2 Mosebok 1:10
Kom, la oss gå klokt fram mot dem, ellers blir de enda flere. Skulle det komme krig, vil også de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.
Kom, la oss gå klokt fram mot dem, ellers blir de enda flere. Skulle det komme krig, vil også de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.
Kom, la oss gå listig til verks mot dem, så de ikke blir enda flere. Skulle det komme krig, kan de også slutte seg til fiendene våre, kjempe mot oss og dra opp fra landet.
Kom, la oss handle klokt mot dem, ellers blir de enda flere. Skulle det hende at det bryter ut krig, kan også de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.
Kom, la oss gå klokt frem mot dem, så de ikke formerer seg. For om det bryter ut krig, kan de slå seg sammen med våre fiender og kjempe mot oss, og dra ut av landet.
Så kom, la oss finne en smart strategi for å håndtere dem, ellers vil de fortsette å vokse. Hvis det bryter ut krig, kan de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og forlate landet.»
La oss handle klokt med dem, så de ikke blir flere. For om det skjer krig, vil de kanskje slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.
Kom, la oss handle med visdom med dem; ellers kan det hende at de blir fler, og når krigen kommer, vil de slutte seg til våre fiender og kjempe mot oss, og så vil de dra ut av landet.
La oss finne en smart måte å behandle dem på så de ikke blir enda flere. Hvis det blir krig, kan de slutte seg til fiendene våre og kjempe mot oss og forlate landet.
Kom, la oss handle klokt med dem, så de ikke blir enda flere. Hvis det kommer krig, kan de slutte seg til våre fiender og kjempe mot oss, og så dra bort fra landet.
Kom, la oss være kloke og håndtere dem; for hvis de blir enda flere, kan de i tilfelle krig slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra bort fra landet.
Kom, la oss handle klokt mot dem, for de kan vokse i tall. For hvis de multipliserer seg, kan det hende at de, når en krig bryter ut, slutter seg til våre fiender og kjemper mot oss, og dermed tvinger dem ut av landet.
Kom, la oss være kloke og håndtere dem; for hvis de blir enda flere, kan de i tilfelle krig slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra bort fra landet.
La oss handle klokt med dem, for at de ikke skal bli enda flere. Ellers, om det skjer en krig, vil de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.»
Come, let us deal shrewdly with them; otherwise, they will multiply further, and in the event of war, they may join our enemies, fight against us, and leave the country."
La oss handle klokt med dem, så de ikke blir flere, hvis det skulle bli krig, kunne de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.'
Velan, vi ville være kloge imod det, at det ikke skal blive mangfoldigt; og det kunde skee, om der blev Leilighed til en Krig, kunde det ogsaa give sig til vore Fjender og føre Krig imod os, og drage op af Landet.
Come on, let us deal wisely with them; lest they multiply, and it come to pass, that, when there falleth out any war, they join also unto our enemies, and fight against us, and so get them up out of the land.
La oss derfor handle klokt med dem, så de ikke blir enda flere. For hvis det skulle bli krig, vil de kanskje slå seg sammen med våre fiender, kjempe mot oss og dra ut av landet.
Come, let us deal wisely with them; lest they multiply, and it happen, that when any war breaks out, they join also with our enemies, and fight against us, and so go up out of the land.
Come on, let us deal wisely with them; lest they multiply, and it come to pass, that, when there falleth out any war, they join also unto our enemies, and fight against us, and so get them up out of the land.
Kom, la oss handle klokt mot dem, for at de ikke skal bli flere, for dersom det blir krig, kan de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og flykte fra landet.»
Kom, la oss handle klokt mot dem, så de ikke blir enda flere. Ellers kan de når det blir krig, slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra bort fra landet.'
La oss være kloke og hindre dem i å vokse, ellers kommer de til å bli så mange at de vil hjelpe våre fiender i krig og forlate landet.
La oss være varsomme, så ikke deres antall blir enda større, og hvis det blir krig, kan de alliere seg med fiendene våre, angripe oss og forlate landet.
Come on, let vs playe wisely with them: lest they multiplie, and then (yf there chaunce any warre) they ioyne them selues vnto oure enimies and fyghte ageynst vs, and so gete them out of the lande.
Vp, let vs deale wysely with them, yt there be not so many of them. For yf there shulde ryse vp eny warre agaynst vs, they might ioyne them selues also vnto oure enemies, and ouercome vs, & so get them out of the lande.
Come, let vs worke wisely with them, least they multiplie, and it come to passe, that if there be warre, they ioyne them selues also vnto our enemies, and fight against vs, and get them out of the land.
Come on, let vs deale wyttyly with the, lest they multiplie, & lest it come to passe, that if there be any warre, they ioyne them selues vnto our enemies, & fight agaynst vs, & so get them vp out of ye land.
Come on, let us deal wisely with them; lest they multiply, and it come to pass, that, when there falleth out any war, they join also unto our enemies, and fight against us, and [so] get them up out of the land.
Come, let us deal wisely with them, lest they multiply, and it happen that when any war breaks out, they also join themselves to our enemies, and fight against us, and escape out of the land."
give help! let us act wisely concerning it, lest it multiply, and it hath come to pass, when war happeneth, that it hath been joined, even it, unto those hating us, and hath fought against us, and hath gone out up of the land.'
come, let us deal wisely with them, lest they multiply, and it come to pass, that, when there falleth out any war, they also join themselves unto our enemies, and fight against us, and get them up out of the land.
come, let us deal wisely with them, lest they multiply, and it come to pass, that, when there falleth out any war, they also join themselves unto our enemies, and fight against us, and get them up out of the land.
Let us take care for fear that their numbers may become even greater, and if there is a war, they may be joined with those who are against us, and make an attack on us, and go up out of the land.
Come, let us deal wisely with them, lest they multiply, and it happen that when any war breaks out, they also join themselves to our enemies, and fight against us, and escape out of the land."
Come, let’s deal wisely with them. Otherwise they will continue to multiply, and if a war breaks out, they will ally themselves with our enemies and fight against us and leave the country.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Men israelittene var fruktbare; de ynglet og ble mange, de ble svært sterke, ja, overmåte mange, og landet ble fylt av dem.
8Da kom det en ny konge over Egypt, en som ikke kjente Josef.
9Han sa til folket sitt: Se, israelittene er blitt et større og sterkere folk enn vi.
11De satte arbeidsfogder over dem for å plage dem med tvangsarbeid, og de bygde for farao forrådsbyene Pitom og Ramses.
12Men jo mer de plaget dem, desto mer økte de og bredte seg. Egypterne fikk avsky for israelittene.
19Han handlet svikefullt mot vårt folk og mishandlet våre fedre, så de måtte sette ut barna sine for at de ikke skulle bli i live.
5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da skiftet farao og tjenerne hans mening om folket og sa: «Hva er det vi har gjort, at vi lot Israel gå fra tjenesten vår?»
11Se, folket som har kommet ut fra Egypt, har dekket landets overflate. Kom nå og forbann det for meg! Kanskje kan jeg da kjempe mot det og drive det ut.
10Gå nå! Jeg sender deg til farao. Før mitt folk, israelittene, ut av Egypt.
6Gud talte slik: Hans etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres. De skal gjøre dem til slaver og mishandle dem i fire hundre år.
12Hvorfor skal egypterne kunne si: I ond hensikt førte han dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Vend om fra din brennende vrede og la deg ombestemme om det onde du vil gjøre mot ditt folk.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
20Gud gjorde vel mot jordmødrene. Folket ble tallrikt og ble svært sterkt.
22Men bare på dette vil mennene gå med på å bo hos oss og bli ett folk: at hver eneste mann blant oss blir omskåret, slik som de er omskåret.
23Vil ikke da deres buskap, deres eiendom og alt deres fe bli vårt? Bare la oss gå med på dem, så kan de bo hos oss.»
21De sa til dem: Må Herren se dere og dømme! For dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne og gitt dem sverd i hånden for å drepe oss.
3Farao kommer til å si om israelittene: «De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.»
10La meg være, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan gjøre ende på dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.
20Dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, så ikke vrede kommer over oss på grunn av eden vi har sverget dem.
3De svarte: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få dra en tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers kan han ramme oss med pest eller sverd.
4Da sa Egypts konge til dem: Hvorfor, Moses og Aron, forstyrrer dere folket i arbeidet deres? Gå tilbake til pliktarbeidet!
24Han gjorde sitt folk svært fruktbart og gjorde dem sterkere enn deres motstandere.
14«La meg være, så vil jeg utslette dem og stryke ut navnet deres under himmelen. Men av deg vil jeg gjøre et folk som er mektigere og mer tallrikt enn dette.»
10Han sa til dem: Måtte Herren bare være med dere, slik som jeg skulle sende dere og de små! Se, dere har ondt i sinne.
12Hver av byggerne hadde sverdet festet ved hoften mens de bygde. Hornblåseren sto ved min side.
28«Ellers kan de i landet som du førte oss ut fra, si: ‘Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.’»
17Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.
6Egypterne mishandlet oss og undertrykte oss, og de la på oss hardt tvangsarbeid.
12Ta deg i vare så du ikke slutter pakt med dem som bor i landet du kommer inn i, for at det ikke skal bli en snare midt iblant deg.
4Mot ditt folk legger de listige planer; de rådslår mot dem du verner.
33Egypterne presset på folket for å få dem raskt ut av landet, for de sa: Vi dør alle sammen!
7Da sa Faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene gå og tjene Herren deres Gud! Forstår du ennå ikke at Egypt er ødelagt?
12«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
10Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
3Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet så vi faller for sverdet? Konene våre og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?