Josva 22:24
Nei, det er av bekymring for en sak at vi gjorde dette. Vi sa: I morgen vil deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Nei, det er av bekymring for en sak at vi gjorde dette. Vi sa: I morgen vil deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Nei, vi har gjort det av frykt for dette: At deres barn en gang i fremtiden kan si til våre barn: Hva har dere med HERREN, Israels Gud, å gjøre?
Nei, det var av bekymring for en sak at vi gjorde dette. Vi sa: I morgen vil deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Men vi har gjort dette av frykt for noe annet, idet vi tenkte: I fremtiden kan deres barn si til våre barn: Hva har dere med HERREN, Israels Gud, å gjøre?
Nei, vi gjorde dette i frykt for at dere en dag i fremtiden skulle si til våre etterkommere: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Men hvis vi ikke gjorde det av frykt for denne ting, siende: I tider som kommer kan deres barn si til våre barn: Hva har dere å gjøre med Herren, Israels Gud?
og hvis vi ikke heller har gjort det av frykt for dette, og sagt: I fremtiden kan deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren Israels Gud å gjøre?
Men hvis dette er gjort av bekymring for en sak, sa vi: Deres barn vil kanskje senere si til våre barn: Hva gjør dere med Herren Israels Gud?
Vi gjorde dette av frykt for noe annet. Vi tenkte at i fremtiden vil deres barn kanskje si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Men hvis vi ikke heller har gjort det av frykt, for en ting sa vi: I fremtiden skal deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Og om vi har handlet slik ut fra frykt for at i fremtiden skal deres barn si til våre: «Hva har dere med Israels Gud å gjøre?»
Men hvis vi ikke heller har gjort det av frykt, for en ting sa vi: I fremtiden skal deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Men vi gjorde dette av frykt for at deres etterkommere en dag skulle si til våre etterkommere: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
We did this because we feared that someday your descendants might say to ours, ‘What do you have to do with the LORD, the God of Israel?’
Nei, men vi har gjort dette av bekymring for en sak. For i fremtiden kan deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
og dersom vi ikke gjorde dette af Omhyggelighed for denne Sags Skyld, sigende: Eders Børn maatte sige til vore Børn herefter, sigende: Hvad have I (at gjøre) med Herren, Israels Gud?
And if we have not rather done it for fear of this thing, saying, In time to come your children might speak unto our children, saying, What have ye to do with the LORD God of Israel?
Hvis vi ikke heller gjorde det av frykt for dette, og sa: I fremtiden kan deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
And if we have not rather done it for fear of this thing, saying, In time to come your children might speak to our children, saying, What have you to do with the LORD God of Israel?
And if we have not rather done it for fear of this thing, saying, In time to come your children might speak unto our children, saying, What have ye to do with the LORD God of Israel?
Vi har heller ikke gjort dette av frykt, men av hensikt, da vi tenkte: I fremtiden kunne deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud å gjøre?
Nei, men av frykt gjorde vi dette, for å tenke: I fremtiden kan deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud?
Vi gjorde det tvert imot med omhu, og med tanke på fremtiden, ved å si: I tiden som kommer kan deres barn si til våre barn: Hva har dere å gjøre med Herren, Israels Gud?
Og hvis vi ikke, faktisk, har gjort dette med hensikt, av frykt for at barna deres i fremtiden kunne si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud å gjøre?
And yf we haue not done it rather for very feare of this thinge, and sayde: To daye or tomorow mighte youre children saye vnto oure children: What haue ye to do with the LORDE the God of Israel?
And if we haue not rather done it for feare of this thing, saying, In time to come your children might say vnto our children, What haue ye to doe with the Lord God of Israel?
And yf we haue not rather done it for feare of this thyng, saying, In tyme to come your chyldren myght say vnto ours: What haue you to do with the Lorde God of Israel?
And if we have not [rather] done it for fear of [this] thing, saying, In time to come your children might speak unto our children, saying, What have ye to do with the LORD God of Israel?
and if we have not [rather] out of carefulness done this, [and] of purpose, saying, In time to come your children might speak to our children, saying, What have you to do with Yahweh, the God of Israel?
`And if not, from fear of `this' thing we have done it, saying, Hereafter your sons do speak to ours sons, saying, What to you and to Jehovah God of Israel?
and if we have not `rather' out of carefulness done this, `and' of purpose, saying, In time to come your children might speak unto our children, saying, What have ye to do with Jehovah, the God of Israel?
and if we have not [rather] out of carefulness done this, [and] of purpose, saying, In time to come your children might speak unto our children, saying, What have ye to do with Jehovah, the God of Israel?
And if we have not, in fact, done this designedly and with purpose, having in our minds the fear that in time to come your children might say to our children, What have you to do with the Lord, the God of Israel?
"If we have not out of concern done this, and for a reason, saying, 'In time to come your children might speak to our children, saying, "What have you to do with Yahweh, the God of Israel?
We swear we have done this because we were worried that in the future your descendants would say to our descendants,‘What relationship do you have with the LORD God of Israel?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25For Herren har satt en grense mellom oss og dere—rubenittene og gadittene—Jordan. ‘Dere har ingen del i Herren.’ Slik vil deres sønner få våre sønner til å slutte å frykte Herren.
26Derfor sa vi: La oss nå bygge oss et alter, ikke for brennoffer og ikke for slaktoffer,
27men for at det skal være et vitne mellom oss og dere og mellom våre etterkommere etter oss, at vi vil gjøre Herrens tjeneste for hans ansikt med våre brennoffer, våre slaktoffer og våre fredsoffer, så ikke deres sønner i morgen kan si til våre sønner: ‘Dere har ingen del i Herren.’
28Vi sa: Skulle de i morgen si noe til oss eller til våre etterkommere, skal vi svare: Se kopien av Herrens alter som våre fedre laget—ikke for brennoffer og ikke for slaktoffer—men det er et vitne mellom oss og dere.
29Det være langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og i dag vende oss bort fra Herren ved å bygge et alter for brennoffer, grødeoffer og slaktoffer ved siden av Herrens, vår Guds, alter som står foran hans bolig.
21Da svarte Reubens og Gads sønner og halve Manasse-stammen og sa til overhodene for Israels tusener:
22Gud, Gud, Herren! Gud, Gud, Herren! Han vet det, og Israel skal vite det: Om det er i opprør eller i troløshet mot Herren—så frels ikke oss i dag!
23Hvis vi har bygget oss et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre på det brennoffer og grødeoffer, eller for å gjøre fredsoffer på det—må Herren selv kreve det av oss.
27Hadde det ikke vært for fiendens vrede, som jeg fryktet, at motstanderne deres skulle misforstå, at de skulle si: Vår hånd har seiret, ikke Herren har gjort alt dette.
13«Deres barn som ikke kjenner den, skal høre og lære å frykte Herren deres Gud så lenge dere lever i landet som dere går over Jordan for å ta i eie.»
15De kom til Reubens og Gads sønner og til halve Manasse-stammen i Gileads land og talte med dem og sa:
16Så sier hele Herrens menighet: Hva er dette for en troløshet som dere har begått mot Israels Gud, at dere i dag vender dere bort fra Herren ved å bygge dere et alter og dermed i dag gjøre opprør mot Herren?
16Da svarte folket: Langt derifra at vi skulle forlate Herren og tjene andre guder!
24De svarte Josva: Det ble sannelig fortalt dine tjenere hva Herren din Gud hadde befalt Moses, sin tjener, at han ville gi dere hele landet og utrydde alle som bor i landet for dere. Da ble vi svært redde for våre liv på grunn av dere, og derfor gjorde vi dette.
10Den dagen du sto for Herren din Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: «Kall folket sammen til meg, så vil jeg la dem høre mine ord, for at de skal lære å frykte meg alle de dager de lever på jorden, og også lære dem til sine barn.»
24Da påla Herren oss å gjøre alle disse forskriftene, for at vi skal frykte Herren vår Gud, til vårt beste alle dager og for å bevare oss i live, slik det er i dag.
16Da trådte de fram for ham og sa: «Vi vil bygge innhegninger for småfeet vårt her og byer for barna våre,
17men vi vil selv væpne oss raskt og gå foran Israels barn til vi har ført dem til deres sted. Våre barn skal bo i befestede byer, trygge for landets innbyggere.
3For nå skal de si: «Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Og hva kan kongen gjøre for oss?»
34Til denne dag gjør de som i de første tider. De frykter ikke Herren og følger ikke forskrifter, rettsregler, lov og bud, slik Herren bød Jakobs barn, han som gav ham navnet Israel.
35Med dem sluttet Herren en pakt. Han påla dem og sa: Dere skal ikke frykte andre guder, ikke bøye dere for dem, ikke tjene dem og ikke ofre til dem.
29Å, om de alltid hadde et slikt hjerte i seg, så de fryktet meg og holdt alle mine bud alle dager, så det kunne gå dem og barna deres godt for alltid!
29Da sa jeg til dere: Vær ikke skrekkslagne og vær ikke redde for dem.
6Dette skal være et tegn blant dere. Når barna deres i morgen spør: Hva betyr disse steinene for dere?
24Bygg dere byer for barna deres og innhegninger for småfeet, og gjør det som har gått ut av munnen deres.»
10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede må vende seg fra oss.
18Og dere vil i dag vende dere bort fra Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
19Men hvis landet som er deres eiendom, er urent, så kom over til Herrens eiendomsland, der Herrens bolig står, og slå dere ned i vår midte. Gjør ikke opprør mot Herren, og gjør ikke opprør mot oss ved å bygge dere et alter i tillegg til Herren vår Guds alter.
11Israelittene fikk høre: Se, Reubens og Gads sønner og halve Manasse-stammen har bygd et alter rett imot landet Kanaan, i Jordans omland, på den siden som tilhører Israels barn.
2Og dere skal i dag vite at det ikke er deres barn – de som ikke har kjent og ikke har sett – Herrens, deres Guds, tukt, hans storhet, hans sterke hånd og hans utrakte arm,
41Slik kom disse folkene til å frykte Herren og samtidig dyrke sine utskårne bilder. Også deres barn og barnebarn gjør som fedrene gjorde, helt til denne dag.
15For dere vet hvordan vi bodde i Egypt, og hvordan vi gikk midt iblant de folkeslagene dere passerte.
4Vi vil ikke skjule det for deres barn; for den kommende slekt vil vi fortelle om Herrens pris, hans kraft og de under han gjorde.
40så de kan frykte deg alle de dager de lever i landet som du gav våre fedre.
21Han sa til israelittene: Når barna deres i morgen spør fedrene sine: Hva betyr disse steinene?
22da skal dere gjøre det kjent for barna deres og si: Israel gikk over denne Jordan på tørr grunn.
24Dette skjedde for at alle jordens folk skal kjenne at Herrens hånd er mektig, og for at dere alltid skal frykte Herren deres Gud.
28«Ellers kan de i landet som du førte oss ut fra, si: ‘Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.’»
20Når sønnen din en gang i fremtiden spør deg: Hva betyr vitnesbyrdene, forskriftene og lovene som Herren vår Gud har befalt dere?
18Herren drev bort alle folkene for oss, også amorittene som bodde i landet. Også vi vil tjene Herren, for han er vår Gud.
14skal vi da igjen bryte dine bud og inngå ekteskap med disse folkeslagene som gjør avskyelige ting? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?
58Dersom du ikke tar deg i vare så du gjør alle ordene i denne loven som er skrevet i denne boken, og frykter dette herlige og forferdelige navnet, Herren din Gud,
3Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet så vi faller for sverdet? Konene våre og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet,» og ikke vil høre på Herren deres Guds røst,
24Frykt bare HERREN og tjen ham trofast av hele hjertet, for se hvor store ting han har gjort for dere.
6For våre fedre handlet troløst og gjorde det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De forlot ham, vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og vendte ham ryggen.
13De sa til dem: Dere skal ikke føre fangene hit, for ved dette vil dere påføre oss skyld mot Herren. Dere vil legge til våre synder og vår skyld, for skylden vår er stor, og det er brennende vrede over Israel.
34Reubens og Gads sønner gav alteret navnet ‘Vitne’, for, sa de, det er et vitne mellom oss om at Herren er Gud.
20Dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, så ikke vrede kommer over oss på grunn av eden vi har sverget dem.