1 Korinterbrev 7:11
men hvis hun likevel skiller seg, skal hun enten forbli ugift eller bli forsonet med mannen. Og en mann må ikke skille seg fra sin kone.
men hvis hun likevel skiller seg, skal hun enten forbli ugift eller bli forsonet med mannen. Og en mann må ikke skille seg fra sin kone.
Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller bli forsonet med sin mann; og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller forlike seg med mannen; og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller forlike seg med sin mann. Og en mann skal ikke sende sin hustru bort.
Men hvis hun skiller seg, la henne forbli ugift, eller bli forsonet med sin mann; og la ikke mannen skille seg fra sin kvinne.
Men hvis hun skiller seg, skal hun forbli ugift, eller søke forsoning med sin mann; og mannen skal ikke skille seg fra sin kvinne.
Men hvis hun forlater, la henne forbli ugift, eller bli forsonet med sin mann: og la ikke mannen skille seg fra sin kone.
Men hvis hun gjør det, bør hun forbli ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke forlate sin hustru.
Men om hun forlater ham, la henne forbli ugift, eller bli forsonet med sin mann: og la ikke en mann forlate sin kone.
Men hvis hun gjør det, bør hun forbli ugift eller bli forsonet med sin mann. Og en mann skal ikke forlate sin hustru.
Men hvis hun skiller seg, la henne forbli ugift eller bli forsonet med sin mann. Og la ikke mannen skille seg fra sin kone.
Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller bli forsonet med sin ektemann, og mannen skal ikke forkaste sin kone.
Men hvis hun likevel går fra ham, skal hun enten fortsette å være ugift eller forsone seg med sin mann. Og mannens skal ikke skille seg fra sin hustru.
Men hvis hun likevel går fra ham, skal hun enten fortsette å være ugift eller forsone seg med sin mann. Og mannens skal ikke skille seg fra sin hustru.
Men om hun skiller seg, la henne forbli ugift eller bli forsonet med sin mann. Og mannen skal ikke forlate kona.
But if she does, she must remain unmarried or be reconciled to her husband. And a husband must not divorce his wife.
Men hvis hun skiller seg, skal hun forbli ugift, eller forlike seg med sin mann. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
men skilles hun og (fra ham), da blive hun ugift, eller forlige sig med Manden — og at en Mand ikke skal forlade (sin) Hustru.
But and if she depart, let her remain unmarried, or be reconciled to her husband: and let not the husband put away his wife.
Men om hun skilles, la henne forbli ugift, eller forlike seg med mannen sin; og la ikke mannen skille seg fra kona si.
But if she does depart, let her remain unmarried or be reconciled to her husband. And a husband should not divorce his wife.
But and if she depart, let her remain unmarried, or be reconciled to her husband: and let not the husband put away his wife.
(Men om hun drar bort, la henne forbli ugift, eller bli gjenforent med sin mann), og at mannen ikke skal forlate sin kone.
Men om hun skiller seg, la henne forbli ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke sende bort sin kone.
(men hvis hun forlater ham, la henne forbli ugift, eller la henne bli forsonet med sin mann); og at mannen ikke skal forlate sin kone.
(eller hvis hun skiller seg, la henne forbli ugift eller bli forsonet med mannen), og mannen skal ikke skille seg fra konen.
(but {G2532} should she depart, let her remain unmarried, or else be reconciled to her husband); and {G863} that the husband leave not his wife.
Yf she separate her selfe let her remayne vnmaryed or be reconciled vnto her husbande agayne. And let not the husbande put awaye his wyfe from him.
but yf she separate her selfe, yt she remayne vnmaried, or be reconcyled to hir hussbande: and let not the hussbande put awaye his wife from him.
But and if shee depart, let her remaine vnmaried, or be reconciled vnto her husband, & let not the husband put away his wife.
But and if she depart, let her remayne vnmarried, or be reconciled vnto her husbande againe: And let not the husbande put away his wyfe.
But and if she depart, let her remain unmarried, or be reconciled to [her] husband: and let not the husband put away [his] wife.
(but if she departs, let her remain unmarried, or else be reconciled to her husband), and that the husband not leave his wife.
but and if she may separate, let her remain unmarried, or to the husband let her be reconciled, and let not a husband send away a wife.
(but should she depart, let her remain unmarried, or else be reconciled to her husband); and that the husband leave not his wife.
(but should she depart, let her remain unmarried, or else be reconciled to her husband); and that the husband leave not his wife.
(Or if she goes away from him, let her keep unmarried, or be united to her husband again); and that the husband may not go away from his wife.
(but if she departs, let her remain unmarried, or else be reconciled to her husband), and that the husband not leave his wife.
(but if she does, let her remain unmarried, or be reconciled to her husband), and a husband should not divorce his wife.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de blir som jeg.
9Men hvis de ikke kan beherske seg, bør de gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10Til de gifte gir jeg påbud – ikke jeg, men Herren – at en kvinne ikke skal skille seg fra sin mann,
12Til de andre sier jeg – ikke Herren –: Hvis en bror har en ikke-troende kone og hun samtykker i å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
13Og en kvinne som har en ikke-troende mann, og han samtykker i å bo sammen med henne, skal ikke skille seg fra ham.
14For den ikke-troende mannen er helliget ved sin kone, og den ikke-troende kvinnen er helliget ved sin mann. Ellers ville barna deres være urene, men nå er de hellige.
15Men hvis den ikke-troende vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfeller er broren eller søsteren ikke bundet; Gud har kalt oss til fred.
16For hvordan vet du, kvinne, om du vil frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil frelse din kone?
36Hvis noen mener at han oppfører seg upassende mot sin ugifte datter, hvis hun er over giftealder, og det må bli slik, la ham gjøre som han vil; han synder ikke. La dem gifte seg.
37Men den som står fast i sitt hjerte, uten tvang, og har myndighet over sin egen vilje, og har bestemt i sitt hjerte å holde sin datter ugift, han gjør godt.
38Derfor: Den som gifter bort sin datter, gjør godt; men den som ikke gifter henne bort, gjør det enda bedre.
39En kvinne er bundet ved lov så lenge mannen hennes lever; men dersom mannen hennes dør, står hun fri til å bli gift med hvem hun vil, bare i Herren.
40Men lykkeligere er hun om hun forblir slik, etter min mening. Og jeg mener også at jeg har Guds Ånd.
2For den gifte kvinnen er ved lov bundet til sin levende mann; men dersom mannen dør, er hun løst fra den loven som bandt henne til mannen.
3Altså: så lenge mannen lever, skal hun kalles en ekteskapsbryter om hun gifter seg med en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke er en ekteskapsbryter om hun gifter seg med en annen mann.
27Er du bundet til en kvinne? Søk ikke å bli løst. Er du løst fra en kvinne? Søk ikke en kvinne.
28Men om du likevel gifter deg, synder du ikke; og om jomfruen gifter seg, synder hun ikke. Men slike vil få trengsler i sitt jordiske liv, og jeg vil skåne dere.
29Dette sier jeg, brødre: Tiden er kort. Derfor skal også de som har hustruer, være som om de ikke hadde det,
1Når det gjelder det dere skrev om: Det er godt for en mann å ikke ha seksuell omgang med en kvinne.
2Men på grunn av seksuell umoral: La hver mann ha sin egen kone, og hver kvinne ha sin egen mann.
3Mannen skal oppfylle sin ekteskapelige plikt overfor sin kone, og på samme måte kvinnen overfor sin mann.
4Kvinnen råder ikke over sitt eget legeme, men mannen; på samme måte råder heller ikke mannen over sitt eget legeme, men kvinnen.
5Hold dere ikke fra hverandre, unntatt kanskje etter gjensidig samtykke for en tid, for at dere kan vie dere til bønn og faste. Kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal friste dere på grunn av deres mangel på selvbeherskelse.
11Han sa til dem: Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot henne.
12Og om en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, begår hun ekteskapsbrudd.
1Når en mann tar en kvinne til ekte og har vært sammen med henne, og det så skjer at han ikke lenger finner behag i henne fordi han har funnet noe skammelig hos henne, skal han skrive henne et skilsmissebrev, gi det i hånden hennes og sende henne bort fra huset sitt.
2Når hun da går ut fra huset hans og går sin vei, kan hun bli en annen manns hustru.
3Men hvis den andre mannen avskyr henne og skriver henne et skilsmissebrev, gir det i hånden hennes og sender henne bort fra huset sitt, eller hvis den andre mannen som tok henne til hustru, dør,
7Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde seg til sin kone,
8og de to skal være én kropp. Så er de ikke lenger to, men én kropp.
9Det som altså Gud har sammenføyd, skal et menneske ikke skille.
31Det er også sagt: Den som skiller seg fra sin kone, skal gi henne et skilsmissebrev.
32Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone, unntatt på grunn av utroskap, gjør at hun begår ekteskapsbrudd; og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, begår ekteskapsbrudd.
9Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone, utenom hor, og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd; og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, begår ekteskapsbrudd.
10Da sa disiplene til ham: Hvis det er slik med mannen og hans kone, er det ikke godt å gifte seg.
32Jeg ønsker at dere skal være uten bekymring. Den ugifte er opptatt av det som hører Herren til, hvordan han kan være til behag for Herren;
33men den som er gift, er opptatt av det som hører verden til, hvordan han kan behage sin kone. Det er også forskjell mellom den gifte kvinnen og jomfruen.
34Den ugifte kvinnen er opptatt av det som hører Herren til, for at hun skal være hellig både i kropp og ånd; men den gifte er opptatt av det som hører verden til, hvordan hun kan behage sin mann.
6Så er de ikke lenger to, men én kropp. Derfor: Det som Gud har sammenføyd, skal et menneske ikke skille.
7De sa til ham: Hvorfor påbød da Moses å gi et skilsmissebrev og skille seg fra henne?
11Og dersom hun i sin manns hus har avlagt et løfte eller ved en ed har lagt bånd på seg,
12og mannen hennes hører om det og tier, uten å forby henne, da skal alle hennes løfter stå ved lag, og hver selvpålagt forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
18Hver den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, driver hor; og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, driver hor.
6Men dersom faren forbyr henne den dagen han hører det, skal ingen av hennes løfter eller selvpålagte forpliktelser som hun har lagt på seg, stå ved lag. Herren skal tilgi henne, for faren forbød henne.
7Og dersom hun blir gift med en mann, og hennes løfter hviler over henne, eller det hun har uttalt med sine lepper og bundet seg med,
9Men dersom mannen hennes den dagen han hører det, forbyr henne og opphever løftet hennes som hviler over henne, og det hun har uttalt med sine lepper, det som hun bandt seg med, da skal Herren tilgi henne.
11Likevel: I Herren er verken mannen uten kvinnen eller kvinnen uten mannen.
11Hvis han ikke gjør disse tre for henne, skal hun gå fri uten vederlag, uten betaling.
7Hvem er den mannen som har forlovet seg med en kvinne og ennå ikke tatt henne til ekte? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, ellers kunne han dø i krigen, og en annen ta henne.
24Brødre, hver og en må bli i det han ble kalt i, hos Gud.