4 Mosebok 30:10
Løftet til en enke eller en fraskilt kvinne: Alt hun har pålagt seg, skal stå ved lag for henne.
Løftet til en enke eller en fraskilt kvinne: Alt hun har pålagt seg, skal stå ved lag for henne.
Og hvis hun avla et løfte i sin manns hus eller bandt seg med en ed,
Når det gjelder løftet til en enke eller en fraskilt kvinne: Alt hun har lagt på seg selv, skal gjelde for henne.
Og om hun har gjort et løfte i sin manns hus eller bundet seg med en forpliktelse ved en ed,
En enkes eller fraskilt kvinnes løfte, alt hun har pålagt seg selv, skal stå ved makt.
Og hvis hun avla sitt løfte i sin manns hus, eller bandt seg ved en ed,
Og hvis hun avla sitt løfte i ektemannens hus, eller bandt sin sjel med en ed;
Når det gjelder en enkes eller en fraskilt kvinnes løfte, skal alt hun forplikter seg med stå ved makt for henne.
Men en enkes eller en fraskilt kvinnes løfte, alt hun har bundet sin sjel med, skal stå ved lag over henne.
Og hvis hun har lovet i sin manns hus eller bundet seg med et løfte og ed,
Og om hun avla ed i ektemannens hus, eller bandt sin sjel med et løfte under ed;
Og hvis hun har lovet i sin manns hus eller bundet seg med et løfte og ed,
Løfter ble gjort av en enke eller en fraskilt kvinne skal stå fast imot henne.
A widow or a divorced woman is bound by all her vows and the obligations she places on herself.
Løftet til en enke eller en fraskilt kvinne, alt hun har pålagt seg selv, skal stå ved makt.
Men (anlangende) en Enkes eller en uddreven (Qvindes) Løfte, alt det, som hun forpligter sig med paa sin Sjæl, skal staae (ved Magt) for hende.
And if she vowed in her husband's house, or bound her soul by a bond with an oath;
Og hvis hun gav løftet i sin ektemanns hus, eller bandt seg med en ed,
And if she vowed in her husband's house or bound her soul by a bond with an oath,
And if she vowed in her husband's house, or bound her soul by a bond with an oath;
Hvis hun ga et løfte i sin manns hus, eller bandt seg med en ed,
Hvis hun i sin ektemanns hus har avlagt et løfte, eller har bundet en forpliktelse på sin sjel med en ed,
Og hvis hun ga et løfte i sin manns hus, eller bundet sin sjel med et bånd ved en ed,
Men en ed gitt av en enke eller en som ikke lenger er gift, og hvert løfte hun har gitt, vil stå ved makt.
Yf she vowed in her husbandes housse or bounde her soule with an oth
Yf she vowe in hir hu?bades house, or binde hir self wt an ooth ouer hir soule,
(30:11) And if she vowed in her husbands house, or bound her selfe streightly with an othe,
If she vowed in her husbandes house, or bounde her soule with an othe:
And if she vowed in her husband's house, or bound her soul by a bond with an oath;
If she vowed in her husband's house, or bound her soul by a bond with an oath,
`And if `in' the house of her husband she hath vowed, or hath bound a bond on her soul with an oath,
And if she vowed in her husband's house, or bound her soul by a bond with an oath,
And if she vowed in her husband's house, or bound her soul by a bond with an oath,
But an oath made by a widow or one who is no longer married to her husband, and every undertaking she has given, will have force.
"If she vowed in her husband's house, or bound her soul by a bond with an oath,
If she made the vow in her husband’s house or put herself under obligation with an oath,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Moses talte til lederne for Israels stammer og sa: Dette er ordet som Herren har befalt.
3Når en mann avlegger Herren et løfte eller sverger en ed for å binde seg med et løfte, skal han ikke bryte sitt ord. Alt som går ut av hans munn, skal han gjøre.
4Og dersom en kvinne avlegger Herren et løfte og legger bånd på seg i sin fars hus i sin ungdom,
5og faren hennes hører om løftet og den selvpålagte forpliktelsen hun har lagt på seg, og faren tier, da skal alle hennes løfter stå ved lag, og enhver selvpålagt forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
6Men dersom faren forbyr henne den dagen han hører det, skal ingen av hennes løfter eller selvpålagte forpliktelser som hun har lagt på seg, stå ved lag. Herren skal tilgi henne, for faren forbød henne.
7Og dersom hun blir gift med en mann, og hennes løfter hviler over henne, eller det hun har uttalt med sine lepper og bundet seg med,
8og mannen hennes hører om det samme dag og tier, da skal løftene hennes stå ved lag, og de selvpålagte forpliktelsene hun har lagt på seg, skal gjelde.
9Men dersom mannen hennes den dagen han hører det, forbyr henne og opphever løftet hennes som hviler over henne, og det hun har uttalt med sine lepper, det som hun bandt seg med, da skal Herren tilgi henne.
11Og dersom hun i sin manns hus har avlagt et løfte eller ved en ed har lagt bånd på seg,
12og mannen hennes hører om det og tier, uten å forby henne, da skal alle hennes løfter stå ved lag, og hver selvpålagt forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
13Men dersom mannen hennes uttrykkelig opphever dem den dagen han hører det, skal intet av det som har gått ut av hennes lepper – verken når det gjelder hennes løfter eller det hun har lagt på seg – stå ved lag. Mannen hennes har opphevet dem, og Herren vil tilgi henne.
14Ethvert løfte og enhver ed som binder til selvfornektelse: Mannen hennes kan stadfeste det, og mannen hennes kan oppheve det.
15Men dersom mannen hennes forholder seg taus overfor henne dag etter dag, stadfester han alle hennes løfter eller alle de selvpålagte forpliktelsene som hviler over henne; han har stadfestet dem fordi han tidde den dagen han hørte det.
16Men dersom han opphever dem etter at han har hørt det, skal han bære hennes skyld.
8Hvis hun ikke er til behag i sin herres øyne, han som hadde bestemt henne for seg selv, skal han la henne bli løst ut. Han har ikke rett til å selge henne til et fremmed folk, fordi han har vært troløs mot henne.
9Hvis han bestemmer henne for sin sønn, skal han behandle henne som en datter.
10Tar han seg en annen, må han ikke redusere hennes mat, hennes klær eller hennes ekteskapelige rett.
11Hvis han ikke gjør disse tre for henne, skal hun gå fri uten vederlag, uten betaling.
19Presten skal ta henne i ed og si til kvinnen: Hvis ingen mann har ligget med deg, og du ikke har vært troløs under din mann, skal du være fri fra dette bitre forbannelsesvannet.
20Men er det slik at du har vært troløs mot din mann og har gjort deg uren, og en annen mann har hatt samleie med deg utenom din mann,
13Hvis en mann tar seg en kvinne og går inn til henne, men så blir avvisende mot henne,
14og han retter ærekrenkende anklager mot henne og sprer dårlig rykte om henne og sier: «Denne kvinnen tok jeg til ekte; jeg gikk inn til henne, men fant ikke tegn på jomfrudom hos henne,»
13og en mann har hatt samleie med henne, og det er skjult for hennes manns øyne, hun har holdt det hemmelig og gjort seg uren, og det finnes ikke vitne mot henne og hun ikke er grepet,
2For den gifte kvinnen er ved lov bundet til sin levende mann; men dersom mannen dør, er hun løst fra den loven som bandt henne til mannen.
3Altså: så lenge mannen lever, skal hun kalles en ekteskapsbryter om hun gifter seg med en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke er en ekteskapsbryter om hun gifter seg med en annen mann.
20Men hvis det er sant, og det ikke ble funnet jomfrutegn hos den unge kvinnen,
12da skal du føre henne inn i huset ditt; hun skal barbere hodet og klippe neglene.
13Hun skal ta av seg fangenskapsdrakten, bo i huset ditt og gråte over sin far og sin mor i en hel måned; deretter kan du gå inn til henne og være hennes mann, og hun skal være din kone.
10da må min kone male for en annen, og andre menn bøye seg over henne.
1Når en mann tar en kvinne til ekte og har vært sammen med henne, og det så skjer at han ikke lenger finner behag i henne fordi han har funnet noe skammelig hos henne, skal han skrive henne et skilsmissebrev, gi det i hånden hennes og sende henne bort fra huset sitt.
2Når hun da går ut fra huset hans og går sin vei, kan hun bli en annen manns hustru.
3Men hvis den andre mannen avskyr henne og skriver henne et skilsmissebrev, gir det i hånden hennes og sender henne bort fra huset sitt, eller hvis den andre mannen som tok henne til hustru, dør,
30Du skal trolove deg med en kvinne, men en annen mann skal ligge med henne. Du skal bygge et hus, men ikke bo i det. Du skal plante en vingård, men ikke ta den i bruk.
31Når en mann synder mot sin neste og han blir pålagt en ed så han må sverge, og eden blir lagt fram for ditt alter i dette huset,
16Nekter faren hennes å gi henne til ham, skal han likevel betale summen som brudepris for jomfruer.
17En trollkvinne skal du ikke la leve.
39En kvinne er bundet ved lov så lenge mannen hennes lever; men dersom mannen hennes dør, står hun fri til å bli gift med hvem hun vil, bare i Herren.
20Men dersom du røper dette vårt ærend, blir vi fritatt for eden du har latt oss sverge.»
12Og om en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, begår hun ekteskapsbrudd.
11men hvis hun likevel skiller seg, skal hun enten forbli ugift eller bli forsonet med mannen. Og en mann må ikke skille seg fra sin kone.
17Mennene sa til henne: «Vi skal være uten skyld i den eden du har latt oss sverge,
22Når en mann synder mot sin neste, og han blir lagt under ed og må sverge, og han kommer med eden fram for ditt alter i dette huset,
23Hvis en jomfru, trolovet med en mann, blir truffet i byen av en annen mann og han ligger med henne,
23en hatet kvinne når hun blir gift, og en slavekvinne når hun fortrenger sin frue.
4Eller når noen sverger tankeløst med leppene, på å gjøre ondt eller å gjøre godt – hva det enn er som et menneske kan uttale tankeløst med en ed – og det er skjult for ham: Når han innser det, er han skyldig i en av disse.
27Når han har gitt henne vannet å drikke, og hun er blitt uren og har vært troløs mot sin mann, da skal det vannet som bringer forbannelse, komme inn i henne som bitterhet: Buken skal svulme, og låret skal falle sammen. Kvinnen skal bli til en forbannelse blant sitt folk.
8Men om kvinnen ikke vil følge deg, da er du løst fra denne eden; bare du ikke fører sønnen min dit.»
32Den utro hustruen tar fremmede menn i stedet for sin mann.
17hun som forlater ektemannen fra sin ungdom og glemmer sin Guds pakt.
29Dette er loven om sjalusi: når en kvinne går på avveier fra sin mann og gjør seg uren,