Hosea 10:3
For nå skal de si: «Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Og hva kan kongen gjøre for oss?»
For nå skal de si: «Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Og hva kan kongen gjøre for oss?»
Nå skal de si: Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Hva kunne vel en konge gjøre for oss?
For nå skal de si: Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Og hva kan vel en konge gjøre for oss?
For nå skal de si: Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke HERREN. Og hva kan en konge gjøre for oss?
For nå sier de: 'Vi har ingen konge, fordi vi ikke frykter Herren. Hva kan en konge gjøre for oss, når vi har avvist Guds lederskap?'
For nå skal de si: «Vi har ingen konge, fordi vi ikke fryktet Herren. Hva kan da en konge gjøre for oss?»
For nå skal de si: Vi har ingen konge, fordi vi ikke fryktet Gud; hva kan en konge i realiteten gjøre for oss?
For nå skal de si: Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Hva kan en konge så gjøre for oss?
For nå sier de: 'Vi har ingen konge, fordi vi ikke frykter Herren. Men hva kan en konge gjøre for oss?'
For nå skal de si: Vi har ingen konge, fordi vi ikke fryktet Herren; hva skulle en konge da gjøre for oss?
For nå vil de si: 'Vi har ingen konge, fordi vi fryktet ikke Herren; hva skulle da en konge gjøre mot oss?'
For nå skal de si: Vi har ingen konge, fordi vi ikke fryktet Herren; hva skulle en konge da gjøre for oss?
For nå sier de: 'Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Og hva kan en konge gjøre for oss?'
Now they will say, 'We have no king, for we did not fear the LORD. And as for the king, what could he do for us?
For nå sier de: 'Vi har ingen konge, for vi frykter ikke Herren. Hva kan en konge gjøre for oss?'
Thi nu skulle de sige: Vi have ingen Konge; thi vi frygtede ikke Herren, hvad skulde da Kongen (kunne) gjøre os?
For now they shall say, We have no king, because we feared not the LORD; what then suld a king do to us?
For nå skal de si: Vi har ingen konge, fordi vi ikke fryktet Herren. Hva kan da en konge gjøre for oss?
For now they shall say, 'We have no king, because we did not fear the LORD; what then should a king do for us?'
For now they shall say, We have no king, because we feared not the LORD; what then should a king do to us?
Sannelig, nå vil de si, "Vi har ingen konge; for vi frykter ikke Yahweh. Og kongen, hva kan han gjøre for oss?"
For nå sier de: Vi har ingen konge, fordi vi ikke har fryktet Herren. Hva skal en konge gjøre for oss?
Nå skal de si: Vi har ingen konge, for vi frykter ikke Herren. Hva kan kongen gjøre for oss?
Nå vil de si: Vi har ingen konge, vi frykter ikke Herren; hva kan en konge gjøre for oss?
Then shal they saye: we haue no kinge, for why? we haue not feared the LORDE. And what shal then the kinge do to vs?
For now they shal say, We haue no King because we feared not the Lord: and what should a King doe to vs?
For nowe shall they say, We haue no king, because we haue not feared the Lorde: and what shoulde then a king do to vs?
For now they shall say, We have no king, because we feared not the LORD; what then should a king do to us?
Surely now they will say, "We have no king; for we don't fear Yahweh; And the king, what can he do for us?"
For now they say: We have no king, Because we have not feared Jehovah, And the king -- what doth he for us?
Surely now shall they say, We have no king; for we fear not Jehovah; and the king, what can he do for us?
Surely now shall they say, We have no king; for we fear not Jehovah; and the king, what can he do for us?
Now, truly, they will say, We have no king, we have no fear of the Lord; and the king, what is he able to do for us?
Surely now they will say, "We have no king; for we don't fear Yahweh; and the king, what can he do for us?"
The Lord Will Punish Israel by Removing Its Kings Very soon they will say,“We have no king since we did not fear the LORD. But what can a king do for us anyway?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Hvor er nå din konge, så han kan frelse deg i alle dine byer? Og hvor er dine dommere – du som sa: «Gi meg en konge og fyrster»?
18Da skal dere rope den dagen på grunn av kongen som dere har valgt dere, men Herren skal ikke svare dere den dagen.
19Men folket ville ikke høre på Samuels røst. De sa: Nei! En konge skal vi ha over oss,
20så skal også vi være som alle de andre folkene. Vår konge skal dømme oss, gå foran oss og føre våre kriger.
12Men da dere så at Nahasj, kongen av ammonittene, kom mot dere, sa dere til meg: Nei, en konge skal råde over oss! – mens HERREN, deres Gud, var deres konge.
13Og nå: Her er kongen som dere har valgt, han dere ba om. Se, HERREN har satt en konge over dere.
14Hvis dere frykter HERREN og tjener ham, lyder hans røst og ikke trosser HERRENS ord, da skal både dere og kongen som rår over dere følge HERREN deres Gud.
10Når du forkynner for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
2Hjertet deres er delt; nå må de bære sin skyld. Han skal rive ned deres altere og ødelegge deres steinstøtter.
9Hør derfor på dem, men advar dem nøye og la dem få vite hvilken rett kongen som skal herske over dem, vil ha.
19Men i dag har dere forkastet deres Gud, han som frelser dere fra alle ulykkene og trengslene deres. Dere sa til ham: Sett en konge over oss! Still dere nå fram for Herren etter stammene og ættegruppene deres.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hva del har vi i David? Vi har ingen arvelodd i Isais sønn. Hver mann til teltene sine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!» Så dro hele Israel til sine telt.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud
8Slaver hersker over oss; ingen befrir oss fra deres hånd.
23Hvis vi har bygget oss et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre på det brennoffer og grødeoffer, eller for å gjøre fredsoffer på det—må Herren selv kreve det av oss.
24Nei, det er av bekymring for en sak at vi gjorde dette. Vi sa: I morgen vil deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
37Det gir rikelig avling til de kongene du har satt over oss på grunn av våre synder. De rår over våre kropper og vårt buskap som de vil, og vi er i stor nød.
4Da ble de svært redde og sa: Se, to konger maktet ikke å stå seg mot ham; hvordan skulle vi da kunne stå oss?
4De taler tomme ord, sverger falske eder og slutter pakt; derfor skyter dommen opp som en gifturt i furer på marken.
5Deretter skal Israels barn vende tilbake og søke Herren sin Gud og David, sin konge; i de siste dager skal de komme i ærefrykt til Herren og til hans godhet.
14Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.
6Dette var ille i Samuels øyne da de sa: «Gi oss en konge som kan styre oss.» Og Samuel ba til Herren.
7Herren sa til Samuel: Hør på folkets røst i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg har de forkastet som konge over dem.
34Våre konger, våre høvdinger, våre prester og våre fedre handlet ikke etter din lov. De lyttet ikke til dine bud og dine vitnesbyrd som du vitnet mot dem.
35Selv mens de levde i sitt rike, i din store godhet som du hadde gitt dem, i det vide og fruktbare landet som du satte foran dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
7Hvem skulle ikke frykte deg, du folkenes konge? For deg sømmer det seg. For blant alle folkenes vise og i alle deres riker finnes ingen som du.
12Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke styrke mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.»
12De har fornektet Herren og sagt: «Det er ikke han. Ulykke skal ikke komme over oss; sverd og hungersnød skal vi ikke se.»
6I de dagene var det ingen konge i Israel. Hver gjorde som han selv fant rett.
13De fulgte sitt hjertes stivhet og Baalene, slik fedrene deres lærte dem.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn! Til teltene dine, Israel! Nå må du se til ditt eget hus, David! Så dro Israel hjem til sine telt.
31Dere av denne slekten, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et land av dypeste mørke? Hvorfor sier mitt folk: «Vi vandrer fritt; vi kommer ikke tilbake til deg lenger»?
13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet,» og ikke vil høre på Herren deres Guds røst,
27Hadde det ikke vært for fiendens vrede, som jeg fryktet, at motstanderne deres skulle misforstå, at de skulle si: Vår hånd har seiret, ikke Herren har gjort alt dette.
10Vi har ikke lyttet til Herren vår Guds røst og fulgt hans lover, som han ga oss ved sine tjenere, profetene.
19Da sa hele folket til Samuel: Be for dine tjenere til HERREN din Gud, så vi ikke dør! For til alle våre synder har vi lagt enda en ond gjerning ved å be oss om en konge.
34Til denne dag gjør de som i de første tider. De frykter ikke Herren og følger ikke forskrifter, rettsregler, lov og bud, slik Herren bød Jakobs barn, han som gav ham navnet Israel.
11Hennes ledere dømmer for bestikkelser, hennes prester underviser for betaling, hennes profeter spår for penger. Likevel støtter de seg til HERREN og sier: «Er ikke HERREN midt iblant oss? Ulykke skal ikke komme over oss.»
10Frykten for Herren kom over alle kongerikene i landene rundt Juda, og de førte ikke krig mot Josjafat.
3La oss rive deres lenker i stykker og kaste båndene deres fra oss!
15Deres konge skal gå i eksil, han og stormennene hans sammen, sier Herren.
14Når du kommer inn i landet som Herren din Gud gir deg, og du tar det i eie og bor der, og du sier: «Jeg vil sette en konge over meg, som alle folkene rundt meg»,
6Vi har ikke lyttet til dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre ledere og våre fedre og til hele folket i landet.
17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: «Skån, Herre, ditt folk! Gi ikke din eiendom til vanære, så folkeslagene får råde over dem! Hvorfor skal en si blant folkene: Hvor er deres Gud?»
16Da svarte folket: Langt derifra at vi skulle forlate Herren og tjene andre guder!
7Da skal han svare den dagen: «Jeg kan ikke være den som binder sår; i mitt hus er det verken brød eller klær. Sett meg ikke til leder for folket.»
10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede må vende seg fra oss.
16Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet.
16Herren har spredt dem, han vil ikke lenger se på dem. Prestene viste man ingen respekt, og de gamle fikk ingen nåde.
25La oss legge oss ned i vår skam, og la vår vanære dekke oss. For mot Herren vår Gud har vi syndet, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag, og vi har ikke hørt på Herren vår Guds røst.