Josva 2:13

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

og la min far og mor, brødrene mine og søstrene mine og alle som hører dem til, få leve, og berg livene våre fra døden.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 14Mennene sa til henne: «Vårt liv skal svare for deres, til døden, så sant dere ikke røper dette vårt ærend. Når Herren gir oss landet, vil vi vise deg godhet og troskap.»

  • 12«Sverg nå for meg ved Herren at siden jeg har vist godhet mot dere, skal også dere vise godhet mot min fars hus og gi meg et sikkert tegn,

  • 77%

    12Når egypterne ser deg, vil de si: Dette er hans kone. Da kommer de til å drepe meg, men deg vil de la leve.

    13Si, vær så snill, at du er søsteren min, så det går meg godt for din skyld, og livet mitt kan bli spart på grunn av deg.

  • 76%

    7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og slekten vår og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Vi svarte ham slik han spurte. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Før broren deres hit ned?

    8Da sa Juda til sin far Israel: Send gutten med meg, så reiser vi av gårde, så vi kan leve og ikke dø—både vi og du og våre små.

  • 19Han sa: Det var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever: Hadde dere latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere.

  • 75%

    29Tar dere også denne fra meg, og det hender ham en ulykke, da sender dere mitt grå hår med sorg ned i dødsriket.»

    30Og nå, når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, siden hans liv er knyttet til guttens liv,

    31så vil han dø når han ser at gutten ikke er der; og dine tjenere vil i sorg sende din tjener, vår fars, grå hår ned i dødsriket.

    32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg være skyldig for min far alle dager.

    33La derfor, jeg ber, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med sine brødre.

    34For hvordan skulle jeg kunne dra opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.»

  • 74%

    16Hun sa til dem: «Dra opp i fjellene, så ikke forfølgerne støter på dere. Gjem dere der i tre dager, til forfølgerne er vendt tilbake. Deretter kan dere gå deres vei.»

    17Mennene sa til henne: «Vi skal være uten skyld i den eden du har latt oss sverge,

    18se, når vi kommer inn i landet, skal du binde denne skarlagensrøde snoren i vinduet som du lot oss fire ned gjennom. Du skal samle hos deg i huset din far og din mor, dine brødre og hele din fars hus.

    19Hver og en som går ut gjennom dørene i huset ditt og ut på gaten, får blodet på sitt eget hode; vi er uten skyld. Men enhver som er hos deg i huset, får blodet på vårt hode hvis noen legger hånd på ham.

    20Men dersom du røper dette vårt ærend, blir vi fritatt for eden du har latt oss sverge.»

  • 7Se, hele slekten har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: ‘Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens liv, han som han drepte, og så utrydder vi også arvingen.’ Slik vil de slokke den siste gløden jeg har igjen, så min mann ikke får navn eller etterkommere på jorden.»

  • 11Jeg er for liten for all den miskunn og troskap du har vist din tjener. For med staven min gikk jeg over denne Jordan, og nå er jeg blitt til to leirer.

  • 22Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; forlater han ham, dør han.

  • 16«For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.»

  • 17— han som kjempet for dere, satte livet sitt på spill og berget dere fra Midjans hånd —

  • 11Hun sa: «Må kongen, min herre, huske Herren din Gud, så ikke blodhevneren får bli ved å ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, ikke et hår av din sønn skal falle til jorden.»

  • 14Må Gud, Den Allmektige, gi dere barmhjertighet hos mannen, så han lar deres andre bror og Benjamin gå. Og jeg—blir jeg berøvet, så blir jeg berøvet.

  • 16«All den rikdommen Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»

  • 25Da sa de: Du har berget livet vårt! Måtte vi finne velvilje i min herres øyne, så skal vi være slaver for farao.

  • 20Så skal dere komme til meg med den yngste broren deres. Da skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.

  • 20Vi svarte min herre: Vi har en gammel far og en sønn han fikk i sin alderdom, en ung gutt. Hans bror er død, og han er den eneste som er igjen etter sin mor, og hans far elsker ham.

  • 13Og da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: «Dette er den troskapen du skal vise meg: Overalt hvor vi kommer, skal du si om meg: Han er min bror.»

  • 33Da sa mannen, herren over landet, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli igjen hos meg. Ta med dere korn for å bøte på hungersnøden i hjemmene deres, og dra av sted.

  • 20Dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, så ikke vrede kommer over oss på grunn av eden vi har sverget dem.

  • 19Se, din tjener har funnet velvilje i dine øyne, og du har vist meg stor miskunn ved å la meg leve. Men jeg makter ikke å flykte til fjellet; ulykken kan innhente meg, og jeg kommer til å dø.

  • 14«Og om jeg fortsatt er i live, så vis meg Herrens trofaste kjærlighet, så jeg ikke dør.»

  • 41«Da skal du være fri fra eden min når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, skal du være fri fra eden min.»

  • 23«Sverg nå for meg ved Gud her at du ikke vil fare med svik mot meg, mine barn eller mine barnebarn, men at du vil vise meg og landet der du bor, den samme trofastheten som jeg har vist deg.»

  • 19for å fri deres liv fra døden og holde dem i live i hungersnød.

  • 71%

    37«Min herre tok meg i ed og sa: ‘Du skal ikke ta en kvinne til min sønn fra døtrene til kanaaneerne som jeg bor blant.’»

    38«Nei, du skal gå til min fars hus og til min slekt og ta en kone til min sønn.»

  • 29at du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik vi ikke har rørt deg, men bare gjort godt mot deg og sendte deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.»

  • 2Han sa: Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra ned dit og kjøp korn til oss derfra, så vi kan leve og ikke dø.

  • 23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt flokken som kom mot oss, i vår hånd.»