1 Mosebok 39:18
Men da jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen sin bli igjen hos meg og flyktet ut.»
Men da jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen sin bli igjen hos meg og flyktet ut.»
'Men da jeg løftet stemmen og skrek, lot han kappen bli hos meg og flyktet ut.'
Men da jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen bli hos meg og flyktet ut.
Og det skjedde, da jeg løftet min røst og ropte, at han lot kappen sin ligge igjen hos meg og flyktet ut.
Men da jeg hevet stemmen min og ropte, etterlot han kappen sin hos meg og løp ut.
Men da jeg løftet min stemme og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut.
Og det skjedde, da jeg løftet stemmen min og ropte, at han forlot kappen sin hos meg og flyktet.
Men da jeg skrek høyt, lot han bare igjen kappen sin hos meg og løp ut.»
Men da jeg hevet stemmen og skrek, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut."
Men da jeg løftet stemmen min og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut.»
‘Da jeg ropte med høy stemme, overlatt han sitt plagg hos meg og flyktet ut.’
Men da jeg løftet stemmen min og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut.»
Da jeg løftet min stemme og ropte, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut."
But when I raised my voice and screamed, he left his garment beside me and fled outside."
Men da jeg løftet min røst og ropte, lot han klærne bli igjen hos meg og løp ut.
Og det skede, der jeg opløftede min Røst og kaldte, da forlod han sit Klædebon hos mig og flyede udenfor.
And it came to pass, as I lifted up my voice and cried, that he left his garment with me, and fled out.
Men da jeg hevet stemmen og ropte, forlot han kappen hos meg og flyktet ut.»
And it came to pass, as I lifted up my voice and cried out, that he left his garment with me, and fled outside.
And it came to pass, as I lifted up my voice and cried, that he left his garment with me, and fled out.
og da jeg løftet stemmen og ropte, forlot han kappen sin hos meg og løp ut.»
Men da jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen bli igjen hos meg og flyktet ut.'
Men da jeg løftet min røst og ropte, lot han kappen ligge igjen og flyktet ut.»
Og da jeg ropte høyt, løp han ut uten kappen sin.
But as soone as I lyft vp my voyce and cryed he left his garment with me and fled out.
But whan I made a noyse and cried, he left his garment here by me, and fled out.
But assoone as I lift vp my voyce & cried, he left his garment with me, and fled out.
But assoone as I lyft vp my voyce and cryed, he left his garment with me, and fledde out.
And it came to pass, as I lifted up my voice and cried, that he left his garment with me, and fled out.
and it happened, as I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and ran outside."
and it cometh to pass, when I lift my voice and call, that he leaveth his garment near me, and fleeth without.'
and it came to pass, as I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and fled out.
and it came to pass, as I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and fled out.
And when I gave a loud cry he went running out without his coat.
and it happened, as I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and ran outside."
but when I raised my voice and screamed, he left his outer garment and ran outside.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Han overlot alt han eide i Josefs hånd, og han brydde seg ikke om noe av det han hadde, annet enn maten han selv spiste. Josef var velskapt og vakker av utseende.
7Etter disse hendelsene skjedde det at hans herres kone festet øynene på Josef og sa: «Ligg med meg!»
8Men han nektet og sa til sin herres kone: «Se, min herre bryr seg ikke om noe i huset; alt han eier har han lagt i mine hender.
9Ingen her i dette huset har større myndighet enn jeg. Han har ikke holdt noe tilbake for meg, unntatt deg, fordi du er hans kone. Hvordan skulle jeg da kunne gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud?»
10Selv om hun talte til Josef dag etter dag, ville han ikke høre på henne, verken til å ligge hos henne eller være sammen med henne.
11En dag kom han inn i huset for å gjøre arbeidet sitt, og ingen av husets folk var der inne.
12Da grep hun ham i kappen hans og sa: «Ligg med meg!» Men han lot kappen bli igjen i hånden hennes, flyktet og løp ut.
13Da hun så at han hadde latt kappen sin bli igjen i hånden hennes og hadde flyktet ut,
14kalte hun på husets folk og sa til dem: «Se, han har brakt oss en hebreer for å ta seg til rette med oss! Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte høyt.»
15Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen sin bli igjen hos meg og flyktet ut.»
16Hun la kappen hans ved siden av seg til hans herre kom hjem.
17Så talte hun til ham på samme vis og sa: «Den hebraiske slaven som du har brakt til oss, kom inn til meg for å ta seg til rette med meg.»
19Da hans herre hørte ordene som hans kone talte til ham: «Slik gjorde slaven din mot meg», ble han brennende sint.
20Josefs herre tok ham og satte ham i fengselet, stedet der kongens fanger satt fengslet. Og der var han i fengselet.
52men han slapp linkledet og flyktet naken bort.
18Han sa: Hva slags pant skal jeg gi deg? Hun svarte: Signetringen din, snoren og staven du har i hånden. Han gav det til henne, gikk inn til henne, og hun ble med barn ved ham.
19Så reiste hun seg, gikk bort, tok av seg sløret og kledde seg i enkeklærne sine.
17Han ropte på sin tjener som betjente ham og sa: Drive denne ut herfra, og lås døren etter henne.
18Hun hadde på seg en fargerik drakt med lange ermer; slik pleide kongens døtre, jomfruene, å kle seg i kapper. Hans tjener førte henne ut og låste døren etter henne.
23Da Josef kom til brødrene sine, rev de av ham kappen, den side kappen med ermer som han hadde på.
28Den ene gikk fra meg, og jeg sa: Han er sannelig revet i hjel. Jeg har ikke sett ham til denne dag.
21Han flyktet med alt han eide. Han brøt opp, krysset elven og satte kursen mot Gilead-fjellet.
39«Da sa jeg til min herre: ‘Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.’»
5Og da porten skulle lukkes ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så tar dere dem igjen.»
15For jeg ble virkelig stjålet bort fra hebreernes land, og heller ikke her har jeg gjort noe som gjør at de har satt meg i fangehullet.»
1Josef maktet ikke lenger å beherske seg for alle som sto omkring ham, og han ropte: «Få alle ut fra meg!» Ingen ble da stående hos ham da Josef ga seg til kjenne for brødrene sine.
50Da forlot alle ham og flyktet.
27Hvorfor flyktet du i det skjulte og lurte meg og sa ikke fra til meg? Jeg ville ha sendt deg av sted med glede og med sanger, med trommer og harpe.
8Han sa: «Hagar, Sarais slavekvinne, hvor kommer du fra, og hvor går du?» Hun svarte: «Jeg flykter fra Sarai, min herskerinne.»
17Men han sa: «Det være langt fra meg å gjøre slikt! Den mannen som begeret ble funnet hos, han skal være min slave; men dere andre, dra hjem i fred til faren deres.»
27For det skjedde på marken; den trolovede unge kvinnen ropte om hjelp, men det var ingen som kunne redde henne.
36Midjanittene solgte ham i Egypt til Potifar, en hoffmann hos farao, sjef for livvakten.
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine der han gikk på muren. Folket så at han hadde sekkestrie på kroppen innenunder.
40Slik var det med meg: Om dagen fortæret heten meg, og om natten kulden, og søvnen flyktet fra øynene mine.
29Da Ruben kom tilbake til brønnen, se, Josef var ikke i brønnen. Han rev klærne sine.