2 Kongebok 4:5
Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De rakte henne karene, og hun helte.
Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De rakte henne karene, og hun helte.
Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De bar karene til henne, og hun helte i.
Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De bar karene til henne, og hun helte.
Hun gikk fra ham og stengte døren etter seg og sine sønner. De rakte henne karene, og hun helte.
Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De ga henne karene, og hun fylte dem.
Så gikk hun fra ham, lukket døren etter seg og sine sønner, som brakte henne karene, og hun helte i.
Så gikk hun fra ham, lukket døren bak seg og sønnene som brakte henne krukkene; og hun begynte å helle ut.
Hun forlot ham og gikk hjem, lukket døren bak seg og sønnene, og de kom med karene til henne mens hun helte i.
Så gikk hun fra ham og lukket døren bak seg og sine sønner, og de brakte krukkene til henne, og hun helte i.
Hun forlot ham og lukket døren etter seg og sine sønner, som bar karene til henne, og hun helte i.
Så dro hun bort, lukket døren for seg og sine sønner, som hadde hentet beholderne, og hun begynte å helle olje i dem.
Hun forlot ham og lukket døren etter seg og sine sønner, som bar karene til henne, og hun helte i.
Hun gikk fra ham, lukket døren etter seg og sønnene sine. De bar karene til henne, og hun fylte dem.
So she left him, shut the door behind her and her sons, and they kept bringing vessels to her while she poured the oil.
Hun dro fra ham og lukket døren etter seg og sine sønner; de rakte henne karene, og hun helte.
Og hun gik fra ham og lukkede Døren efter sig og efter sine Sønner; de bare frem til hende, og hun øste i.
So she went from him, and shut the door upon her and upon her sons, who brought the vessels to her; and she poured out.
Hun gikk fra ham og stengte døren bak seg og sine sønner. De brakte krukkene til henne, og hun helte.
So she went from him, and shut the door behind her and her sons, who brought the vessels to her; and she poured out.
So she went from him, and shut the door upon her and upon her sons, who brought the vessels to her; and she poured out.
Så gikk hun fra ham og lukket døren etter seg og sine sønner; de bar karene til henne, og hun helte i.
Hun dro fra ham, stengte døren bak seg og sønnene sine; de brakte karene til henne, og hun helte.
Hun gikk fra ham, lukket døren etter seg og sønnene sine; og de bar karene til henne, og hun helte olje.
Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene. De ga henne kannene, og hun helte olje i dem.
She wente, and shut the dore vnto her with hir sonnes, which broughte her the vessels, and so she poured in.
So shee departed from him, and shut the doore vpon her, and vpon her sonnes; they brought to her, and she powred out.
And so she went from him, and shut the doore after her & after her sonnes: And they brought to her, & she powred out.
So she went from him, and shut the door upon her and upon her sons, who brought [the vessels] to her; and she poured out.
So she went from him, and shut the door on her and on her sons; they brought [the vessels] to her, and she poured out.
And she goeth from him, and shutteth the door upon her, and upon her sons; they are bringing nigh unto her, and she is pouring out,
So she went from him, and shut the door upon her and upon her sons; they brought `the vessels' to her, and she poured out.
So she went from him, and shut the door upon her and upon her sons; they brought [the vessels] to her, and she poured out.
So she went away, and when the door was shut on her and her sons, they took the vessels to her and she put oil into them.
So she went from him, and shut the door on her and on her sons; they brought the containers to her, and she poured out.
So she left him and closed the door behind her and her sons. As they were bringing the containers to her, she was pouring the olive oil.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1En kvinne, en av konene til profetdisiplene, ropte til Elisja: «Din tjener, min mann, er død. Du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta de to sønnene mine som slaver.»
2Elisja sa til henne: «Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?» Hun svarte: «Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bortsett fra en krukke med olje.»
3Da sa han: «Gå og lån kar av alle naboene dine, tomme kar, og ikke nøy deg med få.»
4«Gå så inn, lukk døren etter deg og sønnene dine, og hell i alle disse karene. Det som blir fullt, skal du sette til side.»
6Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: «Rekk meg et kar til!» Men han svarte: «Det finnes ikke flere kar.» Da stanset oljen.
7Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: «Gå og selg oljen og betal gjelden din. Så kan du og sønnene dine leve av det som blir igjen.»
8En dag kom Elisja forbi Sjunem. Der bodde det en velstående kvinne, og hun nødet ham til å komme og spise. Hver gang han kom forbi, stanset han der for å spise.
9Hun sa til mannen sin: «Se, jeg vet at han som stadig kommer forbi oss, er en hellig Guds mann.
10La oss mure et lite takkammer og sette inn en seng, et bord, en stol og en lampe til ham. Når han kommer til oss, kan han ta inn der.»
21Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren etter ham og gikk ut.
22Hun ropte på mannen sin og sa: «Send meg, vær så snill, en av tjenesteguttene og en eselhoppe. Jeg vil skynde meg til Guds mann og komme tilbake igjen.»
23Han sa: «Hvorfor vil du til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat.» Hun svarte: «Det går bra.»
24Hun salet eselet og sa til tjeneren: «Før den av sted og ri! Stans ikke for min skyld før jeg sier fra.»
25Så dro hun og kom til Guds mann på Karmel-fjellet. Da Guds mann fikk øye på henne på avstand, sa han til tjeneren sin, Gehasi: «Se, der er den sjunemittiske kvinnen.»
36Elisja ropte på Gehasi og sa: «Kall på denne sjunemittkvinnen.» Han kalte henne, og hun kom inn til ham. Han sa: «Ta opp sønnen din.»
37Hun kom inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
38Elisja vendte tilbake til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og profetdisiplene satt foran ham. Han sa til tjeneren sin: «Sett den store gryten på og kok en gryterett til profetdisiplene.»
9Bryt opp, gå til Sarepta som hører til Sidon, og bli der. Se, jeg har pålagt en enke der å sørge for deg.
10Han brøt opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, var det der en enke som sanket ved. Han ropte til henne og sa: Hent, vær så snill, litt vann til meg i et kar, så jeg kan få drikke.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med, vær så snill, et stykke brød i hånden din.
12Men hun svarte: Så sant Herren, din Gud, lever, jeg har ikke brødkake, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i oljekrukken. Nå sanker jeg to vedpinner; så går jeg hjem og lager det til for meg og sønnen min. Vi skal spise det og så dø.
13Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå hjem og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg av det du har, og bær den ut til meg. Siden kan du lage til for deg og sønnen din.
14For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og oljekrukken skal ikke mangle før den dagen Herren sender regn over jorden.
15Så gikk hun og gjorde som Elia hadde sagt. Hun, han og huset hennes spiste i mange dager.
16Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke, etter Herrens ord som han hadde talt ved Elia.
17Etter dette ble sønnen til husets kvinne syk. Sykdommen hans ble svært alvorlig, så det til slutt ikke var pust igjen i ham.
15«Kall henne,» sa han. Han kalte henne, og hun ble stående i døråpningen.
33Han gikk inn, lukket døren om dem begge og ba til Herren.
6Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt ut der på taket.
7Mennene forfulgte dem på veien mot Jordan, til vadestedene, og porten ble stengt så snart forfølgerne hadde gått ut etter dem.
18Hun svarte: «Drikk, herre!» Hun skyndte seg, senket krukken ned på hånden sin og lot ham drikke.
19Da hun var ferdig med å gi ham drikke, sa hun: «Også kamelene dine vil jeg øse opp vann til, til de har drukket seg ferdige.»
20Hun skyndte seg og tømte krukken i trauet, løp så tilbake til brønnen for å hente mer, og hun øste opp for alle kamelene hans.
17Han ropte på sin tjener som betjente ham og sa: Drive denne ut herfra, og lås døren etter henne.
4Men de kloke tok med seg olje på kannene sammen med lampene.
17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn ved den tiden, neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.
18Gutten vokste opp. En dag gikk han ut til sin far, til høstfolkene.
1Elisa talte til kvinnen som han hadde vekket sønnen til live for, og sa: Reis og dra bort, du og din husstand, og bo som fremmed der du kan bo, for Herren har kalt fram en hungersnød; den kommer også over landet i sju år.
2Kvinnen sto opp og gjorde som Guds mann hadde sagt. Hun dro av sted med sin husstand og bodde i filisternes land i sju år.
3Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk til kongen for å be om å få huset og åkeren sin tilbake.
15Han sa: Kom hit med kappen du har på, og hold den fram. Hun holdt den fram, og han målte opp seks mål bygg og la det på henne. Så gikk han til byen.
19Han sa til henne: Gi meg sønnen din! Han tok ham fra fanget hennes, bar ham opp på loftet der han bodde, og la ham på sengen sin.
27Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å støte henne bort, men Guds mann sa: «La henne være! Hun er i bitter nød, og Herren har skjult det for meg og ikke gjort det kjent.»
16Kom man til en haug på tjue mål, var det bare ti; kom man til vinpressen for å øse opp femti mål, ble det bare tjue.
25Vann ba han om, melk gav hun; i en bolle for stormenn rakte hun fram rømme.
17Hun sa: Disse seks målene bygg ga han meg, for han sa til meg: Du må ikke komme tomhendt til svigermoren din.
41Han sa: «Hent mel.» Han kastet det i gryta og sa: «Øs opp til folket, så de kan spise.» Da var det ikke lenger noe skadelig i gryta.
18Hun bar det med seg og kom til byen. Svigermoren fikk se hva hun hadde sanket. Hun tok fram og ga henne det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett.
45«Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: ‘La meg få drikke, vær så snill.’»
4For alle disse ga av det de hadde til overs, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde å leve av.