1 Korinterbrev 7:12
Til de andre sier jeg – ikke Herren –: Hvis en bror har en ikke-troende kone og hun samtykker i å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Til de andre sier jeg – ikke Herren –: Hvis en bror har en ikke-troende kone og hun samtykker i å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Til de andre sier jeg – ikke Herren: Hvis en troende mann har en kone som ikke tror, og hun ønsker å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Til de andre sier jeg – ikke Herren –: Hvis en bror har en ikke-troende kone, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Til de andre sier jeg, ikke Herren: Om en bror har en hustru som ikke tror, og hun samtykker i å bo sammen med ham, skal han ikke sende henne bort.
Men til de andre taler jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kone som ikke tror, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Til de øvrige sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kvinne som ikke tror, og hun vil bo med ham, så skal han ikke skille seg fra henne.
Men til de andre taler jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kone som ikke tror, og hun er glad for å bo hos ham, la ham ikke skille seg fra henne.
Til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en ikke-troende kone, og hun er innstilt på å bli boende hos ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Men til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kone som ikke tror, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke forlate henne.
Til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en hustru som ikke tror, og hun vil bli hos ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis noen bror har en kone som ikke tror, og hun vil leve sammen med ham, la ham ikke skille seg fra henne.
Til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en troende bror har en kone som ikke tror, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke forkaste henne.
Til de andre sier jeg – jeg selv, ikke Herren – hvis en bror har en hustru som ikke tror, og hun er villig til å leve med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Til de andre sier jeg – jeg selv, ikke Herren – hvis en bror har en hustru som ikke tror, og hun er villig til å leve med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Til de andre taler jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en ikke-troende kone, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke forlate henne.
To the rest I say this (I, not the Lord): If any brother has a wife who is an unbeliever and she is willing to live with him, he must not divorce her.
Til de andre sier jeg – ikke Herren – at hvis en bror har en vantro kone, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Men til de Andre siger jeg, ikke Herren: Dersom nogen Broder haver en vantro Hustru, og det behager hende at boe hos ham, han forlade hende ikke.
But to the rest speak I, not the Lord: If any brother hath a wife that believeth not, and she be pleased to dwell with him, let him not put her away.
Til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kone som ikke tror, og hun er villig til å bo med ham, la ham ikke sende henne bort.
But to the rest I speak, not the Lord: If any brother has a wife who does not believe, and she is willing to live with him, let him not divorce her.
But to the rest speak I, not the Lord: If any brother hath a wife that believeth not, and she be pleased to dwell with him, let him not put her away.
Men til de andre sier jeg - ikke Herren - dersom en bror har en vantro kone, og hun er tilfreds med å bo sammen med ham, la han ikke forlate henne.
Til de andre sier jeg – ikke Herren – om en bror har en kone som ikke tror, og hun aksepterer å leve med ham, la ham ikke sende henne bort.
Men til de andre sier jeg, ikke Herren: Om en bror har en ikke-troende kone, og hun er villig til å bo med ham, skal han ikke forlate henne.
Til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kone som ikke er kristen, og hun ønsker å bli hos ham, skal han ikke skille seg fra henne.
To the remnaunt speake I and not the LORde. Yf eny brother have a wyfe that beleveth not yf she be content to dwell with him let him not put her awaye.
As for the other, vnto the saye I, not ye LORDE: Yf eny brother haue an vnbeleuynge wife, and she is content to dwell with him, let him not put hir awaye.
But to ye remnant I speake, & not ye Lord, If any brother haue a wife, ye beleeueth not, if she be cotent to dwell with him, let him not forsake her.
But to the renmaunt speake I, not the Lorde: If any brother haue a wife that beleueth not, if she be content to dwell with him, let him not put her away.
But to the rest speak I, not the Lord: If any brother hath a wife that believeth not, and she be pleased to dwell with him, let him not put her away.
But to the rest I--not the Lord--say, if any brother has an unbelieving wife, and she is content to live with him, let him not leave her.
And to the rest I speak -- not the Lord -- if any brother hath a wife unbelieving, and she is pleased to dwell with him, let him not send her away;
But to the rest say I, not the Lord: If any brother hath an unbelieving wife, and she is content to dwell with him, let him not leave her.
But to the rest say I, not the Lord: If any brother hath an unbelieving wife, and she is content to dwell with him, let him not leave her.
But to the rest I say, and not the Lord; If a brother has a wife who is not a Christian, and it is her desire to go on living with him, let him not go away from her.
But to the rest I--not the Lord--say, if any brother has an unbelieving wife, and she is content to live with him, let him not leave her.
To the rest I say– I, not the Lord– if a brother has a wife who is not a believer and she is happy to live with him, he should not divorce her.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og en kvinne som har en ikke-troende mann, og han samtykker i å bo sammen med henne, skal ikke skille seg fra ham.
14For den ikke-troende mannen er helliget ved sin kone, og den ikke-troende kvinnen er helliget ved sin mann. Ellers ville barna deres være urene, men nå er de hellige.
15Men hvis den ikke-troende vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfeller er broren eller søsteren ikke bundet; Gud har kalt oss til fred.
16For hvordan vet du, kvinne, om du vil frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil frelse din kone?
17Uansett: Hver og en skal leve slik Gud har tildelt, hver som Herren har kalt. Slik ordner jeg det i alle menighetene.
1Når det gjelder det dere skrev om: Det er godt for en mann å ikke ha seksuell omgang med en kvinne.
2Men på grunn av seksuell umoral: La hver mann ha sin egen kone, og hver kvinne ha sin egen mann.
3Mannen skal oppfylle sin ekteskapelige plikt overfor sin kone, og på samme måte kvinnen overfor sin mann.
4Kvinnen råder ikke over sitt eget legeme, men mannen; på samme måte råder heller ikke mannen over sitt eget legeme, men kvinnen.
5Hold dere ikke fra hverandre, unntatt kanskje etter gjensidig samtykke for en tid, for at dere kan vie dere til bønn og faste. Kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal friste dere på grunn av deres mangel på selvbeherskelse.
6Dette sier jeg som en innrømmelse, ikke som en befaling.
7Jeg skulle ønske at alle var som jeg. Men enhver har sin egen nådegave fra Gud, den ene slik, den andre slik.
8Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de blir som jeg.
9Men hvis de ikke kan beherske seg, bør de gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10Til de gifte gir jeg påbud – ikke jeg, men Herren – at en kvinne ikke skal skille seg fra sin mann,
11men hvis hun likevel skiller seg, skal hun enten forbli ugift eller bli forsonet med mannen. Og en mann må ikke skille seg fra sin kone.
24Brødre, hver og en må bli i det han ble kalt i, hos Gud.
25Når det gjelder de ugifte kvinnene, har jeg ikke noe påbud fra Herren, men jeg gir min vurdering som en som ved Herrens barmhjertighet er blitt troverdig.
26Jeg mener derfor at det er godt, på grunn av den nåværende nøden, at det er godt for et menneske å være slik som det er.
27Er du bundet til en kvinne? Søk ikke å bli løst. Er du løst fra en kvinne? Søk ikke en kvinne.
28Men om du likevel gifter deg, synder du ikke; og om jomfruen gifter seg, synder hun ikke. Men slike vil få trengsler i sitt jordiske liv, og jeg vil skåne dere.
29Dette sier jeg, brødre: Tiden er kort. Derfor skal også de som har hustruer, være som om de ikke hadde det,
32Jeg ønsker at dere skal være uten bekymring. Den ugifte er opptatt av det som hører Herren til, hvordan han kan være til behag for Herren;
33men den som er gift, er opptatt av det som hører verden til, hvordan han kan behage sin kone. Det er også forskjell mellom den gifte kvinnen og jomfruen.
34Den ugifte kvinnen er opptatt av det som hører Herren til, for at hun skal være hellig både i kropp og ånd; men den gifte er opptatt av det som hører verden til, hvordan hun kan behage sin mann.
35Dette sier jeg for deres eget beste, ikke for å legge en snare på dere, men for det som sømmer seg, og for at dere kan være udelt hengitt til Herren.
36Hvis noen mener at han oppfører seg upassende mot sin ugifte datter, hvis hun er over giftealder, og det må bli slik, la ham gjøre som han vil; han synder ikke. La dem gifte seg.
37Men den som står fast i sitt hjerte, uten tvang, og har myndighet over sin egen vilje, og har bestemt i sitt hjerte å holde sin datter ugift, han gjør godt.
38Derfor: Den som gifter bort sin datter, gjør godt; men den som ikke gifter henne bort, gjør det enda bedre.
39En kvinne er bundet ved lov så lenge mannen hennes lever; men dersom mannen hennes dør, står hun fri til å bli gift med hvem hun vil, bare i Herren.
40Men lykkeligere er hun om hun forblir slik, etter min mening. Og jeg mener også at jeg har Guds Ånd.
2For den gifte kvinnen er ved lov bundet til sin levende mann; men dersom mannen dør, er hun løst fra den loven som bandt henne til mannen.
3Altså: så lenge mannen lever, skal hun kalles en ekteskapsbryter om hun gifter seg med en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke er en ekteskapsbryter om hun gifter seg med en annen mann.
9Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone, utenom hor, og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd; og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, begår ekteskapsbrudd.
10Da sa disiplene til ham: Hvis det er slik med mannen og hans kone, er det ikke godt å gifte seg.
25Det var sju brødre hos oss. Den første giftet seg og døde, og fordi han ikke hadde barn, etterlot han sin kone til broren.
11Han sa til dem: Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot henne.
12Og om en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, begår hun ekteskapsbrudd.
14Dra ikke i fremmed åk sammen med dem som ikke tror. For hvilken samhørighet har rettferdighet og lovløshet? Eller hvilket fellesskap har lyset med mørket?
15Hvilken samklang er det mellom Kristus og Beliar? Eller hvilken del har en troende med en vantro?
7Men hvis mannen ikke vil ta sin svigerinne, skal hans svigerinne gå opp til byporten til de eldste og si: «Min svoger nekter å reise sin brors navn i Israel; han vil ikke gjøre svogers plikt mot meg.»
7Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde seg til sin kone,
5Har vi ikke rett til å ta med oss en troende hustru, slik også de øvrige apostlene og Herrens brødre og Kefas?
16Hvis en troende mann eller kvinne har enker, skal vedkommende hjelpe dem, så menigheten ikke blir tyngt; da kan den hjelpe dem som virkelig er enker.
1På samme måte skal dere hustruer underordne dere deres egne menn, for at også de som ikke lyder ordet, kan bli vunnet uten ord ved hustruenes livsførsel.
11Og dersom hun i sin manns hus har avlagt et løfte eller ved en ed har lagt bånd på seg,
20Det var sju brødre. Den første tok henne til kone, og da han døde, etterlot han ingen etterkommere.
1Når en mann tar en kvinne til ekte og har vært sammen med henne, og det så skjer at han ikke lenger finner behag i henne fordi han har funnet noe skammelig hos henne, skal han skrive henne et skilsmissebrev, gi det i hånden hennes og sende henne bort fra huset sitt.
2Når hun da går ut fra huset hans og går sin vei, kan hun bli en annen manns hustru.
32Dette mysteriet er stort; jeg taler om Kristus og kirken.