilgi henne, for faren forbød henne.
26Når den rettferdige vender om fra sin rettferd og gjør urett og dør for det, da dør han på grunn av den uretten han har gjort.
24Den som slår seg sammen med en tyv, hater sitt eget liv; han hører edsavleggelsen, men sier ikke fra.
11Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn; for Herren lar ikke den være skyldfri som misbruker hans navn.
23Men lar du være å love, blir det ikke synd for deg.
20Og når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, og jeg legger en snublestein foran ham, skal han dø. Fordi du ikke advarte ham, skal han dø for sin synd, og hans rettferdige gjerninger som han har gjort, skal ikke bli husket. Men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
20Men dersom du røper dette vårt ærend, blir vi fritatt for eden du har latt oss sverge.»
8og mannen hennes hører om det samme dag og tier, da skal løftene hennes stå ved lag, og de selvpålagte forpliktelsene hun har lagt på seg, skal gjelde.
10For den som vil elske livet og se gode dager, skal holde sin tunge borte fra det onde og leppene fra å tale svik,