Josva 9:20
Dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, så ikke vrede kommer over oss på grunn av eden vi har sverget dem.
Dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, så ikke vrede kommer over oss på grunn av eden vi har sverget dem.
Dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, for at ikke vrede skal komme over oss på grunn av eden vi har sverget dem.
Dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, så det ikke kommer vrede over oss for eden vi har sverget dem.
Dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, for at det ikke skal komme vrede over oss på grunn av den eden vi har sverget dem.
«Her er det vi skal gjøre med dem: La dem leve, for at vi ikke skal få vrede over oss på grunn av den eden vi sverget dem.»
Dette vil vi gjøre med dem: Vi vil la dem leve, for at ikke vrede skal komme over oss på grunn av eden som vi sverget dem.»
Dette er hva vi vil gjøre: Vi skal la dem leve, så ikke vrede skal komme over oss på grunn av edsforpliktelsen vi har gitt dem.
Men dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, så det ikke kommer vrede over oss på grunn av eden vi har sverget til dem."
Dette skal vi gjøre mot dem: Vi vil la dem leve, for å unngå at Guds vrede kommer over oss på grunn av eden vi sverget dem.»
Dette vil vi gjøre med dem; vi vil la dem leve, for at ikke vrede skal komme over oss på grunn av eden vi sverget til dem.
Dette skal vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, for at vreden ikke skal komme over oss på grunn av den ed vi har gitt.
Dette vil vi gjøre med dem; vi vil la dem leve, for at ikke vrede skal komme over oss på grunn av eden vi sverget til dem.
Dette skal vi gjøre med dem: La dem leve, så ikke vrede kommer over oss på grunn av eden vi har sverget dem.»
This is what we will do to them: We will let them live so that no wrath will fall on us for breaking the oath we swore to them.
Dette skal vi gjøre med dem: La dem leve, så det ikke kommer vrede over oss på grunn av den eden vi har sverget til dem.
(Men) det ville vi gjøre ved dem, at lade dem leve, at der ikke skal komme en (hastig) Vrede over os for den Eds Skyld, som vi have svoret dem.
This we will do to them; we will even let them live, lest wrath be upon us, because of the oath which we sware unto them.
Dette vil vi gjøre med dem: vi vil la dem leve, for at vrede ikke skal komme over oss på grunn av eden vi sverget til dem.»
This we will do to them; we will let them live, lest wrath be upon us because of the oath we swore to them.
This we will do to them; we will even let them live, lest wrath be upon us, because of the oath which we sware unto them.
Dette skal vi gjøre med dem: La dem leve, ellers vil vrede komme over oss på grunn av eden vi sverget til dem.
Dette skal vi gjøre med dem: La dem leve, for at ingen vrede skal komme over oss på grunn av eden vi sverget til dem.'
Dette vil vi gjøre med dem: la dem leve, for at vrede ikke skal komme over oss på grunn av eden vi sverget til dem.
Dette er hva vi vil gjøre med dem: Vi vil ikke drepe dem, for at vrede ikke skal komme over oss på grunn av eden vi ga.
But this wil we do vnto them: Let them lyue, that there come no wrath vpon vs, because of the ooth that we haue made vnto them.
But this we wil doe to them, and let them liue, least the wrath be vpon vs because of the othe which we sware vnto them.
But this we wyll do to them, We wyll let them liue, lest wrath be vpon vs because of the othe which we sware vnto them.
This we will do to them; we will even let them live, lest wrath be upon us, because of the oath which we sware unto them.
This we will do to them, and let them live; lest wrath be on us, because of the oath which we swore to them.
this we do to them, and have kept them alive, and wrath is not upon us, because of the oath which we have sworn to them.'
This we will do to them, and let them live; lest wrath be upon us, because of the oath which we sware unto them.
This we will do to them, and let them live; lest wrath be upon us, because of the oath which we sware unto them.
This is what we will do to them: we will not put them to death, for fear that wrath may come on us because of our oath to them.
This we will do to them, and let them live; lest wrath be on us, because of the oath which we swore to them."
We must let them live so we can escape the curse attached to the oath we swore to them.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Men israelittene slo dem ikke, fordi lederne i menigheten hadde sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Da murret hele menigheten mot lederne.
19Da sa alle lederne til hele menigheten: Vi har sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Derfor kan vi ikke røre dem.
21Lederne sa til dem: La dem leve! De skal være vedhoggere og vannbærere for hele menigheten, slik lederne hadde sagt til dem.
22Josva kalte dem til seg og sa til dem: Hvorfor har dere bedratt oss og sagt: Vi er svært langt borte fra dere – når dere bor midt iblant oss?
15Og Josva sluttet fred med dem og inngikk pakt med dem om å la dem leve, og lederne i menigheten sverget dem en ed.
12De sa: «Vi vil gi tilbake og ikke kreve noe av dem; vi skal gjøre som du sier.» Jeg kalte prestene og tok dem i ed på at de skulle gjøre dette.
17Mennene sa til henne: «Vi skal være uten skyld i den eden du har latt oss sverge,
12«Sverg nå for meg ved Herren at siden jeg har vist godhet mot dere, skal også dere vise godhet mot min fars hus og gi meg et sikkert tegn,
13og la min far og mor, brødrene mine og søstrene mine og alle som hører dem til, få leve, og berg livene våre fra døden.»
14Mennene sa til henne: «Vårt liv skal svare for deres, til døden, så sant dere ikke røper dette vårt ærend. Når Herren gir oss landet, vil vi vise deg godhet og troskap.»
20Men dersom du røper dette vårt ærend, blir vi fritatt for eden du har latt oss sverge.»
7Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får koner? For vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem noen av våre døtre til koner.
11Våre eldste og alle som bor i vårt land sa til oss: Ta med dere proviant til reisen, gå dem i møte og si til dem: Vi er deres tjenere. Nå, slutt pakt med oss!
10Kom, la oss gå klokt fram mot dem, ellers blir de enda flere. Skulle det komme krig, vil også de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.
16Da sverget kong Sidkia i hemmelighet for Jeremia og sa: Så sant Herren lever, han som har gitt oss livet: Jeg skal ikke drepe deg og heller ikke overgi deg i hendene på disse mennene som står deg etter livet.
22Men bare på dette vil mennene gå med på å bo hos oss og bli ett folk: at hver eneste mann blant oss blir omskåret, slik som de er omskåret.
23Vil ikke da deres buskap, deres eiendom og alt deres fe bli vårt? Bare la oss gå med på dem, så kan de bo hos oss.»
14skal vi da igjen bryte dine bud og inngå ekteskap med disse folkeslagene som gjør avskyelige ting? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?
10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede må vende seg fra oss.
15Bare på dette vil vi gå med på det: at dere blir som oss, at hver eneste mann hos dere blir omskåret.
16Da vil vi gi dere døtrene våre, og vi vil ta døtrene deres til oss; vi vil bo hos dere og bli ett folk.
6De kom til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til Israels menn: Vi er kommet fra et fjernt land. Slutt nå pakt med oss!
7Men israelittene sa til hivittene: Kanskje dere bor her midt iblant oss. Hvordan kan vi da slutte pakt med dere?
24Nei, det er av bekymring for en sak at vi gjorde dette. Vi sa: I morgen vil deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
28De svarte: «Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg; la oss slutte en pakt med deg,
29at du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik vi ikke har rørt deg, men bare gjort godt mot deg og sendte deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.»
24De svarte Josva: Det ble sannelig fortalt dine tjenere hva Herren din Gud hadde befalt Moses, sin tjener, at han ville gi dere hele landet og utrydde alle som bor i landet for dere. Da ble vi svært redde for våre liv på grunn av dere, og derfor gjorde vi dette.
5Da stod Esra opp og tok prestenes og levittenes ledere og hele Israel i ed på å gjøre etter dette ordet. Og de avla eden.
28«Ellers kan de i landet som du førte oss ut fra, si: ‘Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.’»
9Dere står i dag alle sammen for Herren deres Guds ansikt: lederne deres, stammene deres, de eldste og tilsynsmennene, alle Israels menn,
29Resten av folket, prestene, levittene, portvaktene, sangerne, tempeltjenerne og alle som hadde skilt seg fra folkene i landene for å holde Guds lov, sammen med konene, sønnene og døtrene sine, alle som kunne forstå.
30De sluttet seg til sine brødre, stormennene, og bandt seg med forbannelse og ed til å leve etter Guds lov, den som ble gitt ved Moses, Guds tjener, og til å holde og gjøre alle budene til Herren, vår Herre, hans lover og forskrifter.
10De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss: Slik som du har sagt, skal vi gjøre.
26Han gjorde da slik med dem og berget dem fra israelittenes hånd, så de ikke drepte dem.
14De avla ed til Herren med høy røst, med jubelrop, med trompeter og bukkehorn.
5De sa til Jeremia: Må Herren være et sant og trofast vitne mot oss dersom vi ikke gjør alt det som Herren din Gud sender deg til oss med; det vil vi gjøre.
18Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for israelittene har sverget og sagt: Forbannet er den som gir en kvinne til Benjamin.
27men for at det skal være et vitne mellom oss og dere og mellom våre etterkommere etter oss, at vi vil gjøre Herrens tjeneste for hans ansikt med våre brennoffer, våre slaktoffer og våre fredsoffer, så ikke deres sønner i morgen kan si til våre sønner: ‘Dere har ingen del i Herren.’
9Hvis de sier til oss: «Stå stille til vi kommer bort til dere», da blir vi stående hvor vi er og går ikke opp til dem.
17Alt byttet fra den skal du samle på byens torg og brenne byen og alt byttet fullstendig for Herren din Gud. Den skal bli en ruinhaug for alltid; den skal ikke bygges opp igjen.
12De sa til ham: Vi er kommet ned for å binde deg og overgi deg i filisternes hånd. Da sa Samson til dem: Sverg for meg at dere selv ikke vil slå meg i hjel.
32Dersom du går med oss, skal det være slik: Det gode Herren gjør mot oss, vil vi gjøre vel mot deg.
3Ikke med fedrene våre sluttet Herren denne pakten, men med oss, vi som er her i dag, alle som lever.
13De sa til dem: Dere skal ikke føre fangene hit, for ved dette vil dere påføre oss skyld mot Herren. Dere vil legge til våre synder og vår skyld, for skylden vår er stor, og det er brennende vrede over Israel.