Josva 2:21

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Hun svarte: «Som dere sier, slik skal det være.» Så lot hun dem gå, og de dro av sted. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 2:18 : 18 se, når vi kommer inn i landet, skal du binde denne skarlagensrøde snoren i vinduet som du lot oss fire ned gjennom. Du skal samle hos deg i huset din far og din mor, dine brødre og hele din fars hus.
  • Matt 7:24 : 24 Derfor: Hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell.
  • Joh 2:5 : 5 Hans mor sa til tjenerne: «Gjør det han sier til dere.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    13og la min far og mor, brødrene mine og søstrene mine og alle som hører dem til, få leve, og berg livene våre fra døden.»

    14Mennene sa til henne: «Vårt liv skal svare for deres, til døden, så sant dere ikke røper dette vårt ærend. Når Herren gir oss landet, vil vi vise deg godhet og troskap.»

    15Så firte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og i muren bodde hun.

    16Hun sa til dem: «Dra opp i fjellene, så ikke forfølgerne støter på dere. Gjem dere der i tre dager, til forfølgerne er vendt tilbake. Deretter kan dere gå deres vei.»

    17Mennene sa til henne: «Vi skal være uten skyld i den eden du har latt oss sverge,

    18se, når vi kommer inn i landet, skal du binde denne skarlagensrøde snoren i vinduet som du lot oss fire ned gjennom. Du skal samle hos deg i huset din far og din mor, dine brødre og hele din fars hus.

    19Hver og en som går ut gjennom dørene i huset ditt og ut på gaten, får blodet på sitt eget hode; vi er uten skyld. Men enhver som er hos deg i huset, får blodet på vårt hode hvis noen legger hånd på ham.

    20Men dersom du røper dette vårt ærend, blir vi fritatt for eden du har latt oss sverge.»

  • 22De gikk og kom opp i fjellene, og de ble der i tre dager til forfølgerne var vendt tilbake. Forfølgerne søkte etter dem langs hele veien, men fant dem ikke.

  • Jos 2:3-8
    6 vers
    75%

    3Da sendte kongen i Jeriko bud til Rahab: «Før ut mennene som kom til deg og gikk inn i huset ditt, for de er kommet for å speide ut hele landet.»

    4Men kvinnen hadde tatt de to mennene og skjult dem. Hun sa: «Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra.

    5Og da porten skulle lukkes ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så tar dere dem igjen.»

    6Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt ut der på taket.

    7Mennene forfulgte dem på veien mot Jordan, til vadestedene, og porten ble stengt så snart forfølgerne hadde gått ut etter dem.

    8Før de la seg, gikk hun opp til dem på taket

  • 72%

    22Til de to mennene som hadde speidet ut landet, sa Josva: Gå inn i huset til den prostituerte kvinnen og før ut derfra kvinnen og alle som hører henne til, slik dere har sverget henne.

    23De unge mennene som hadde vært speidere, gikk inn og førte ut Rahab og hennes far og mor og brødre og alt som hørte henne til; også alle hennes slektninger førte de ut, og de satte dem utenfor Israels leir.

  • Rut 3:5-6
    2 vers
    71%

    5Hun sa til henne: Alt du sier, vil jeg gjøre.

    6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt det som svigermoren hennes hadde pålagt henne.

  • 18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, holdt hun opp med å tale mer til henne om det.

  • 70%

    18Han sa: Hva slags pant skal jeg gi deg? Hun svarte: Signetringen din, snoren og staven du har i hånden. Han gav det til henne, gikk inn til henne, og hun ble med barn ved ham.

    19Så reiste hun seg, gikk bort, tok av seg sløret og kledde seg i enkeklærne sine.

  • 70%

    36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg slik som det gikk ut av din munn, for Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.

    37Så sa hun til sin far: La dette bli gjort for meg: Gi meg to måneder fri, så kan jeg gå og vandre i fjellene og gråte over min jomfrudom, jeg og venninnene mine.

    38Han sa: Gå! Og han lot henne gå bort i to måneder. Hun gikk av sted, hun og venninnene hennes, og hun gråt over sin jomfrudom i fjellene.

  • 69%

    14Hun lå ved føttene hans til morgenen. Så sto hun opp før noen kunne kjenne igjen sin neste, og han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.

    15Han sa: Kom hit med kappen du har på, og hold den fram. Hun holdt den fram, og han målte opp seks mål bygg og la det på henne. Så gikk han til byen.

    16Hun kom hjem til svigermoren sin, og hun sa: Hvordan gikk det, min datter? Da fortalte hun henne alt det mannen hadde gjort for henne.

  • 69%

    27Da tiden kom da hun skulle føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.

    28Under fødselen rakte den ene ut hånden, og jordmoren tok den og bandt en skarlagenrød tråd rundt hånden og sa: Denne kom ut først.

  • 69%

    12Da grep hun ham i kappen hans og sa: «Ligg med meg!» Men han lot kappen bli igjen i hånden hennes, flyktet og løp ut.

    13Da hun så at han hadde latt kappen sin bli igjen i hånden hennes og hadde flyktet ut,

    14kalte hun på husets folk og sa til dem: «Se, han har brakt oss en hebreer for å ta seg til rette med oss! Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte høyt.»

    15Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen sin bli igjen hos meg og flyktet ut.»

    16Hun la kappen hans ved siden av seg til hans herre kom hjem.

  • 20Han sa til henne: Stå ved teltdøren. Og hvis det kommer noen og spør deg: Er det en mann her? skal du svare: Nei.

  • 68%

    17Han ropte på sin tjener som betjente ham og sa: Drive denne ut herfra, og lås døren etter henne.

    18Hun hadde på seg en fargerik drakt med lange ermer; slik pleide kongens døtre, jomfruene, å kle seg i kapper. Hans tjener førte henne ut og låste døren etter henne.

  • 1Josva, Nuns sønn, sendte i hemmelighet ut fra Sjittim to menn som speidere. Han sa: «Gå og se på landet og Jeriko.» De gikk av sted og kom inn i huset til en prostituert kvinne som het Rahab, og de tok inn der.

  • 55Men broren og moren hennes sa: «La jenta bli hos oss noen dager, i hvert fall ti; deretter kan hun dra.»

  • 57Da sa de: «La oss kalle på jenta og spørre henne selv.»

  • 18Men da jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen sin bli igjen hos meg og flyktet ut.»

  • 28Den unge kvinnen løp av sted og fortalte i sin mors hus om disse tingene.

  • 10De sa til henne: Vi vil følge deg tilbake til ditt folk.

  • 20Hun skyndte seg og tømte krukken i trauet, løp så tilbake til brønnen for å hente mer, og hun øste opp for alle kamelene hans.

  • 18Hun sa: I gamle dager pleide de å si: «Spør i Abel!», så fikk de saken avsluttet.

  • 7Hun sa: «La meg få plukke og samle blant kornbåndene etter høstarbeiderne.» Hun kom, og hun har stått på fra tidlig i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt inne.

  • 8Men om kvinnen ikke vil følge deg, da er du løst fra denne eden; bare du ikke fører sønnen min dit.»

  • 18Hun bar det med seg og kom til byen. Svigermoren fikk se hva hun hadde sanket. Hun tok fram og ga henne det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett.