2 Kongebok 4:21
Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren etter ham og gikk ut.
Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren etter ham og gikk ut.
Hun gikk opp og la ham i Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.
Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren etter ham og gikk ut.
Hun gikk opp og la ham på gudsmannens seng, stengte døren etter ham og gikk ut.
Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng. Så lukket hun døren og gikk ut.
Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren etter ham, og gikk ut.
Hun gikk opp, la ham på sengen til Guds mann, lukket døren bak seg, og gikk ut.
Hun gikk opp og la ham i gudsmannens seng og lukket døren etter seg og gikk ut.
Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren og gikk ut.
Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.
Kvinnen tok ham opp, la ham på Guds mans seng, lukket døren over ham og dro ut.
Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.
Hun gikk opp og la ham på sengen til gudsmannen. Så lukket hun døren og gikk ut.
She went up and laid him on the bed of the man of God, then shut the door and went out.
Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren og gikk ut.
Saa gik hun op og lagde ham paa den Guds Mands Seng, og hun lukkede for ham og gik ud.
And she went up, and laid him on the bed of the man of God, and shut the door upon him, and went out.
Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket igjen etter ham og gikk ut.
And she went up, and laid him on the bed of the man of God, and shut the door upon him, and went out.
And she went up, and laid him on the bed of the man of God, and shut the door upon him, and went out.
Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.
Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren og gikk ut.
Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren og gikk ut.
Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren bak ham og gikk ut.
And she wente vp, and layed him vpo the bed of the man of God, & shut the dore, and wete forth,
Then shee went vp, and layed him on the bed of the man of God, and shut the doore vpon him, and went out.
And she went vp, and laide him on the bed of the man of God, & shut the doore vpon him, and went out,
And she went up, and laid him on the bed of the man of God, and shut [the door] upon him, and went out.
She went up and laid him on the bed of the man of God, and shut [the door] on him, and went out.
And she goeth up, and layeth him on the bed of the man of God, and shutteth `the door' upon him, and goeth out,
And she went up and laid him on the bed of the man of God, and shut `the door' upon him, and went out.
And she went up and laid him on the bed of the man of God, and shut [the door] upon him, and went out.
Then she went up and put him on the bed of the man of God, shutting the door on him, and went out.
She went up and laid him on the bed of the man of God, and shut the door on him, and went out.
She went up and laid him down on the prophet’s bed. She shut the door behind her and left.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Han sa til Gehasi: «Bind opp kjortelen din, ta staven min i hånden og gå. Møter du noen, skal du ikke hilse, og hilser noen på deg, skal du ikke svare. Legg så staven min på guttens ansikt.»
30Barnets mor sa: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke.» Da reiste han seg og fulgte etter henne.
31Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt. Men det kom verken lyd eller tegn til liv. Han vendte tilbake for å møte ham og fortalte: «Gutten har ikke våknet.»
32Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.
33Han gikk inn, lukket døren om dem begge og ba til Herren.
34Så gikk han opp og la seg over barnet: munnen hans mot guttens munn, øynene hans mot øynene, hendene hans mot hendene. Han bøyde seg over ham, og guttens kropp ble varm.
35Deretter gikk han ned, vandret fram og tilbake i huset, en gang hit og en gang dit. Så gikk han opp og bøyde seg over ham igjen. Da nøs gutten sju ganger, og han åpnet øynene.
36Elisja ropte på Gehasi og sa: «Kall på denne sjunemittkvinnen.» Han kalte henne, og hun kom inn til ham. Han sa: «Ta opp sønnen din.»
37Hun kom inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
22Hun ropte på mannen sin og sa: «Send meg, vær så snill, en av tjenesteguttene og en eselhoppe. Jeg vil skynde meg til Guds mann og komme tilbake igjen.»
23Han sa: «Hvorfor vil du til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat.» Hun svarte: «Det går bra.»
24Hun salet eselet og sa til tjeneren: «Før den av sted og ri! Stans ikke for min skyld før jeg sier fra.»
25Så dro hun og kom til Guds mann på Karmel-fjellet. Da Guds mann fikk øye på henne på avstand, sa han til tjeneren sin, Gehasi: «Se, der er den sjunemittiske kvinnen.»
26«Løp henne i møte og si: Står det vel til med deg? Står det vel til med mannen din? Står det vel til med barnet?» Hun svarte: «Det går bra.»
27Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å støte henne bort, men Guds mann sa: «La henne være! Hun er i bitter nød, og Herren har skjult det for meg og ikke gjort det kjent.»
14Da sa han: «Hva kan da gjøres for henne?» Gehasi svarte: «Sannelig, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.»
15«Kall henne,» sa han. Han kalte henne, og hun ble stående i døråpningen.
16Da sa han: «Ved denne tiden neste år skal du holde en sønn i armene.» Men hun svarte: «Nei, herre, du Guds mann, gi ikke din tjenestekvinne falske håp.»
17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn ved den tiden, neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.
18Gutten vokste opp. En dag gikk han ut til sin far, til høstfolkene.
19Han sa til faren: «Hodet mitt! Hodet mitt!» Da sa faren til tjenestegutten: «Bær ham til moren hans.»
20Han bar ham og brakte ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen; da døde han.
17Etter dette ble sønnen til husets kvinne syk. Sykdommen hans ble svært alvorlig, så det til slutt ikke var pust igjen i ham.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min skyld og for å ta livet av sønnen min?
19Han sa til henne: Gi meg sønnen din! Han tok ham fra fanget hennes, bar ham opp på loftet der han bodde, og la ham på sengen sin.
20Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også ramme denne enken som jeg bor hos, ved å la sønnen hennes dø?
21Han strakte seg så tre ganger ut over barnet, ropte til Herren og sa: Herre, min Gud, la dette barnets liv vende tilbake i ham!
4«Gå så inn, lukk døren etter deg og sønnene dine, og hell i alle disse karene. Det som blir fullt, skal du sette til side.»
5Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De rakte henne karene, og hun helte.
6Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: «Rekk meg et kar til!» Men han svarte: «Det finnes ikke flere kar.» Da stanset oljen.
7Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: «Gå og selg oljen og betal gjelden din. Så kan du og sønnene dine leve av det som blir igjen.»
9Hun sa til mannen sin: «Se, jeg vet at han som stadig kommer forbi oss, er en hellig Guds mann.
10La oss mure et lite takkammer og sette inn en seng, et bord, en stol og en lampe til ham. Når han kommer til oss, kan han ta inn der.»
11En dag kom han dit, gikk opp i takkammeret og la seg der.
12Han sa til tjeneren sin, Gehasi: «Kall hit denne sjunemittkvinnen.» Han kalte henne, og hun sto foran ham.
19Men denne kvinnens sønn døde om natten, for hun hadde lagt seg over ham.
20Da sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg, mens din tjenestekvinne sov. Hun la ham i fanget sitt, og sin døde sønn la hun i mitt fang.
21Om morgenen sto jeg opp for å amme min sønn, og se, han var død. Men da jeg så nøye på ham om morgenen, var det ikke min sønn som jeg hadde født.
17Jeroboams kone brøt opp, dro av sted og kom til Tirsa. Da hun gikk over dørstokken i huset, døde gutten.
4Derfor, så sier Herren: Sengen som du gikk opp i der, skal du ikke komme ned fra; du skal dø. Så gikk Elia.
12Og du, stå opp og gå hjem! I det øyeblikket føttene dine trår inn i byen, skal gutten dø.
23Elia tok barnet, bar det ned fra loftet og inn i huset, og ga det til moren. Elia sa: Se, sønnen din lever.
2Kvinnen sto opp og gjorde som Guds mann hadde sagt. Hun dro av sted med sin husstand og bodde i filisternes land i sju år.
7Mennene forfulgte dem på veien mot Jordan, til vadestedene, og porten ble stengt så snart forfølgerne hadde gått ut etter dem.
17Han ropte på sin tjener som betjente ham og sa: Drive denne ut herfra, og lås døren etter henne.
4Na'aman gikk og fortalte det til sin herre: Slik og slik har den unge jenta fra Israels land sagt.
23Ehud gikk ut i forgangen, lukket dørene til den øvre salen bak seg og låste dem.
28Han sa til henne: Reis deg, så går vi! Men det kom ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet, reiste seg og dro hjem.
1En kvinne, en av konene til profetdisiplene, ropte til Elisja: «Din tjener, min mann, er død. Du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta de to sønnene mine som slaver.»
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med, vær så snill, et stykke brød i hånden din.