1 Kongebok 3:19

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Men denne kvinnens sønn døde om natten, for hun hadde lagt seg over ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    20Da sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg, mens din tjenestekvinne sov. Hun la ham i fanget sitt, og sin døde sønn la hun i mitt fang.

    21Om morgenen sto jeg opp for å amme min sønn, og se, han var død. Men da jeg så nøye på ham om morgenen, var det ikke min sønn som jeg hadde født.

    22Da sa den andre kvinnen: Nei! Min sønn er den levende, og din sønn er den døde. Men denne sier: Nei! Din sønn er den døde, og min sønn er den levende. Slik talte de for kongen.

    23Da sa kongen: Den ene sier: ‘Min sønn er den levende, og din sønn er den døde’, og den andre sier: ‘Nei! Din sønn er den døde, og min sønn er den levende.’

  • 77%

    17Den ene kvinnen sa: Hør på meg, herre! Jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte hos henne i huset.

    18Den tredje dagen etter at jeg hadde født, fødte også denne kvinnen. Vi var sammen; det var ingen fremmed hos oss i huset, bare vi to i huset.

  • 73%

    17Etter dette ble sønnen til husets kvinne syk. Sykdommen hans ble svært alvorlig, så det til slutt ikke var pust igjen i ham.

    18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min skyld og for å ta livet av sønnen min?

    19Han sa til henne: Gi meg sønnen din! Han tok ham fra fanget hennes, bar ham opp på loftet der han bodde, og la ham på sengen sin.

    20Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også ramme denne enken som jeg bor hos, ved å la sønnen hennes dø?

  • 72%

    19Han sa til faren: «Hodet mitt! Hodet mitt!» Da sa faren til tjenestegutten: «Bær ham til moren hans.»

    20Han bar ham og brakte ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen; da døde han.

    21Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren etter ham og gikk ut.

  • 72%

    31Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt. Men det kom verken lyd eller tegn til liv. Han vendte tilbake for å møte ham og fortalte: «Gutten har ikke våknet.»

    32Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.

  • 20Da hun var i ferd med å dø, sa kvinnene som stod omkring henne: Ikke vær redd, for du har født en sønn. Men hun svarte ikke og la det ikke på hjertet.

  • 71%

    25Og kongen sa: Del det levende barnet i to, og gi den ene halvparten til den ene og den andre halvparten til den andre.

    26Da sa kvinnen som var mor til det levende barnet, til kongen—for morshjertet hennes brant for sønnen: Hør på meg, herre! Gi henne det levende barnet, og drep det for all del ikke! Men den andre sa: Han skal verken være min eller din—del ham!

    27Da svarte kongen: Gi henne det levende barnet, og drep det ikke. Hun er hans mor.

  • 70%

    28Så sa kongen til henne: Hva er i veien med deg? Hun svarte: Denne kvinnen her sa til meg: Gi sønnen din, så spiser vi ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.

    29Så kokte vi min sønn og spiste ham. Dagen etter sa jeg til henne: Gi sønnen din, så spiser vi ham. Men hun skjulte sønnen sin.

  • 70%

    14Likevel, fordi du ved denne gjerningen har gitt Herrens fiender grunn til å spotte, skal også sønnen som er født deg, dø.

    15Så gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, og det ble alvorlig sykt.

    16David ba til Gud for barnet; han fastet og gikk inn og tilbrakte natten liggende på jorden.

  • 70%

    18Den sjuende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, mens barnet ennå levde, talte vi til ham, men han ville ikke høre på oss. Hvordan skal vi da kunne si til ham at barnet er dødt? Han kan gjøre noe galt.

    19Da David så at tjenerne hans hvisket seg imellom, forsto han at barnet var dødt. David sa til tjenerne sine: Er barnet dødt? De sa: Han er død.

  • 16Han sa: Når dere hjelper hebreerkvinnene ved fødselen og ser etter på fødestolen, hvis det er en gutt, skal dere ta livet av ham; er det en jente, skal hun få leve.

  • 70%

    6«Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i klammeri ute på marken, og det var ingen som skilte dem. Den ene slo den andre og drepte ham.

    7Se, hele slekten har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: ‘Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens liv, han som han drepte, og så utrydder vi også arvingen.’ Slik vil de slokke den siste gløden jeg har igjen, så min mann ikke får navn eller etterkommere på jorden.»

  • 3Må den dagen gå til grunne da jeg ble født, og natten som sa: «En gutt ble unnfanget.»

  • 17Jeroboams kone brøt opp, dro av sted og kom til Tirsa. Da hun gikk over dørstokken i huset, døde gutten.

  • 16Noomi tok barnet og la det i fanget sitt, og hun ble hans pleiemor.

  • 2Kvinnen ble med barn og fødte en sønn. Da hun så at det var en vakker gutt, holdt hun ham skjult i tre måneder.

  • 10Straks falt hun om ved føttene hans og døde. Da de unge mennene kom inn, fant de henne død; de bar henne ut og begravde henne ved siden av mannen hennes.

  • 17Fordi han ikke drepte meg i mors liv, så min mor ble min grav og hennes morsliv evig svanger.

  • 17Nå skal dere drepe alle guttebarn. Og hver kvinne som har hatt samleie med en mann, skal dere drepe.

  • 16Hun er hard mot ungene sine, som om de ikke var hennes; hennes strev er forgjeves, uten frykt.

  • 3Si til brødrene deres: "Mitt folk!" og til søstrene deres: "Hun som har fått barmhjertighet."

  • 68%

    56Den mest bortskjemte og fine kvinnen hos deg, som aldrig har våget å sette fotsålen på jorden av luksus og ømhet, skal se med onde øyne på mannen i sin favn og på sønnen sin og på datteren sin,

    57og på etterbyrden som kommer ut mellom bena hennes og på barna hun føder. For i mangel på alt skal hun i hemmelighet spise dem, i den beleiringen og nøden som fienden din volder deg i dine byer.

  • 11Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor kom jeg ikke ut av mors skjød og utåndet?

  • 12La henne ikke være som en død, som et dødfødt barn når det kommer ut av sin mors liv og halvparten av kjøttet allerede er fortært."

  • 12Og du, stå opp og gå hjem! I det øyeblikket føttene dine trår inn i byen, skal gutten dø.

  • 8Midt på natten skvatt mannen til og vendte seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.

  • 18Da kalte farao jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttene leve?

  • 10De avdekket hennes nakenhet; hennes sønner og døtre tok de, og henne drepte de med sverd. Hun ble et navn til skrekk blant kvinnene, og straffedommer ble fullbyrdet over henne.