2 Kongebok 4:31
Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt. Men det kom verken lyd eller tegn til liv. Han vendte tilbake for å møte ham og fortalte: «Gutten har ikke våknet.»
Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt. Men det kom verken lyd eller tegn til liv. Han vendte tilbake for å møte ham og fortalte: «Gutten har ikke våknet.»
Gehasi gikk i forveien og la staven på ansiktet til gutten, men det var verken lyd eller reaksjon. Han gikk tilbake og møtte ham og sa: Gutten har ikke våknet.
Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt. Men det kom verken lyd eller svar. Han vendte tilbake for å møte ham og sa: "Gutten har ikke våknet."
Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt, men det var verken lyd eller tegn til liv. Han gikk tilbake og møtte ham og fortalte ham: Gutten våknet ikke.
Gehasi gikk i forveien og la stafens på guttens ansikt, men det var verken lyd eller tegn til liv. Da vendte han tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten våknet ikke.'
Gehasi dro foran dem og la staven på guttens ansikt, men det var verken stemme eller lyd. Derfor dro han tilbake for å møte ham og fortalte ham: "Gutten har ikke våknet."
Gehazi gikk foran dem, og la staven på barnets ansikt; men det var verken stemme eller hørsel. Så gikk han tilbake for å møte ham, og fortalte ham og sa: Barnet har ikke våknet.
Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt, men det kom ingen lyd eller tegn til liv. Han gikk tilbake og møtte Elisa og sa til ham: Gutten har ikke våknet.
Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt, men det var ingen lyd og ingen reaksjon. Han vendte tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten har ikke våknet.'
Gehasi gikk foran dem, la staven på guttens ansikt, men det var verken stemme eller gjenlyd. Han vendte tilbake og møtte Elisja og sa: Gutten har ikke våknet.
Gehazi gikk foran dem, la staven over barnets ansikt, men det skjedde verken lyd eller liv. Da gikk han tilbake til Elisha og sa: «Barnet har ikke våknet.»
Gehasi gikk foran dem, la staven på guttens ansikt, men det var verken stemme eller gjenlyd. Han vendte tilbake og møtte Elisja og sa: Gutten har ikke våknet.
Gehasi hadde gått i forveien og lagt staven på guttens ansikt, men det var ingen reaksjon. Ingen lyd eller tegn til liv. Han gikk tilbake og fortalte det til Elisja og sa: «Gutten er ikke våknet.»
Gehazi went on ahead and laid the staff on the boy’s face, but there was no sound or response. So Gehazi went back to meet Elisha and told him, 'The boy has not awakened.'
Gehazi skyndte seg foran dem og la staven på guttens ansikt; men det var verken stemme eller tegn på liv. Derfor vendte han tilbake for å møte ham og fortalte ham: 'Gutten har ikke våknet.'
Og Gihesi gik frem for deres Ansigt og lagde Staven paa Drengens Ansigt, men der var ingen Røst og ingen Agtsomhed; saa gik han tilbage og mødte ham, og gav ham tilkjende og sagde: Drengen vaagnede ikke op.
And Gehazi passed on before them, and laid the staff upon the face of the child; but there was neither voice, nor hearing. Wherefore he went again to meet him, and told him, saying, The child is not awaked.
Gehazi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt, men det var ingen lyd eller respons. Han vendte tilbake for å møte Elisja og sa: Gutten har ikke våknet.
And Gehazi passed on before them, and laid the staff upon the face of the child; but there was neither voice nor hearing. Therefore he went again to meet him, and told him, saying, The child is not awake.
And Gehazi passed on before them, and laid the staff upon the face of the child; but there was neither voice, nor hearing. Wherefore he went again to meet him, and told him, saying, The child is not awaked.
Gehasi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men det var ikke lyd eller tegn til liv. Så gikk han tilbake for å møte ham og fortalte ham: Gutten er ikke våknet.
Gehazi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men det fantes verken lyd eller livstegn. Han vendte tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten har ikke våknet opp.'
Gehasi gikk i forveien, men da han la staven på guttens ansikt, var det verken lyd eller tegn til liv. Så vendte han tilbake til Elisja og sa: Gutten er ikke våknet.
Gehasi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men han talte ikke, og det var ingen tegn til liv. Gehasi kom tilbake og sa til Elisa: «Gutten er ikke våknet.»
As for Gehasi, he wente before them, and layed the staffe vpon the childes face, but there was nether voyce ner felynge. And he wente agayne to mete him, and shewed him, and sayde: The childe is not rysen vp.
But Gehazi was gone before them, & had layed the staffe vpon the face of the childe, but he neither spake nor heard: wherefore hee returned to meete him, and told him, saying, The childe is not waken.
Gehezi went before them, and layed the staffe vpon the face of the childe, but ther was neither voyce nor any feeling: wherfore he went againe to meete him, and tolde him, saying: The childe is not awaked.
And Gehazi passed on before them, and laid the staff upon the face of the child; but [there was] neither voice, nor hearing. Wherefore he went again to meet him, and told him, saying, The child is not awaked.
Gehazi passed on before them, and laid the staff on the face of the child; but there was neither voice, nor hearing. Therefore he returned to meet him, and told him, saying, The child has not awakened.
And Gehazi hath passed on before them, and layeth the staff on the face of the youth, and there is no voice, and there is no attention, and he turneth back to meet him, and declareth to him, saying, `The youth hath not awaked.'
And Gehazi passed on before them, and laid the staff upon the face of the child; but there was neither voice, nor hearing. Wherefore he returned to meet him, and told him, saying, The child is not awaked.
And Gehazi passed on before them, and laid the staff upon the face of the child; but there was neither voice, nor hearing. Wherefore he returned to meet him, and told him, saying, The child is not awaked.
And Gehazi went on before them and put the stick on the child's face; but there was no voice, and no one gave attention. So he went back, and meeting him gave him the news, saying, The child is not awake.
Gehazi passed on before them, and laid the staff on the face of the child; but there was neither voice, nor hearing. Therefore he returned to meet him, and told him, saying, "The child has not awakened."
Now Gehazi went on ahead of them. He placed the staff on the child’s face, but there was no sound or response. When he came back to Elisha he told him,“The child did not wake up.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.
33Han gikk inn, lukket døren om dem begge og ba til Herren.
34Så gikk han opp og la seg over barnet: munnen hans mot guttens munn, øynene hans mot øynene, hendene hans mot hendene. Han bøyde seg over ham, og guttens kropp ble varm.
35Deretter gikk han ned, vandret fram og tilbake i huset, en gang hit og en gang dit. Så gikk han opp og bøyde seg over ham igjen. Da nøs gutten sju ganger, og han åpnet øynene.
36Elisja ropte på Gehasi og sa: «Kall på denne sjunemittkvinnen.» Han kalte henne, og hun kom inn til ham. Han sa: «Ta opp sønnen din.»
37Hun kom inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
25Så dro hun og kom til Guds mann på Karmel-fjellet. Da Guds mann fikk øye på henne på avstand, sa han til tjeneren sin, Gehasi: «Se, der er den sjunemittiske kvinnen.»
26«Løp henne i møte og si: Står det vel til med deg? Står det vel til med mannen din? Står det vel til med barnet?» Hun svarte: «Det går bra.»
27Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å støte henne bort, men Guds mann sa: «La henne være! Hun er i bitter nød, og Herren har skjult det for meg og ikke gjort det kjent.»
28Hun sa: «Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Gi meg ikke falske håp!»
29Han sa til Gehasi: «Bind opp kjortelen din, ta staven min i hånden og gå. Møter du noen, skal du ikke hilse, og hilser noen på deg, skal du ikke svare. Legg så staven min på guttens ansikt.»
30Barnets mor sa: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke.» Da reiste han seg og fulgte etter henne.
14Da sa han: «Hva kan da gjøres for henne?» Gehasi svarte: «Sannelig, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.»
15«Kall henne,» sa han. Han kalte henne, og hun ble stående i døråpningen.
17Etter dette ble sønnen til husets kvinne syk. Sykdommen hans ble svært alvorlig, så det til slutt ikke var pust igjen i ham.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min skyld og for å ta livet av sønnen min?
19Han sa til henne: Gi meg sønnen din! Han tok ham fra fanget hennes, bar ham opp på loftet der han bodde, og la ham på sengen sin.
20Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også ramme denne enken som jeg bor hos, ved å la sønnen hennes dø?
21Han strakte seg så tre ganger ut over barnet, ropte til Herren og sa: Herre, min Gud, la dette barnets liv vende tilbake i ham!
22Og Herren hørte Elias rop. Barnets liv vendte tilbake i ham, og han ble levende.
23Elia tok barnet, bar det ned fra loftet og inn i huset, og ga det til moren. Elia sa: Se, sønnen din lever.
4Kongen var nettopp i samtale med Gehasi, tjeneren til Guds mann, og sa: Fortell meg, jeg ber deg, om alle de store gjerningene som Elisa har gjort.
5Mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket en død til live, kom kvinnen som han hadde vekket sønnen til live for, og ropte til kongen om huset og åkeren sin. Da sa Gehasi: Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes, som Elisa vekket til live.
17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn ved den tiden, neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.
18Gutten vokste opp. En dag gikk han ut til sin far, til høstfolkene.
19Han sa til faren: «Hodet mitt! Hodet mitt!» Da sa faren til tjenestegutten: «Bær ham til moren hans.»
20Han bar ham og brakte ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen; da døde han.
21Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren etter ham og gikk ut.
22Hun ropte på mannen sin og sa: «Send meg, vær så snill, en av tjenesteguttene og en eselhoppe. Jeg vil skynde meg til Guds mann og komme tilbake igjen.»
25Han gikk inn og sto for sin herre. Elisa sa til ham: Hvor har du vært, Gehasi? Han svarte: Din tjener har ikke gått noen steder.
21Det hendte mens de holdt på å begrave en mann, at de fikk øye på en bandittflokk. Da kastet de mannen i graven til Elisa. Så snart mannen kom borti Elisas knokler, fikk han livet tilbake og reiste seg på føttene.
39Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, det sover.»
11En dag kom han dit, gikk opp i takkammeret og la seg der.
12Han sa til tjeneren sin, Gehasi: «Kall hit denne sjunemittkvinnen.» Han kalte henne, og hun sto foran ham.
20Da sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg, mens din tjenestekvinne sov. Hun la ham i fanget sitt, og sin døde sønn la hun i mitt fang.
21Om morgenen sto jeg opp for å amme min sønn, og se, han var død. Men da jeg så nøye på ham om morgenen, var det ikke min sønn som jeg hadde født.
18Den sjuende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, mens barnet ennå levde, talte vi til ham, men han ville ikke høre på oss. Hvordan skal vi da kunne si til ham at barnet er dødt? Han kan gjøre noe galt.
19Da David så at tjenerne hans hvisket seg imellom, forsto han at barnet var dødt. David sa til tjenerne sine: Er barnet dødt? De sa: Han er død.
12Og du, stå opp og gå hjem! I det øyeblikket føttene dine trår inn i byen, skal gutten dø.
14Han gikk bort og rørte ved båren; bærerne stanset. Han sa: «Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!»
4Derfor, så sier Herren: Sengen som du gikk opp i der, skal du ikke komme ned fra; du skal dø. Så gikk Elia.
14Så gikk han fra Elisa og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du skal bli frisk.
1En kvinne, en av konene til profetdisiplene, ropte til Elisja: «Din tjener, min mann, er død. Du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta de to sønnene mine som slaver.»
10Elisa sa til ham: Gå og si til ham: Du skal bli frisk. Men Herren har vist meg at han helt sikkert kommer til å dø.
14Han tok Elias kappe som var falt ned fra ham, og slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Han slo også på vannet, og det delte seg til begge sider, og Elisja gikk over.
21Så løp Gehasi etter Na'aman. Da Na'aman så at han kom løpende etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og sa: Står alt vel til?
14Elisa ble syk av den sykdommen han skulle dø av. Da kom Joasj, Israels konge, ned til ham, gråt over ansiktet hans og sa: «Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!»
19Han sa til ham: Gå i fred. Så gikk han fra ham et godt stykke på veien.
16De sa til ham: Se, hos dine tjenere er det femti dyktige menn. La dem gå og lete etter din herre; kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham ned på et av fjellene eller i en av dalene. Men han sa: Dere skal ikke sende noen.
25Da folkemengden var drevet ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg.