Salmenes bok 132:2
Han som sverget Herren en ed og avla et løfte til Jakobs Mektige:
Han som sverget Herren en ed og avla et løfte til Jakobs Mektige:
Hvordan han svor en ed til Herren og gav et løfte til Jakobs mektige Gud:
Han som svor til HERREN og ga et løfte til Jakobs Mektige:
han som svor for HERREN og ga et løfte til Jakobs Mektige:
Han sverget en ed til Herren, han lovte den sterke, Abir fra Jakobs hus.
Hvordan han sverget til HERREN og lovet Den mektige i Jakob.
Hvordan han sverget til Herren og lovet den mektige Gud av Jakob;
han som sverget til Herren, lovet Jakobs Mektige,
Han som sverget en ed til Herren og lovet til Jakobs Mektige.
Hvordan han sverget til Herren og ga løfter til Jakobs mektige Gud;
Hvordan han sverget til HERREN og la sitt løfte til den mektige Jakobs Gud;
Hvordan han sverget til Herren og ga løfter til Jakobs mektige Gud;
Han som sverget en ed til Herren, og lovet til Jakobs Mektige.
He swore to the LORD, and made a vow to the Mighty One of Jacob:
Hvordan han sverget til Herren og lovet den Mektige i Jakob.
som svoer Herren, som lovede Jakobs Mægtige, (sigende:)
How he sware unto the LORD, and vowed unto the mighty God of Jacob;
Hvordan han sverget til HERREN og lovet til Jakobs mektige Gud.
How he swore to the LORD, and vowed to the Mighty One of Jacob;
How he sware unto the LORD, and vowed unto the mighty God of Jacob;
Hvordan han sverget til Yahweh og avla løfte til Jakobs Veldige:
Han som sverget til Herren, som avla et løfte til Jakobs Mektige:
Hvordan han sverget til Herren, Og lovet den Sterke i Jakobs ætt:
Hvordan han sverget en ed til Herren og lovet Jakobs Gud,
How he swore vnto ye LORDE, & vowed a vowe vnto ye mightie one of Iacob:
Who sware vnto the Lorde, and vowed vnto the mightie God of Iaakob, saying,
Who swore vnto God: who made a vowe vnto the most mightie Lorde of Iacob.
How he sware unto the LORD, [and] vowed unto the mighty [God] of Jacob;
How he swore to Yahweh, And vowed to the Mighty One of Jacob:
Who hath sworn to Jehovah. He hath vowed to the Mighty One of Jacob:
How he sware unto Jehovah, And vowed unto the Mighty One of Jacob:
How he sware unto Jehovah, And vowed unto the Mighty One of Jacob:
How he made an oath to the Lord, and gave his word to the great God of Jacob, saying,
how he swore to Yahweh, and vowed to the Mighty One of Jacob:
and how he made a vow to the LORD, and swore an oath to the Powerful One of Jacob.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1En pilegrimssang. Husk, Herre, David, alt hans møye.
3Jeg vil ikke gå inn i mitt hus, jeg vil ikke legge meg på min seng,
4jeg vil ikke gi mine øyne søvn eller mine øyelokk slumre,
5før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Mektige.
35Jeg vil ikke bryte min pakt og ikke endre det som er gått ut av mine lepper.
29Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel fra all nød,
30så skal jeg gjøre i dag som jeg har sverget til deg ved Herren, Israels Gud: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted.»
11Herren har sverget David et sant løfte, han tar det ikke tilbake: En av dine etterkommere vil jeg sette på tronen din.
1David sang for Herren ordene i denne sangen den dagen da Herren fridde ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.
2Han sa: Herren er min klippe, min borg og min befrier.
8«For din tjener avla et løfte da jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: Dersom Herren lar meg komme tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.»
49Hvem er den mann som kan leve uten å se døden, som kan fri sin sjel fra dødsrikets hånd? Sela.
3For jeg har sagt: Miskunn blir bygget for evig; i himlene grunnfester du din trofasthet.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sine hender har fullført det.
22Sverg derfor for meg ved Herren at du ikke vil utrydde etterkommerne mine etter meg og ikke utslette mitt navn fra min fars hus.
12I Gud stoler jeg, jeg er ikke redd. Hva kan et menneske gjøre meg?
7Herren har sverget ved Jakobs stolthet: Aldri i evighet vil jeg glemme noen av deres gjerninger.
16den han sluttet med Abraham, og eden han sverget Isak,
17han stadfestet den for Jakob som en forskrift, for Israel som en evig pakt,
1Til korlederen. En salme av David.
8Han husker sin pakt for alltid, ordet han bød for tusen slekter.
9Pakten han sluttet med Abraham, og eden han svor Isak.
10Han stadfestet den for Jakob som en forskrift, for Israel som en evig pakt.
20Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud er med meg og verner meg på veien jeg går, og gir meg brød å spise og klær å ha på,
18Mine løfter til Herren vil jeg oppfylle foran hele hans folk.
2Moses talte til lederne for Israels stammer og sa: Dette er ordet som Herren har befalt.
8De går fra styrke til styrke; hver og en trer fram for Gud på Sion.
14Mine løfter til Herren vil jeg oppfylle foran hele hans folk.
26Så la nå, Israels Gud, det ordet du talte til din tjener, min far David, bli stadfestet.
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sin hånd har fullført det.
1Da sa David: «Her skal Herren Guds hus være, og her skal brennofferalteret for Israel stå.»
16Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
16og sa: «Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du har gjort dette og ikke holdt tilbake din sønn, din eneste,
13Det er ikke bare med dere alene at jeg gjør denne pakten og denne eden,
9For i Herrens hånd er et beger med skummende vin, fullt av krydret blanding. Han skjenker av det; ja, bunnfallet må alle jordens ugudelige tømme og drikke.
20David sa til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud! Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud; de bøyde seg og kastet seg ned for Herren og for kongen.
23Da sverget kong Salomo ved Herren: «Må Gud gjøre så mot meg og mer til — sannelig, ved sitt eget liv har Adonja talt dette ordet!»
106Jeg har sverget og vil holde det: å følge dine rettferdige dommer.
25For han har ikke foraktet og ikke avskydd den nødstedtes lidelse; han har ikke skjult sitt ansikt for ham, men da han ropte til ham, hørte han.
31Han sa: Sverg det for meg! Og han sverget til ham. Da bøyde Israel seg ned over hodegjerdet på sengen.
15David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i hendene på min herre, så skal jeg føre deg ned til denne flokken.»
8Hos deg er også Sjimi, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim. Han forbannet meg med en bitter forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren: ‘Jeg vil ikke drepe deg med sverd.’
17Og nå, Herren, Israels Gud, la det ordet du talte til din tjener David, bli stadfestet.
15Du har holdt det du lovet din tjener David, min far; det du talte til ham med din munn, har du fullført med din hånd — slik det er i dag.
24Du har holdt det du lovte din tjener, min far David; med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det som i dag er skjedd.
1Til korlederen. Etter Gittit. Av Asaf.
16Da våknet Jakob av søvnen og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
51Han gir sin konge store seirer og viser miskunn mot sin salvede, mot David og hans ætt til evig tid.
18Da kom kong David og satte seg framfor Herren. Han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
17Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone.