Josva 2:20
Men dersom du røper dette vårt ærend, blir vi fritatt for eden du har latt oss sverge.»
Men dersom du røper dette vårt ærend, blir vi fritatt for eden du har latt oss sverge.»
Men hvis du røper vårt ærend, da er vi løst fra eden du har fått oss til å sverge.
Men røper du vårt ærend, da er vi løst fra den eden du har latt oss sverge.»
Men hvis du røper dette vårt ærend, da er vi løst fra den eden du har latt oss sverge.
Men hvis du røper vårt oppdrag, vil vi være frie fra den ed som du har latt oss sverge.'
Om du røper dette vår sak, vil vi være fri fra din ed som du har fått oss til å sverge.
Og hvis du forteller om denne saken, da vil vi anse eden som ugyldig.
Men hvis du røper dette oppdraget, vil vi være fri fra eden som du fikk oss til å sverge.
Men hvis du røper denne avtalen, vil vi være løst fra den eden du lot oss sverge."
Og hvis du røper denne vår sak, vil vi være løst fra den ed du har latt oss sverge.
Dersom du forteller om denne saken, vil vi være fritatt fra den eden du har fått oss til å sverge.
Og hvis du røper denne vår sak, vil vi være løst fra den ed du har latt oss sverge.
Og dersom du røper vår sak, vil vi også være uten skyld fra din ed som du har latt oss sverge.'
But if you reveal this matter of ours, we will be released from the oath you made us swear.
Men hvis du røper vårt oppdrag, vil vi være løst fra den eden du har fått oss til å sverge.»
Men dersom du kundgjør denne vor Handel, da ville vi være uskyldige for den Ed, som du kom os til at sværge.
And if thou utter this our business, then we will be quit of thine oath which thou hast made us to swear.
Men hvis du røper denne vår sak, vil vi være løst fra din ed som du har fått oss til å sverge.
And if you reveal this our business, then we will be released from your oath which you have made us swear.
And if thou utter this our business, then we will be quit of thine oath which thou hast made us to swear.
Men dersom du røper vårt ærend, vil vi være uten skyld på grunn av den eden du har latt oss sverge.
Men hvis du avslører vår sak, vil vi være fri fra eden som du har fått oss til å avlegge.'
Men hvis du røper vår sak, skal vi være uten skyld for eden du har latt oss sverge.
Men hvis du forteller noe om vår sak her, vil vi være fri fra eden du har latt oss avlegge.
And yf thou bewrayest eny of this deuyce of ours, the wil we be discharged of the ooth yt thou hast take of vs.
And if thou vtter this our matter, we will be quite of thine othe, which thou hast made vs sweare.
And if thou vtter these our wordes, we wilbe quite of thy oth which thou hast made vs sweare.
And if thou utter this our business, then we will be quit of thine oath which thou hast made us to swear.
But if you utter this our business, then we shall be guiltless of your oath which you have made us to swear.
and if thou declare this our matter, then we have been acquitted from thine oath which thou hast caused us to swear.'
But if thou utter this our business, then we shall be guiltless of thine oath which thou hast made us to swear.
But if thou utter this our business, then we shall be guiltless of thine oath which thou hast made us to swear.
But if you say anything about our business here, then we will be free from the oath you have made us take.
But if you talk about this business of ours, then we shall be guiltless of your oath which you have made us to swear."
If you should report what we’ve been up to, we are not bound by this oath you made us swear.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12«Sverg nå for meg ved Herren at siden jeg har vist godhet mot dere, skal også dere vise godhet mot min fars hus og gi meg et sikkert tegn,
13og la min far og mor, brødrene mine og søstrene mine og alle som hører dem til, få leve, og berg livene våre fra døden.»
14Mennene sa til henne: «Vårt liv skal svare for deres, til døden, så sant dere ikke røper dette vårt ærend. Når Herren gir oss landet, vil vi vise deg godhet og troskap.»
15Så firte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og i muren bodde hun.
16Hun sa til dem: «Dra opp i fjellene, så ikke forfølgerne støter på dere. Gjem dere der i tre dager, til forfølgerne er vendt tilbake. Deretter kan dere gå deres vei.»
17Mennene sa til henne: «Vi skal være uten skyld i den eden du har latt oss sverge,
18se, når vi kommer inn i landet, skal du binde denne skarlagensrøde snoren i vinduet som du lot oss fire ned gjennom. Du skal samle hos deg i huset din far og din mor, dine brødre og hele din fars hus.
19Hver og en som går ut gjennom dørene i huset ditt og ut på gaten, får blodet på sitt eget hode; vi er uten skyld. Men enhver som er hos deg i huset, får blodet på vårt hode hvis noen legger hånd på ham.
21Hun svarte: «Som dere sier, slik skal det være.» Så lot hun dem gå, og de dro av sted. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
19Da sa alle lederne til hele menigheten: Vi har sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Derfor kan vi ikke røre dem.
20Dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, så ikke vrede kommer over oss på grunn av eden vi har sverget dem.
41«Da skal du være fri fra eden min når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, skal du være fri fra eden min.»
12De sa: «Vi vil gi tilbake og ikke kreve noe av dem; vi skal gjøre som du sier.» Jeg kalte prestene og tok dem i ed på at de skulle gjøre dette.
31Når en mann synder mot sin neste og han blir pålagt en ed så han må sverge, og eden blir lagt fram for ditt alter i dette huset,
8Men om kvinnen ikke vil følge deg, da er du løst fra denne eden; bare du ikke fører sønnen min dit.»
7De sa til ham: «Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!»
8Pengene vi fant i munningen på sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9Den av dine tjenere som det blir funnet hos, skal dø; og vi andre skal være min herres slaver.
10Han svarte: «Det skal være som dere sier: Den det blir funnet hos, skal være min slave; men dere andre skal være uten skyld.»
28De svarte: «Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg; la oss slutte en pakt med deg,
29at du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik vi ikke har rørt deg, men bare gjort godt mot deg og sendte deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.»
22Når en mann synder mot sin neste, og han blir lagt under ed og må sverge, og han kommer med eden fram for ditt alter i dette huset,
10Løftet til en enke eller en fraskilt kvinne: Alt hun har pålagt seg, skal stå ved lag for henne.
2Moses talte til lederne for Israels stammer og sa: Dette er ordet som Herren har befalt.
14Og skulle dette bli hørt av landshøvdingen, skal vi overtale ham og sørge for at dere ikke trenger å bekymre dere.
4Eller når noen sverger tankeløst med leppene, på å gjøre ondt eller å gjøre godt – hva det enn er som et menneske kan uttale tankeløst med en ed – og det er skjult for ham: Når han innser det, er han skyldig i en av disse.
21De sa til hverandre: Sannelig, vi er skyldige overfor vår bror. Vi så hans nød da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne ulykken kommet over oss.
5De sa til Jeremia: Må Herren være et sant og trofast vitne mot oss dersom vi ikke gjør alt det som Herren din Gud sender deg til oss med; det vil vi gjøre.
20Men er det slik at du har vært troløs mot din mann og har gjort deg uren, og en annen mann har hatt samleie med deg utenom din mann,
17Men hvis dere ikke vil høre på oss og la dere omskjære, tar vi datteren vår og drar.»
1Når noen synder og hører en edspåkallelse, og han er vitne – enten han har sett noe eller vet om det – men ikke sier fra, skal han bære sin skyld.
24Nei, det er av bekymring for en sak at vi gjorde dette. Vi sa: I morgen vil deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
11Men hvis det virkelig er stjålet fra ham, skal han betale til eieren.
20Men hvis det er sant, og det ikke ble funnet jomfrutegn hos den unge kvinnen,
10De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss: Slik som du har sagt, skal vi gjøre.
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg være skyldig for min far alle dager.
11Om de sier: «Kom med oss! La oss ligge på lur etter blod, legge oss i skjul for den uskyldige uten grunn.»
7Se, hele slekten har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: ‘Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens liv, han som han drepte, og så utrydder vi også arvingen.’ Slik vil de slokke den siste gløden jeg har igjen, så min mann ikke får navn eller etterkommere på jorden.»
5Og da porten skulle lukkes ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så tar dere dem igjen.»
16Juda svarte: «Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Hvordan kan vi gjøre oss rettferdige? Gud har avslørt dine tjeneres skyld. Se, vi er min herres slaver, både vi og den som begeret ble funnet hos.»
15Bare på dette vil vi gå med på det: at dere blir som oss, at hver eneste mann hos dere blir omskåret.
25Men hvis lederne hører at jeg har snakket med deg og de kommer til deg og sier: Fortell oss, vi ber deg, hva du sa til kongen – skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg – og hva sa kongen til deg?
22Men bare på dette vil mennene gå med på å bo hos oss og bli ett folk: at hver eneste mann blant oss blir omskåret, slik som de er omskåret.
2De sverger og lyver, de dreper, stjeler og driver hor; de bryter alle grenser, og blod følger blod.
12De sa til ham: Vi er kommet ned for å binde deg og overgi deg i filisternes hånd. Da sa Samson til dem: Sverg for meg at dere selv ikke vil slå meg i hjel.
23Men hvis dere ikke gjør dette, se, da synder dere mot Herren. Vit at deres synd vil finne dere.