Jesaja 37:20
Men nå, Herre, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle rikene på jorden kan kjenne at du, Herre, er Gud, du alene.
Men nå, Herre, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle rikene på jorden kan kjenne at du, Herre, er Gud, du alene.
Så frels oss nå, Herre vår Gud, fra hans hånd, så alle jordens riker skal kjenne at du, Herre, alene er Gud.
Men nå, Herre, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan kjenne at du alene er Herren.»
Og nå, HERRE vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker må kjenne at du er HERREN, du alene.
Så, Herre, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle riker på jorden må vite at du alene er Gud, Herre.
Så frels oss nå, Herre vår Gud, fra hans hånd, så alle jordens kongedømmer kan vite at du alene er Herren.»
Nå, derfor, O Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle kongerikene på jorden kan vite at du er Herren, du alene.
Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker skal kjenne at du, Herre, er Gud alene.
Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle rikene på jorden kan vite at du alene er Herren.»
«Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker skal vite at du alene er Herren.»
«Derfor, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan få vite at du, og du alene, er Herren.»
«Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker skal vite at du alene er Herren.»
Nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, slik at alle jordens riker kan vite at du alene er Herren.»
Now, LORD our God, deliver us from his hand so that all the kingdoms of the earth may know that You, LORD, alone are God.
Nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker må kjenne at du er Herren, du alene.
Men nu, Herre, vor Gud! frels os fra hans Haand, at alle Riger paa Jorden maae kjende, at du er Herren, du alene.
Now therefore, O LORD our God, save us from his hand, that all the kingdoms of the earth may know that thou art the LORD, even thou only.
Nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan vite at du alene er Herre.»
Now therefore, O LORD our God, save us from his hand, that all the kingdoms of the earth may know that You are the LORD, You alone.
Now therefore, O LORD our God, save us from his hand, that all the kingdoms of the earth may know that thou art the LORD, even thou only.
Så frels oss nå, Herre vår Gud, fra hans hånd, så alle jordens riker kan vite at du alene er Herren.
Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan forstå at du alene er Herren.'
Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan vite at du alene er Gud, Herre.
Men frels oss nå, Herre vår Gud, fra hans hånd, så alle kongerikene på jorden kan vite at du alene er Herren.
Delyuer vs then (o LORDE oure God) from the hondes of Sennacherib, yt all kingdomes of the earth maye knowe, that thou only art ye LORDE.
Nowe therefore, O Lorde our God, saue thou vs out of his hand, that all the kingdomes of the earth may knowe, that thou onely art the Lorde.
Nowe therfore deliuer vs O Lord our God from the handes of Sennacherib, that all the kyngdomes of the earth may knowe that thou only art the Lorde.
Now therefore, O LORD our God, save us from his hand, that all the kingdoms of the earth may know that thou [art] the LORD, [even] thou only.
Now therefore, Yahweh our God, save us from his hand, that all the kingdoms of the earth may know that you are Yahweh, even you only.
And now, Jehovah our God, save us from his hand, and all kingdoms of the earth do know that Thou `art' Jehovah, Thyself alone.'
Now therefore, O Jehovah our God, save us from his hand, that all the kingdoms of the earth may know that thou art Jehovah, even thou only.
Now therefore, O Jehovah our God, save us from his hand, that all the kingdoms of the earth may know that thou art Jehovah, even thou only.
But now, O Lord our God, give us salvation from his hand, so that it may be clear to all the kingdoms of the earth that you, and you only, are the Lord.
Now therefore, Yahweh our God, save us from his hand, that all the kingdoms of the earth may know that you are Yahweh, even you only."
Now, O LORD our God, rescue us from his power, so all the kingdoms of the earth may know that you alone are the LORD.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Hiskia ba til Herren og sa: «Herre, Israels Gud, du som troner over kjerubene! Du alene er Gud over alle jordens riker. Du har skapt himmelen og jorden.
16Bøy øret ditt, Herre, og hør! Åpn øynene dine, Herre, og se! Hør ordene fra Sankerib, som han har sendt for å håne den levende Gud.
17Det er sant, Herre: Assyrias konger har ødelagt folkeslagene og deres land.
18De har kastet deres guder på ilden, for de var ikke guder, men verk av menneskehender, tre og stein, og derfor kunne de ødelegge dem.
19Men nå, Herre vår Gud, frels oss, vær så snill, fra hans hånd, så alle rikene på jorden kan vite at du, Herre, er den eneste Gud.»
20Da sendte Jesaja, sønn av Amos, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt bønnen du ba til meg angående Sankerib, Assyrias konge.
21Da sendte Jesaja, sønn av Amos, dette bud til Hiskia: Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du ba til meg om Sanherib, Assyrias konge, har jeg hørt.
15Og Hiskia ba til Herren og sa:
16Herre, Allhærs Gud, Israels Gud, du som troner over kjerubene! Du alene er Gud over alle jordens riker. Du har skapt himmel og jord.
17Bøy ditt øre, Herre, og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle ordene fra Sanherib, som han har sendt for å håne den levende Gud.
18Ja, Herre, assyrerkongene har lagt alle land og deres områder øde.
19De har også kastet deres guder på ilden, for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og stein. Derfor kunne de ødelegge dem.
13Vet dere ikke hva jeg og fedrene mine har gjort med alle folkeslagene i landene? Har gudene til folkeslagene i landene vært i stand til å redde sitt land fra min hånd?
14Hvem blant alle gudene til disse folkene som fedrene mine har ødelagt, kunne redde sitt folk fra min hånd, så skulle da deres Gud kunne redde dere fra min hånd?
15Så nå: La ikke Hiskia bedra dere og lokke dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud hos noe folk eller rike har kunnet redde sitt folk fra min hånd og fra mine fedres hånd; enda mindre skal deres Gud redde dere fra min hånd.»
13Herre, vår Gud, andre herrer enn du har hersket over oss, men bare ditt navn vil vi minnes.
60for at alle folk på jorden skal kjenne at Herren er Gud; det finnes ingen annen.
27så skal de kjenne at dette er din hånd, at du, HERRE, har gjort det.
10Slik skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: «Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.»
11Du har jo hørt hva assyrerkongene har gjort med alle land: lagt dem øde. Og du skulle bli reddet?
18La ikke Hiskia egge dere når han sier: «Herren vil redde oss.» Har vel noen av folkenes guder reddet sitt land fra assyrerkongens hånd?
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, lagt dem øde – og du skulle bli reddet?
35Hvem av alle landenes guder har reddet sitt land fra min hånd, så Herren skulle redde Jerusalem fra min hånd?»
35Deg lot han se det, for at du skulle vite at Herren er Gud; det finnes ingen annen foruten ham.
37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan kjenne at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerte tilbake.
6og sa: «Herre, våre fedres Gud! Er ikke du Gud i himmelen? Du hersker over alle folkenes riker. I din hånd er kraft og styrke, og ingen kan holde stand mot deg.
19Herre, for din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort denne store gjerningen for å gjøre alle de store ting kjent.
20Herre, det er ingen som du, og det finnes ingen Gud uten deg, etter alt vi har hørt med våre ører.
20Hvem av alle gudene i disse landene har reddet sitt land fra min hånd, så Herren skulle redde Jerusalem fra min hånd?
22Slik frelste Herren Hiskia og Jerusalems innbyggere fra Assyrerkongen Sanherib og fra alle andre, og han gav dem ro på alle kanter.
33Har vel noen av folkenes guder reddet sitt land fra kongen i Assyrias hånd?
47Og hele denne forsamlingen skal vite at det ikke er med sverd og spyd Herren frelser. For Herren rår for krigen, og han vil gi dere i vår hånd.»
7Og om du sier til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud», er det ikke han som Hiskia har tatt bort høydene og altrene til, og sagt til Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere tilbe»?
6Vi vil juble over din seier, i vår Guds navn vil vi heise banner. Måtte Herren oppfylle alle dine bønner.
4Kanskje Herren din Gud vil høre ordene til Rabsjake, han som hans herre, Assyrias konge, har sendt for å håne den levende Gud, og straffe de ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor en bønn for den resten som er igjen.
8Hos ham er bare menneskelig styrke, men hos oss er Herren vår Gud; han vil hjelpe oss og føre våre kriger.» Og folket stolte på ordene til Hiskia, Judas konge.
4Men jeg er Herren din Gud fra Egypts land. Du kjenner ingen annen gud enn meg, og uten meg finnes det ingen frelser.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør ordet fra Herren, Allhærs Gud.
4«Kanskje Herren din Gud vil høre alle ordene til Rabsjake, som hans herre, Assyrias konge, har sendt for å håne den levende Gud, og refse ham for de ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor en bønn for den resten som er igjen.»
35Si: «Frels oss, vår frelses Gud! Samle oss og berg oss fra folkene, så vi kan takke ditt hellige navn og prise deg i lovsang.»
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud som holder pakten og miskunnen: La ikke all den nød som har rammet oss – våre konger, høvdinger, prester og profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne.
22Derfor er du stor, Herre Gud! For det finnes ingen som du, og det finnes ingen Gud uten deg etter alt vi har hørt med våre egne ører.
16Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens ord.
15Sannelig, du er en Gud som skjuler seg, Israels Gud, en frelser.
22Men sier dere til meg: ‘Vi setter vår lit til Herren, vår Gud’ – var det ikke hans offerhauger og hans altere Hiskia fjernet, da han sa til Juda og Jerusalem: ‘Foran dette alteret skal dere tilbe i Jerusalem’?»
22For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge – han skal frelse oss.
5For jeg vet at Herren er stor, og vår Herre står over alle guder.
31Guds vei er fullkommen, Herrens ord er rent; han er et skjold for alle som tar sin tilflukt til ham.
11Herren slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
32For hvem er Gud uten Herren? Og hvem er en klippe uten vår Gud?