1 Korinterbrev 7:39
En kvinne er bundet ved lov så lenge mannen hennes lever; men dersom mannen hennes dør, står hun fri til å bli gift med hvem hun vil, bare i Herren.
En kvinne er bundet ved lov så lenge mannen hennes lever; men dersom mannen hennes dør, står hun fri til å bli gift med hvem hun vil, bare i Herren.
Kona er bundet så lenge mannen hennes lever; men hvis mannen dør, står hun fritt til å gifte seg med hvem hun vil, bare i Herren.
En kvinne er bundet ved lov så lenge mannen hennes lever; men dersom mannen hennes dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare i Herren.
En hustru er bundet ved loven så lenge hennes mann lever. Men om hennes mann dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.
Kvinnen er bundet ved lov så lenge mannen lever; men hvis mannen hennes er død, har hun frihet til å gifte seg med hvem hun vil; bare i Herren.
Kvinnen er bundet av loven så lenge mannen hennes lever; men hvis mannen hennes dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil; bare i Herren.
Kvinnen er bundet av loven så lenge ektemannen lever; men hvis ektemannen er død, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil; bare i Herren.
En kvinne er bundet av loven så lenge hennes mann lever. Men hvis mannen dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.
En kone er bundet ved loven så lenge hennes ektemann lever; men hvis hennes ektemann er død, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil; bare i Herren.
En kvinne er bundet av loven så lenge mannen hennes lever; men hvis mannen dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare i Herren.
Konen er bundet av loven så lenge mannen lever; men hvis mannen dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare i Herren.
En kone er bundet av loven så lenge ektemannen lever; men om ektemannen dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare i Herren.
Konen er bundet av loven så lenge mannen lever; men hvis mannen dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare i Herren.
En kvinne er bundet av loven så lenge mannen hennes lever; men hvis hennes mann dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun ønsker, bare i Herren.
A wife is bound to her husband as long as he lives. But if her husband dies, she is free to marry anyone she wishes, only in the Lord.
En kone er bundet så lenge hennes mann lever. Men hvis mannen dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det er i Herren.
En Hustru er bunden ved Loven, saa lang Tid hendes Mand lever; men er hendes Mand hensovet, er hun fri, at giftes med hvem hun vil, alene (at det skeer) i Herren.
The wife is bound by the law as long as her husband liveth; but if her husband be dead, she is at liberty to be married to whom she will; only in the Lord.
Kvinnen er bundet ved loven så lenge hennes mann lever; men hvis mannen hennes dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare i Herren.
A wife is bound by law as long as her husband lives; but if her husband dies, she is at liberty to be married to whom she wishes, only in the Lord.
The wife is bound by the law as long as her husband liveth; but if her husband be dead, she is at liberty to be married to whom she will; only in the Lord.
En kone er bundet av loven så lenge hennes mann lever; men hvis mannen er død, er hun fri til å bli gift med hvem hun vil, bare i Herren.
En kvinne er bundet av loven så lenge hennes mann lever; men hvis hennes mann dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare i Herren.
En kone er bundet så lenge hennes mann lever; men hvis mannen er død, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare i Herren.
En kone bør være hos mannen så lenge han lever; men når mannen hennes er død, er hun fri til å gifte seg med en annen, men bare en kristen.
The wyfe is bounde to the lawe as longe as her husband liveth If her husbande slepe she is at liberte to mary with whom she wyll only in the LORde.
The wife is bounde to the lawe, as longe as hir hussbande lyueth. But yf hir hussbande slepe, she is at liberty to mary vnto whom she wil, onely that it be done in the LORDE.
The wife is bounde by the Lawe, as long as her husband liueth: but if her husband bee dead, shee is at libertie to marie with whome she will, onely in the Lord.
The wyfe is bounde to the lawe as long as her husbande lyueth: but if her husband be dead, she is at libertie to marry with whom she wil, onely in the Lorde.
¶ The wife is bound by the law as long as her husband liveth; but if her husband be dead, she is at liberty to be married to whom she will; only in the Lord.
A wife is bound by law for as long as her husband lives; but if the husband is dead, she is free to be married to whoever she desires, only in the Lord.
A wife hath been bound by law as long time as her husband may live, and if her husband may sleep, she is free to be married to whom she will -- only in the Lord;
A wife is bound for so long time as her husband liveth; but if the husband be dead, she is free to be married to whom she will; only in the Lord.
A wife is bound for so long time as her husband liveth; but if the husband be dead, she is free to be married to whom she will; only in the Lord.
It is right for a wife to be with her husband as long as he is living; but when her husband is dead, she is free to be married to another; but only to a Christian.
A wife is bound by law for as long as her husband lives; but if the husband is dead, she is free to be married to whoever she desires, only in the Lord.
A wife is bound as long as her husband is living. But if her husband dies, she is free to marry anyone she wishes(only someone in the Lord).
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Eller vet dere ikke, brødre – jeg taler til dem som kjenner loven – at loven har herredømme over et menneske så lenge han lever?
2For den gifte kvinnen er ved lov bundet til sin levende mann; men dersom mannen dør, er hun løst fra den loven som bandt henne til mannen.
3Altså: så lenge mannen lever, skal hun kalles en ekteskapsbryter om hun gifter seg med en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke er en ekteskapsbryter om hun gifter seg med en annen mann.
4Derfor, mine brødre, døde også dere bort fra loven ved Kristi kropp, for at dere skal tilhøre en annen, ham som ble reist opp fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud.
40Men lykkeligere er hun om hun forblir slik, etter min mening. Og jeg mener også at jeg har Guds Ånd.
8Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de blir som jeg.
9Men hvis de ikke kan beherske seg, bør de gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10Til de gifte gir jeg påbud – ikke jeg, men Herren – at en kvinne ikke skal skille seg fra sin mann,
11men hvis hun likevel skiller seg, skal hun enten forbli ugift eller bli forsonet med mannen. Og en mann må ikke skille seg fra sin kone.
12Til de andre sier jeg – ikke Herren –: Hvis en bror har en ikke-troende kone og hun samtykker i å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
13Og en kvinne som har en ikke-troende mann, og han samtykker i å bo sammen med henne, skal ikke skille seg fra ham.
14For den ikke-troende mannen er helliget ved sin kone, og den ikke-troende kvinnen er helliget ved sin mann. Ellers ville barna deres være urene, men nå er de hellige.
15Men hvis den ikke-troende vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfeller er broren eller søsteren ikke bundet; Gud har kalt oss til fred.
16For hvordan vet du, kvinne, om du vil frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil frelse din kone?
17Uansett: Hver og en skal leve slik Gud har tildelt, hver som Herren har kalt. Slik ordner jeg det i alle menighetene.
25Når det gjelder de ugifte kvinnene, har jeg ikke noe påbud fra Herren, men jeg gir min vurdering som en som ved Herrens barmhjertighet er blitt troverdig.
26Jeg mener derfor at det er godt, på grunn av den nåværende nøden, at det er godt for et menneske å være slik som det er.
27Er du bundet til en kvinne? Søk ikke å bli løst. Er du løst fra en kvinne? Søk ikke en kvinne.
28Men om du likevel gifter deg, synder du ikke; og om jomfruen gifter seg, synder hun ikke. Men slike vil få trengsler i sitt jordiske liv, og jeg vil skåne dere.
29Dette sier jeg, brødre: Tiden er kort. Derfor skal også de som har hustruer, være som om de ikke hadde det,
32Jeg ønsker at dere skal være uten bekymring. Den ugifte er opptatt av det som hører Herren til, hvordan han kan være til behag for Herren;
33men den som er gift, er opptatt av det som hører verden til, hvordan han kan behage sin kone. Det er også forskjell mellom den gifte kvinnen og jomfruen.
34Den ugifte kvinnen er opptatt av det som hører Herren til, for at hun skal være hellig både i kropp og ånd; men den gifte er opptatt av det som hører verden til, hvordan hun kan behage sin mann.
35Dette sier jeg for deres eget beste, ikke for å legge en snare på dere, men for det som sømmer seg, og for at dere kan være udelt hengitt til Herren.
36Hvis noen mener at han oppfører seg upassende mot sin ugifte datter, hvis hun er over giftealder, og det må bli slik, la ham gjøre som han vil; han synder ikke. La dem gifte seg.
37Men den som står fast i sitt hjerte, uten tvang, og har myndighet over sin egen vilje, og har bestemt i sitt hjerte å holde sin datter ugift, han gjør godt.
38Derfor: Den som gifter bort sin datter, gjør godt; men den som ikke gifter henne bort, gjør det enda bedre.
1Når det gjelder det dere skrev om: Det er godt for en mann å ikke ha seksuell omgang med en kvinne.
2Men på grunn av seksuell umoral: La hver mann ha sin egen kone, og hver kvinne ha sin egen mann.
3Mannen skal oppfylle sin ekteskapelige plikt overfor sin kone, og på samme måte kvinnen overfor sin mann.
4Kvinnen råder ikke over sitt eget legeme, men mannen; på samme måte råder heller ikke mannen over sitt eget legeme, men kvinnen.
9Men dersom mannen hennes den dagen han hører det, forbyr henne og opphever løftet hennes som hviler over henne, og det hun har uttalt med sine lepper, det som hun bandt seg med, da skal Herren tilgi henne.
10Løftet til en enke eller en fraskilt kvinne: Alt hun har pålagt seg, skal stå ved lag for henne.
11Og dersom hun i sin manns hus har avlagt et løfte eller ved en ed har lagt bånd på seg,
1Når en mann tar en kvinne til ekte og har vært sammen med henne, og det så skjer at han ikke lenger finner behag i henne fordi han har funnet noe skammelig hos henne, skal han skrive henne et skilsmissebrev, gi det i hånden hennes og sende henne bort fra huset sitt.
2Når hun da går ut fra huset hans og går sin vei, kan hun bli en annen manns hustru.
3Men hvis den andre mannen avskyr henne og skriver henne et skilsmissebrev, gir det i hånden hennes og sender henne bort fra huset sitt, eller hvis den andre mannen som tok henne til hustru, dør,
6Men dersom faren forbyr henne den dagen han hører det, skal ingen av hennes løfter eller selvpålagte forpliktelser som hun har lagt på seg, stå ved lag. Herren skal tilgi henne, for faren forbød henne.
7Og dersom hun blir gift med en mann, og hennes løfter hviler over henne, eller det hun har uttalt med sine lepper og bundet seg med,
33I oppstandelsen, hvem av dem blir hun da kone til? Alle sju hadde henne til kone.
25Det var sju brødre hos oss. Den første giftet seg og døde, og fordi han ikke hadde barn, etterlot han sin kone til broren.
26Slik gikk det også med den andre og den tredje, helt til de sju.
27Til sist døde også kvinnen.
28I oppstandelsen, hvem av de sju skal hun da være kone til? For alle har hatt henne.
23I oppstandelsen, når de reises opp, hvem av dem skal hun da være kone til? For de sju hadde henne til kone.
9En enke skal føres opp på listen bare hvis hun er minst seksti år og har vært én manns hustru.
13Men dersom mannen hennes uttrykkelig opphever dem den dagen han hører det, skal intet av det som har gått ut av hennes lepper – verken når det gjelder hennes løfter eller det hun har lagt på seg – stå ved lag. Mannen hennes har opphevet dem, og Herren vil tilgi henne.
5Når brødre bor sammen og en av dem dør uten å ha sønn, skal den dødes kone ikke giftes bort til en fremmed mann utenfor slekten. Hennes svoger skal gå inn til henne, ta henne til kone og gjøre svogers plikt mot henne.
22Dere hustruer, underordne dere deres egne menn, som for Herren.
29Det var sju brødre. Den første tok henne til kone og døde barnløs.