1 Mosebok 31:27
Hvorfor flyktet du i det skjulte og lurte meg og sa ikke fra til meg? Jeg ville ha sendt deg av sted med glede og med sanger, med trommer og harpe.
Hvorfor flyktet du i det skjulte og lurte meg og sa ikke fra til meg? Jeg ville ha sendt deg av sted med glede og med sanger, med trommer og harpe.
Hvorfor rømte du i hemmelighet og stjal deg bort fra meg uten å fortelle meg det, så jeg kunne ha sendt deg av sted med glede og sanger, med tromme og harpe?
Hvorfor stakk du av i hemmelighet og stjal deg bort fra meg uten å si fra til meg? Jeg ville ha sendt deg av sted med glede og med sanger, med tromme og lyre.
Hvorfor flyktet du i hemmelighet og lurte deg bort fra meg og fortalte meg det ikke, så jeg kunne ha sendt deg av sted med glede og med sanger, med håndtromme og lyre?
Hvorfor løp du bort i hemmelighet og lurte meg? Skulle du ikke sagt det til meg, så jeg kunne sendt deg av sted med glede og sang, med trommer og lyre?
Hvorfor flyktet du i hemmelighet, og stjal deg bort fra meg; og sa det ikke til meg, slik at jeg kunne ha sendt deg bort med gledessang, med sang og tamburin og harpe?
Hvorfor flyktet du bort i hemmelighet og stjal bort fra meg? Hadde du ikke fortalt meg, så kunne jeg sendt deg bort med glede og sang, med tamburin og harpe.
Hvorfor flyktet du i hemmelighet og lurte meg? Hvorfor fortalte du meg ikke det, så jeg kunne sendte deg bort med glede og sang, med håndtromme og harpe?
Hvorfor flyktet du i hemmelighet og stjal deg bort fra meg uten å fortelle meg det, slik at jeg kunne sende deg av sted med glede og sanger, med tamburin og lyre?
Hvorfor flyktet du i hemmelighet og stjal deg bort fra meg, uten å fortelle meg det, så jeg kunne sendt deg av sted med glede og med sanger, med tamburin og lyre?
«Hvorfor flyktet du i skjul og stjal fra meg uten å fortelle det, slik at jeg kunne ha sendt deg av sted med jubel, med sanger, med tamburin og harpe?»
Hvorfor flyktet du i hemmelighet og stjal deg bort fra meg, uten å fortelle meg det, så jeg kunne sendt deg av sted med glede og med sanger, med tamburin og lyre?
Hvorfor dro du i hemmelighet og stakk av uten å fortelle det til meg, så jeg kunne sendt deg bort med glede og med sanger, trommer og harper?
Why did you run away secretly and deceive me? You didn’t even let me know so I could send you away with joy and singing, to the music of tambourines and harps.
Hvorfor lurte du deg unna og flyktet uten å fortelle meg det? Jeg ville ha sendt deg bort med glede og sanger, med tamburin og lyre.
Hvi flyede du hemmeligen, og haver stjaalet dig fra mig, og ikke givet mig det tilkjende, og jeg vilde bortsendt dig med Glæde og med Sange, med Tromme og med Cithar?
Wherefore didst thou flee away secretly, and steal away from me; and didst not tell me, that I might have sent thee away with mirth, and with songs, with tabret, and with harp?
Hvorfor rømte du i hemmelighet og lurte deg bort fra meg og sa ikke noe, slik at jeg kunne ha sendt deg bort med glede, med sanger, med tamburin og harpe?
Why did you flee away secretly, and steal away from me; and did not tell me, that I might have sent you away with joy, and with songs, with tambourine, and with harp?
Wherefore didst thou flee away secretly, and steal away from me; and didst not tell me, that I might have sent thee away with mirth, and with songs, with tabret, and with harp?
Hvorfor flyktet du i hemmelighet og lurte meg, og fortalte meg ikke, så jeg kunne sendt deg bort med glede og med sanger, med tamburin og harpe?
Hvorfor skjulte du deg for meg og stakk av uten å si fra? Hvis du hadde fortalt meg det, kunne jeg ha sendt deg av sted med glede og med sang, med tamburin og harpe.
Hvorfor flyktet du i hemmelighet og stjal deg unna, og fortalte meg ikke, så jeg kunne ha sendt deg bort med jubel og sang, med tamburiner og harper?
Hvorfor stakk du av i hemmelighet og fortalte meg ikke om det, så jeg kunne ha sendt deg med glede og sanger, med tamburin og lyre?
Wherfore wentest thou awaye secretly vnknowne to me and didest not tell me yt I myghte haue broughte yt on the waye with myrth syngynge tymrells and harppes
Wherfore keptest thou that secrete, that thou woldest flye, and hast stollen awaye fro me, and toldest me not, that I might haue brought the on the waye with myrth, with synginge, with tabrettes and harpes?
Wherfore diddest thou flie so secretly and steale away from me, and diddest not tel me, that I might haue sent thee foorth with mirth & with songs, with timbrel and with harpe?
Wherfore wentest thou away secretly vnknowen to me, and dyddest not tell me, that I myght haue let thee go thy way with mirth and songues, with tymbrell and harpe?
Wherefore didst thou flee away secretly, and steal away from me; and didst not tell me, that I might have sent thee away with mirth, and with songs, with tabret, and with harp?
Why did you flee secretly, and deceive me, and didn't tell me, that I might have sent you away with mirth and with songs, with tambourine and with harp;
Why hast thou hidden thyself to flee, and deceivest me, and hast not declared to me, and I send thee away with joy and with songs, with tabret and with harp,
Wherefore didst thou flee secretly, and steal away from me, and didst not tell me, that I might have sent thee away with mirth and with songs, with tabret and with harp;
Wherefore didst thou flee secretly, and steal away from me, and didst not tell me, that I might have sent thee away with mirth and with songs, with tabret and with harp;
Why did you make a secret of your flight, not giving me word of it, so that I might have sent you away with joy and songs, with melody and music?
Why did you flee secretly, and deceive me, and didn't tell me, that I might have sent you away with mirth and with songs, with tambourine and with harp;
Why did you run away secretly and deceive me? Why didn’t you tell me so I could send you off with a celebration complete with singing, tambourines, and harps?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Da nådde Laban Jakob. Jakob hadde slått opp teltet sitt i fjellet, og Laban lot sine slektninger slå leir på Gilead-fjellet.
26Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har lurt meg og ført døtrene mine bort som krigsfanger.
30«Nå har du dratt av sted fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus – men hvorfor har du stjålet husgudene mine?»
31Jakob svarte Laban: «Jeg var redd, for jeg tenkte at du ville ta døtrene dine fra meg med makt.»
32«Den hos hvem du finner dine guder, skal ikke få leve. Se selv, i våre slektningers nærvær: Finn ut hva jeg har hos meg, og ta det.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Laban gikk inn i Jakobs telt, i Leas telt og i teltene til de to trellkvinnene, men fant ingenting. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
18Han drev av sted all buskapen sin og all eiendommen han hadde vunnet, buskapen han hadde skaffet seg i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i landet Kanaan.
19Mens Laban var borte for å klippe flokken sin, stjal Rakel husgudene som tilhørte faren hennes.
20Jakob lurte Laban arameeren ved ikke å fortelle ham at han flyktet.
21Han flyktet med alt han eide. Han brøt opp, krysset elven og satte kursen mot Gilead-fjellet.
22Men på den tredje dagen fikk Laban vite at Jakob hadde flyktet.
23Han tok med seg sine slektninger, forfulgte ham i sju dager og tok ham igjen ved Gilead-fjellet.
28Du lot meg ikke engang få kysse barnebarna og døtrene mine farvel. Nå har du oppført deg tåpelig.»
36Da ble Jakob harm og tok til rette med Laban. Han sa: «Hva er min forseelse, hva er min synd, siden du har jaget meg slik?
37Du har ransaket alle eiendelene mine. Hva har du funnet av ting fra ditt hus? Legg det fram her for mine og dine slektninger, så får de dømme mellom oss to!
25Om morgenen – se, det var Lea! Da sa han til Laban: Hva er det du har gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos deg? Hvorfor har du bedratt meg?
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, så hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mitt strev med hendene, og i går kveld felte han dom.»
45Når din brors vrede vender seg fra deg og han glemmer det du har gjort mot ham, skal jeg sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «Send meg av sted, så jeg kan dra hjem til mitt sted og mitt land.»
26«Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, og la meg dra. Du vet selv hvordan jeg har tjent deg.»
15Så sa Laban til Jakob: Skal du tjene meg for ingenting, fordi du er min slektning? Si meg hva lønnen din skal være.
43Så nå, min sønn, hør på meg: Stå opp, flykt til min bror Laban i Haran.
4Jakob sendte bud og kalte på Rakel og Lea ut på marken, der flokken hans var.
12Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars slektning og at han var Rebekkas sønn. Da løp hun av sted og fortalte det til faren sin.
13Da Laban hørte nyheten om Jakob, sin søsters sønn, løp han ham i møte, omfavnet ham og kysset ham og førte ham hjem til seg. Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.
1Han hørte Labans sønners ord: «Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og av det som var vår fars, har han skaffet seg all denne rikdommen.»
2Jakob la merke til hvordan Laban så ut mot ham; se, han var ikke lenger mot ham som før.
21Så sa Jakob til Laban: Gi meg min kone, for tiden min er fullført, så jeg kan gå inn til henne.
22Da samlet Laban alle mennene på stedet og holdt fest.
19Laban sa: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg.
2Bryt opp, dra til Paddan-Aram, til Betuels hus, din mors far, og ta deg derfra en kone av døtrene til Laban, din mors bror.