Josva 2:16
Hun sa til dem: «Dra opp i fjellene, så ikke forfølgerne støter på dere. Gjem dere der i tre dager, til forfølgerne er vendt tilbake. Deretter kan dere gå deres vei.»
Hun sa til dem: «Dra opp i fjellene, så ikke forfølgerne støter på dere. Gjem dere der i tre dager, til forfølgerne er vendt tilbake. Deretter kan dere gå deres vei.»
Og hun sa til dem: Dra opp i fjellene, så ikke forfølgerne treffer på dere. Skjul dere der i tre dager, til forfølgerne er kommet tilbake. Deretter kan dere gå deres vei.
Hun sa til dem: «Gå opp i fjellene, så dere ikke støter på forfølgerne. Skjul dere der i tre dager til forfølgerne er vendt tilbake; deretter kan dere gå videre.»
Og hun sa til dem: Gå opp i fjellet, så ikke forfølgerne treffer på dere. Og skjul dere der i tre dager, til forfølgerne er vendt tilbake. Deretter kan dere gå deres vei.
Hun sa til dem: 'Gå til fjellene, så ikke forfølgerne finner dere. Skjul dere der i tre dager, til de vender tilbake. Så kan dere gå videre på deres vei.'
Hun sa til dem: Gå opp i fjellene, så forfølgerne ikke støter på dere; skjul dere der i tre dager til forfølgerne har kommet tilbake. Deretter kan dere ta veien videre.
Og hun sa til dem: Gå opp i fjellet, så dere ikke blir møtt av forfølgerne; og skjul dere der i tre dager, så forfølgerne har returnert; så kan dere gå deres vei.
Hun sa til dem: Dra opp i fjellene, så de som forfølger dere ikke møter dere. Skjul dere der i tre dager, til de som forfølger dere, har vendt tilbake. Deretter kan dere dra videre.
Hun sa til dem: "Gå til fjellene, så ikke forfølgerne møter dere. Gjem dere der i tre dager til forfølgerne vender tilbake, så kan dere fortsette reisen."
Og hun sa til dem: Dra til fjellet, så ikke forfølgerne treffer på dere. Skjul dere der i tre dager, til de har vendt tilbake, og deretter kan dere gå deres vei.
Hun sa til dem: 'Gå til fjellet, så dere ikke blir tatt av forfølgerne; gjem dere der i tre dager, til de har vendt tilbake, og deretter kan dere fortsette deres ferd.'
Og hun sa til dem: Dra til fjellet, så ikke forfølgerne treffer på dere. Skjul dere der i tre dager, til de har vendt tilbake, og deretter kan dere gå deres vei.
Hun sa til dem: 'Dra opp til fjellene, så den som forfølger dere ikke finner dere. Skjul dere der i tre dager til forfølgerne har vendt tilbake, og deretter kan dere gå deres vei.'
She said to them, "Go to the hill country so the pursuers won’t find you. Hide yourselves there for three days until they return, and then go on your way."
Hun sa til dem: «Gå opp i fjellene, slik at de som forfølger dere ikke finner dere. Skjul dere der i tre dager til forfølgerne har kommet tilbake. Deretter kan dere dra videre.»
Og hun sagde til dem: Gaaer op paa Bjerget, at de, som forfølge eder, ikke skulle møde eder, og skjuler eder der i tre Dage, indtil de, som forfølge eder, komme igjen, og siden kunne I gaae eders Vei.
And she said unto them, Get you to the mountain, lest the pursuers meet you; and hide yourselves there three days, until the pursuers be returned: and afterward may ye go your way.
Hun sa til dem: 'Gå opp i fjellene, slik at forfølgerne ikke møter dere, og gjem dere der i tre dager til de er vendt tilbake; deretter kan dere gå deres vei.'
And she said unto them, Get you to the mountain, lest the pursuers meet you; and hide yourselves there three days, until the pursuers return: and afterward you may go your way.
And she said unto them, Get you to the mountain, lest the pursuers meet you; and hide yourselves there three days, until the pursuers be returned: and afterward may ye go your way.
Hun sa til dem: Gå til fjellet, for at ikke forfølgerne skal finne dere; og gjem dere der i tre dager, til forfølgerne er vendt tilbake, og så kan dere dra videre.
Hun sa til dem: 'Gå til fjellet for at de som forfølger dere ikke skal finne dere. Skjul dere der i tre dager til de har vendt tilbake, og fortsett deretter veien.'
Hun sa til dem: Gå til fjellet, for at ikke forfølgerne skal finne dere, og gjem dere der i tre dager til de har vendt tilbake. Etterpå kan dere dra videre.
Og hun sa til dem: Gå til fjellene, ellers vil de mennene som jakter på dere, ta dere igjen; hold dere i sikkerhet der i tre dager, til de som leter etter dere har kommet tilbake, så kan dere dra videre.
And she sayde vnto them: Go youre waye vp to the mountaynes, lest they mete you that folowe vpon you: and hyde youre selues there thre dayes, tyll they be come againe yt folowe after you: and then get you youre waye.
And she said vnto them, Goe you into the mountaine, least the pursuers meete with you, and hide your selues there three dayes, vntill the pursuers be returned: then afterwarde may yee goe your way.
And she sayde vnto them: Get you into the mountaine leste the pursuers meete you, and hyde your selues there three dayes vntyl the pursuers be returned, & then shall ye go your owne way.
And she said unto them, Get you to the mountain, lest the pursuers meet you; and hide yourselves there three days, until the pursuers be returned: and afterward may ye go your way.
She said to them, Get you to the mountain, lest the pursuers light on you; and hide yourselves there three days, until the pursuers be returned: and afterward may you go your way.
and she saith to them, `To the mountain go, lest the pursuers come upon you; and ye have been hidden there three days till the turning back of the pursuers, and afterwards ye go on your way.'
And she said unto them, Get you to the mountain, lest the pursuers light upon you; and hide yourselves there three days, until the pursuers be returned: and afterward may ye go your way.
And she said unto them, Get you to the mountain, lest the pursuers light upon you; and hide yourselves there three days, until the pursuers be returned: and afterward may ye go your way.
And she said to them, Get away into the hill-country, or the men who have gone after you will overtake you; keep yourselves safe there for three days, till the searchers have come back, and then go on your way.
She said to them, "Go to the mountain, lest the pursuers find you; and hide yourselves there three days, until the pursuers have returned. Afterward, you may go your way."
She told them,“Head to the hill country, so the ones chasing you don’t find you. Hide from them there for three days, long enough for those chasing you to return. Then you can be on your way.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Men dersom du røper dette vårt ærend, blir vi fritatt for eden du har latt oss sverge.»
21Hun svarte: «Som dere sier, slik skal det være.» Så lot hun dem gå, og de dro av sted. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
22De gikk og kom opp i fjellene, og de ble der i tre dager til forfølgerne var vendt tilbake. Forfølgerne søkte etter dem langs hele veien, men fant dem ikke.
23Deretter vendte de to mennene tilbake; de kom ned fra fjellene, krysset over og gikk til Josva, Nuns sønn. De fortalte ham alt som hadde hendt dem.
13og la min far og mor, brødrene mine og søstrene mine og alle som hører dem til, få leve, og berg livene våre fra døden.»
14Mennene sa til henne: «Vårt liv skal svare for deres, til døden, så sant dere ikke røper dette vårt ærend. Når Herren gir oss landet, vil vi vise deg godhet og troskap.»
15Så firte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og i muren bodde hun.
1Josva, Nuns sønn, sendte i hemmelighet ut fra Sjittim to menn som speidere. Han sa: «Gå og se på landet og Jeriko.» De gikk av sted og kom inn i huset til en prostituert kvinne som het Rahab, og de tok inn der.
2Det ble meldt til kongen i Jeriko: «Se, menn kom hit i natt fra israelittene for å speide ut landet.»
3Da sendte kongen i Jeriko bud til Rahab: «Før ut mennene som kom til deg og gikk inn i huset ditt, for de er kommet for å speide ut hele landet.»
4Men kvinnen hadde tatt de to mennene og skjult dem. Hun sa: «Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra.
5Og da porten skulle lukkes ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så tar dere dem igjen.»
6Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt ut der på taket.
7Mennene forfulgte dem på veien mot Jordan, til vadestedene, og porten ble stengt så snart forfølgerne hadde gått ut etter dem.
8Før de la seg, gikk hun opp til dem på taket
9og sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet. Redselen for dere har falt over oss, og alle som bor i landet har mistet motet på grunn av dere.
17Mennene sa til henne: «Vi skal være uten skyld i den eden du har latt oss sverge,
18se, når vi kommer inn i landet, skal du binde denne skarlagensrøde snoren i vinduet som du lot oss fire ned gjennom. Du skal samle hos deg i huset din far og din mor, dine brødre og hele din fars hus.
37Så sa hun til sin far: La dette bli gjort for meg: Gi meg to måneder fri, så kan jeg gå og vandre i fjellene og gråte over min jomfrudom, jeg og venninnene mine.
38Han sa: Gå! Og han lot henne gå bort i to måneder. Hun gikk av sted, hun og venninnene hennes, og hun gråt over sin jomfrudom i fjellene.
55Men broren og moren hennes sa: «La jenta bli hos oss noen dager, i hvert fall ti; deretter kan hun dra.»
32«Gjør nå dette: Stå opp om natten, du og folket som er med deg, og legg dere i bakhold ute på marken.»
14Hun lå ved føttene hans til morgenen. Så sto hun opp før noen kunne kjenne igjen sin neste, og han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.
15Han sa: Kom hit med kappen du har på, og hold den fram. Hun holdt den fram, og han målte opp seks mål bygg og la det på henne. Så gikk han til byen.
16Hun kom hjem til svigermoren sin, og hun sa: Hvordan gikk det, min datter? Da fortalte hun henne alt det mannen hadde gjort for henne.
22Til de to mennene som hadde speidet ut landet, sa Josva: Gå inn i huset til den prostituerte kvinnen og før ut derfra kvinnen og alle som hører henne til, slik dere har sverget henne.
3Vask deg, salv deg og ta på deg klærne dine, og gå ned til treskeplassen. Men gi deg ikke til kjenne for mannen før han er ferdig med å spise og drikke.
4Når han legger seg, skal du merke deg stedet der han legger seg. Gå dit, løft på kledet ved føttene hans og legg deg der; så vil han si deg hva du skal gjøre.
5Jeg og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Når de går ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
6De vil jage oss til vi har trukket dem bort fra byen, for de vil si: ‘De flykter for oss som første gang.’ Da skal vi flykte for dem.
17Likevel presset de ham så han ble brydd, og han sa: Send dem da. De sendte femti mann, som lette i tre dager uten å finne ham.
17Da de hadde ført dem utenfor, sa en: "Flykt for livet! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten. Flykt til fjellet, ellers blir du feid bort."
19«På den tredje dagen skal du skynde deg ned og gå til stedet der du skjulte deg den dagen saken ble ordnet, og sett deg ved Esel-steinen.»
20Han sa til henne: Stå ved teltdøren. Og hvis det kommer noen og spør deg: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
26Mens de drøyde, slapp Ehud unna. He gikk forbi gudebildene og flyktet til Seira.
9Da gjorde mannen seg klar til å reise, han, medhustruen hans og tjeneren hans. Men svigerfaren, den unge kvinnens far, sa til ham: Se, dagen går mot kveld. Bli her i natt! Se, dagen er snart omme; bli her, så kan du ha det godt. I morgen tidlig kan dere bryte opp og dra av sted, og du kan gå hjem.
19Kvinnen tok et dekke og bredte det over brønnen og strødde knust korn over det, så ingen merket noe.
20Absaloms tjenere kom inn til kvinnen i huset og spurte: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over vannløpet. De lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.
17Jonatan og Ahimaas sto ved En-Rogel. Tjenestekvinnen gikk og meldte det til dem; så gikk de og fortalte det til kong David, for de kunne ikke vise seg og gå inn i byen.
16I morgen skal dere gå ned mot dem. De kommer opp gjennom Siss-stigningen, og dere skal finne dem ved enden av dalen, foran Jeruel-ørkenen.
11Så viste de begge seg for filisternes forpost, og filisterne sa: Se, hebreerne kommer fram fra hullene der de har gjemt seg.
9Hvis de sier til oss: «Stå stille til vi kommer bort til dere», da blir vi stående hvor vi er og går ikke opp til dem.
24Da speiderne så en mann komme ut av byen, sa de til ham: Vis oss, vær så snill, veien inn i byen, så vil vi vise deg godhet.
20Mens hun red på eselet og kom ned i skjul i fjellskråningen, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
51Midt i byen var det et sterkt tårn. Dit flyktet alle menn og kvinner, alle byens borgere. De stengte etter seg og gikk opp på taket av tårnet.