4 Mosebok 30:8
og mannen hennes hører om det samme dag og tier, da skal løftene hennes stå ved lag, og de selvpålagte forpliktelsene hun har lagt på seg, skal gjelde.
og mannen hennes hører om det samme dag og tier, da skal løftene hennes stå ved lag, og de selvpålagte forpliktelsene hun har lagt på seg, skal gjelde.
Men hvis ektemannen avviste det den dagen han hørte det, da skal han gjøre hennes løfte som hun avla, og det hun uttalte med sine lepper og bandt seg med, ugyldig; og Herren skal tilgi henne.
og mannen hennes hører det den dagen han hører det og tier overfor henne, da skal løftene hennes gjelde, og enhver forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
Men om hennes mann forbyr henne det den dagen han hører det, da gjør han hennes løfte som hun har på seg, og det ubetenksomme ordet fra hennes lepper som hun har bundet seg med, ugyldig. Og HERREN skal tilgi henne.
men holder seg taus overfor henne på dagen han hører det, da skal hennes løfter og forpliktelser stå ved makt.
Men hvis mannen nekter henne den dagen han hører det, da skal han gjøre hennes løfte hun avga og alt hun uttalte med sine lepper, uten effekt; og Herren vil tilgi henne.
Men hvis ektemannen hennes ikke tillater henne den dagen han hørte det, da skal han gjøre hennes løfte ugyldig, og det hun sa med sine lepper, som hun har bundet sin sjel til, skal ikke være gyldig; og Herren skal tilgi henne.
og hennes mann hører det og fortier det den dagen han hører det, da skal hennes løfter stå ved makt og hennes forpliktelser hun har bundet seg med stå ved makt.
og hennes ektemann hører det, og han tier ved det dagen han hører det, da skal hennes løfter stå ved lag og hennes bånd, som hun har bundet sin sjel med, skal stå ved lag.
Men hvis hennes mann nekter henne den dagen han hører det, da skal han gjøre hennes løfte som hun har gitt, og det hun ytret med sine lepper som hun har bundet seg med, ugyldig; og HERREN skal tilgi henne.
Men hvis ektemannen motsier løftet den dagen han hører det, da skal han oppheve det løftet hun avla, og alt hun uttalte med sine lepper som bandt hennes sjel, og HERREN skal tilgi henne.
Men hvis hennes mann nekter henne den dagen han hører det, da skal han gjøre hennes løfte som hun har gitt, og det hun ytret med sine lepper som hun har bundet seg med, ugyldig; og HERREN skal tilgi henne.
og hennes mann hører det, men han sier ikke noe til henne samme dag han hører det, da skal hennes løfter og de forpliktelsene hun har bundet seg til, stå fast.
and her husband hears about it but says nothing to her, her vows or obligations she has made will stand.
og hennes mann hører om det og tier overfor henne den dagen han hører det, da skal hennes løfter stå ved makt, og de forbud hun har pålagt seg selv skal oppfylles.
og hendes Mand hører det og tier dertil paa den Dag, han hører det, da skulle hendes Løfter staae (ved Magt), og hendes Forpligtelser, som hun har forpligtet sig med paa sin Sjæl, de skulle staae (ved Magt).
But if her husband disallowed her on the day that he heard it; then he shall make her vow which she vowed, and that which she uttered with her lips, wherewith she bound her soul, of none effect: and the LORD shall forgive her.
Men hvis ektemannen forbyr det samme dag han hører det, da skal han gjøre hennes løfte hun gav og det hun sa som forpliktet henne uten virkning, og Herren skal tilgi henne.
But if her husband disallowed her on the day that he heard it, then he shall make her vow which she vowed, and that which she uttered with her lips, with which she bound her soul, of no effect, and the LORD shall forgive her.
But if her husband disallowed her on the day that he heard it; then he shall make her vow which she vowed, and that which she uttered with her lips, wherewith she bound her soul, of none effect: and the LORD shall forgive her.
Men hvis hennes mann forbyr det samme dag han hører det, skal han gjøre hennes løfte som er over henne, og det ukontrollerte utsagnet fra hennes lepper som hun har bundet seg med, ugyldig, og Herren vil tilgi henne.
Men hvis hennes ektemann nekter det på den dagen han hører det, da har han brutt hennes løfte og den urettferdige uttalelsen på hennes lepper, som hun har bundet på sin sjel, og Herren viser henne nåde.
Men hvis hennes mann avviser det den dagen han hører det, skal han gjøre hennes løfte som er over henne, og det hastige ordet fra hennes lepper som hun har bundet sin sjel med, ugyldig. Herren vil tilgi henne.
Hvis hennes mann, etter å ha hørt om det, ikke sier noe til henne, da vil edene hun avla og løftene hun ga, ha kraft.
But ad yf hir husbonde forbade her the same daye that he herde it than hath he made hir vowe which she had vppo her of none effecte and that also whiche she pronounsed with hir lippes wherewith she bounde hir soule and the Lorde shall forgeue her.
But yf hir hu?bande forbyd her the same daye that he heareth it, the is the vowe lowse yt she hath vpo hir, & the bonde also that she hath letten go out of hir lippes ouer hir soule, and the LORDE shalbe gracious vnto her.
(30:9) But if her husbande disalow her the same day that hee heareth it, then shall hee make her vowe which shee hath made, and that that shee hath pronounced with her lips, wherewith shee bound her selfe, of none effect: and the Lorde will forgiue her.
And if her husbande disalowe her the same day that he hearde it, then he shall make her vowe which she hath vpon her, and the openyng of her lippes wherwith she bounde her soule, of none effect, and the Lorde shall forgeue her.
But if her husband disallowed her on the day that he heard [it]; then he shall make her vow which she vowed, and that which she uttered with her lips, wherewith she bound her soul, of none effect: and the LORD shall forgive her.
But if her husband disallow her in the day that he hears it, then he shall make void her vow which is on her, and the rash utterance of her lips, with which she has bound her soul: and Yahweh will forgive her.
`And if in the day of her husband's hearing he disalloweth her, then he hath broken her vow which `is' on her, and the wrongful utterance of her lips which she hath bound on her soul, and Jehovah is propitious to her.
But if her husband disallow her in the day that he heareth it, then he shall make void her vow which is upon her, and the rash utterance of her lips, wherewith she hath bound her soul: and Jehovah will forgive her.
But if her husband disallow her in the day that he heareth it, then he shall make void her vow which is upon her, and the rash utterance of her lips, wherewith she hath bound her soul: and Jehovah will forgive her.
If her husband, hearing of it, says nothing to her at the time, then the oaths she made and the undertakings she gave will have force.
But if her husband disallow her in the day that he hears it, then he shall make void her vow which is on her, and the rash utterance of her lips, with which she has bound her soul: and Yahweh will forgive her.
But if when her husband hears it he overrules her, then he will nullify the vow she has taken, and whatever she uttered impulsively which she has pledged for herself. And the LORD will release her from it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Men dersom mannen hennes den dagen han hører det, forbyr henne og opphever løftet hennes som hviler over henne, og det hun har uttalt med sine lepper, det som hun bandt seg med, da skal Herren tilgi henne.
10Løftet til en enke eller en fraskilt kvinne: Alt hun har pålagt seg, skal stå ved lag for henne.
11Og dersom hun i sin manns hus har avlagt et løfte eller ved en ed har lagt bånd på seg,
12og mannen hennes hører om det og tier, uten å forby henne, da skal alle hennes løfter stå ved lag, og hver selvpålagt forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
13Men dersom mannen hennes uttrykkelig opphever dem den dagen han hører det, skal intet av det som har gått ut av hennes lepper – verken når det gjelder hennes løfter eller det hun har lagt på seg – stå ved lag. Mannen hennes har opphevet dem, og Herren vil tilgi henne.
14Ethvert løfte og enhver ed som binder til selvfornektelse: Mannen hennes kan stadfeste det, og mannen hennes kan oppheve det.
15Men dersom mannen hennes forholder seg taus overfor henne dag etter dag, stadfester han alle hennes løfter eller alle de selvpålagte forpliktelsene som hviler over henne; han har stadfestet dem fordi han tidde den dagen han hørte det.
16Men dersom han opphever dem etter at han har hørt det, skal han bære hennes skyld.
2Moses talte til lederne for Israels stammer og sa: Dette er ordet som Herren har befalt.
3Når en mann avlegger Herren et løfte eller sverger en ed for å binde seg med et løfte, skal han ikke bryte sitt ord. Alt som går ut av hans munn, skal han gjøre.
4Og dersom en kvinne avlegger Herren et løfte og legger bånd på seg i sin fars hus i sin ungdom,
5og faren hennes hører om løftet og den selvpålagte forpliktelsen hun har lagt på seg, og faren tier, da skal alle hennes løfter stå ved lag, og enhver selvpålagt forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
6Men dersom faren forbyr henne den dagen han hører det, skal ingen av hennes løfter eller selvpålagte forpliktelser som hun har lagt på seg, stå ved lag. Herren skal tilgi henne, for faren forbød henne.
7Og dersom hun blir gift med en mann, og hennes løfter hviler over henne, eller det hun har uttalt med sine lepper og bundet seg med,
8Hvis hun ikke er til behag i sin herres øyne, han som hadde bestemt henne for seg selv, skal han la henne bli løst ut. Han har ikke rett til å selge henne til et fremmed folk, fordi han har vært troløs mot henne.
9Hvis han bestemmer henne for sin sønn, skal han behandle henne som en datter.
10Tar han seg en annen, må han ikke redusere hennes mat, hennes klær eller hennes ekteskapelige rett.
11Hvis han ikke gjør disse tre for henne, skal hun gå fri uten vederlag, uten betaling.
1Når en mann tar en kvinne til ekte og har vært sammen med henne, og det så skjer at han ikke lenger finner behag i henne fordi han har funnet noe skammelig hos henne, skal han skrive henne et skilsmissebrev, gi det i hånden hennes og sende henne bort fra huset sitt.
2Når hun da går ut fra huset hans og går sin vei, kan hun bli en annen manns hustru.
3Men hvis den andre mannen avskyr henne og skriver henne et skilsmissebrev, gir det i hånden hennes og sender henne bort fra huset sitt, eller hvis den andre mannen som tok henne til hustru, dør,
4da må hennes første mann, han som sendte henne bort, ikke ta henne tilbake så hun blir hans hustru igjen etter at hun er blitt gjort uren. For dette er en styggedom for Herren. Du skal ikke føre synd over landet som Herren din Gud gir deg til arv.
30eller når sjalusien kommer over en mann, og han blir sjalu på sin kone, da skal han stille kvinnen fram for Herren, og presten skal gjøre med henne etter hele denne loven.
31Mannen skal være fri for skyld, men kvinnen skal bære sin skyld.
13Hvis en mann tar seg en kvinne og går inn til henne, men så blir avvisende mot henne,
14og han retter ærekrenkende anklager mot henne og sprer dårlig rykte om henne og sier: «Denne kvinnen tok jeg til ekte; jeg gikk inn til henne, men fant ikke tegn på jomfrudom hos henne,»
19Presten skal ta henne i ed og si til kvinnen: Hvis ingen mann har ligget med deg, og du ikke har vært troløs under din mann, skal du være fri fra dette bitre forbannelsesvannet.
20Men er det slik at du har vært troløs mot din mann og har gjort deg uren, og en annen mann har hatt samleie med deg utenom din mann,
21da skal presten ta henne i ed med forbannelseseden og si til kvinnen: Må Herren gjøre deg til en forbannelse og en ed blant ditt folk ved at Herren lar låret ditt falle sammen og buken din svulme,
17En trollkvinne skal du ikke la leve.
27Når han har gitt henne vannet å drikke, og hun er blitt uren og har vært troløs mot sin mann, da skal det vannet som bringer forbannelse, komme inn i henne som bitterhet: Buken skal svulme, og låret skal falle sammen. Kvinnen skal bli til en forbannelse blant sitt folk.
28Men hvis kvinnen ikke har gjort seg uren og er ren, skal hun være fri og bli med barn.
11men hvis hun likevel skiller seg, skal hun enten forbli ugift eller bli forsonet med mannen. Og en mann må ikke skille seg fra sin kone.
12Si til israelittene og si til dem: Om en manns kone går på avveier og viser troløshet mot ham,
13og en mann har hatt samleie med henne, og det er skjult for hennes manns øyne, hun har holdt det hemmelig og gjort seg uren, og det finnes ikke vitne mot henne og hun ikke er grepet,
22Når du gjør et løfte til Herren din Gud, skal du ikke drøye med å oppfylle det; for Herren din Gud vil sannelig kreve det av deg, og det vil være synd for deg.
4Eller når noen sverger tankeløst med leppene, på å gjøre ondt eller å gjøre godt – hva det enn er som et menneske kan uttale tankeløst med en ed – og det er skjult for ham: Når han innser det, er han skyldig i en av disse.
19De skal bøtelegge ham med hundre sekel sølv og gi det til jentas far, fordi han har svertet en jomfru i Israel. Hun skal være hans kone, og han kan ikke skille seg fra henne så lenge han lever.
20Men hvis det er sant, og det ikke ble funnet jomfrutegn hos den unge kvinnen,
13Hun skal ta av seg fangenskapsdrakten, bo i huset ditt og gråte over sin far og sin mor i en hel måned; deretter kan du gå inn til henne og være hennes mann, og hun skal være din kone.
14Men hvis du ikke lenger vil ha henne, skal du la henne gå dit hun vil. Du må ikke selge henne for penger og ikke behandle henne som en slave, for du har ydmyket henne.
2For den gifte kvinnen er ved lov bundet til sin levende mann; men dersom mannen dør, er hun løst fra den loven som bandt henne til mannen.
3Altså: så lenge mannen lever, skal hun kalles en ekteskapsbryter om hun gifter seg med en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke er en ekteskapsbryter om hun gifter seg med en annen mann.
8Men om kvinnen ikke vil følge deg, da er du løst fra denne eden; bare du ikke fører sønnen min dit.»
7Men hvis mannen ikke vil ta sin svigerinne, skal hans svigerinne gå opp til byporten til de eldste og si: «Min svoger nekter å reise sin brors navn i Israel; han vil ikke gjøre svogers plikt mot meg.»
8Da skal byens eldste kalle ham og tale til ham. Hvis han står fast og sier: «Jeg vil ikke ta henne,»
29da skal mannen som lå med henne, gi jentas far femti sekel sølv. Hun skal være hans kone fordi han krenket henne; han kan ikke skille seg fra henne hele sitt liv.
13Og en kvinne som har en ikke-troende mann, og han samtykker i å bo sammen med henne, skal ikke skille seg fra ham.
17Mennene sa til henne: «Vi skal være uten skyld i den eden du har latt oss sverge,
39En kvinne er bundet ved lov så lenge mannen hennes lever; men dersom mannen hennes dør, står hun fri til å bli gift med hvem hun vil, bare i Herren.