Jeremia 2:36
Hvorfor farer du så ivrig omkring for å endre veien din? Også fra Egypt skal du bli til skamme, slik du ble til skamme over Assyria.
Hvorfor farer du så ivrig omkring for å endre veien din? Også fra Egypt skal du bli til skamme, slik du ble til skamme over Assyria.
Hvorfor farer du så omkring for å skifte vei? Du skal også bli til skamme for Egypt, slik du ble til skamme for Assyria.
Hvorfor farer du så omkring for å skifte vei? Også fra Egypt skal du bli til skamme, som du ble til skamme over Assur.
Hvorfor løper du så ivrig omkring for å skifte vei? Også av Egypt skal du bli til skamme, som du ble til skamme av Assyria.
Hvorfor tar du så lett på veien for å forandre din kurs? Du skal også skamme deg over Egypt, slik du skammet deg over Assyria.
Hvorfor farer du omkring for å forandre din vei? Også fra Egypt skal du bli til skamme, som du ble til skamme fra Assyria.
Hvorfor er du så opptatt av å endre veien din? Du skal også bli skamfull over Egypt, slik du ble over Assyria.
Hvorfor løper du så mye for å endre din vei? Du skal også bli skamfull over Egypt, likesom du ble skamfull over Assyria.
Hvorfor springer du slik av sted og skifter din vei? Også fra Egypt vil du bli til skamme, som du ble fra Assyria.
Hvorfor er du så rastløs og forandrer din vei? Du skal også bli skamfull over Egypt, slik du ble skamfull over Assyria.
Hvorfor famler du så mye for å endre din vei? Du vil også skamme deg over Egypt, slik du skammet deg over Assyria.
Hvorfor er du så rastløs og forandrer din vei? Du skal også bli skamfull over Egypt, slik du ble skamfull over Assyria.
Hvorfor endrer du dine veier så mye for å søke fred? Også fra Egypt skal du bli skuffet, slik du ble skuffet av Assur.
Why do you go about changing your direction so much? You will be disappointed by Egypt as you were by Assyria.
Hvorfor svinger du så meget? Du skal også skuffes av Egypt, som du ble skuffet av Assyria.
Hvorfor løber du (saa) meget bort for at omskifte din Vei? (men) du skal ogsaa beskjæmmes af Ægypten, ligesom du beskjæmmedes af Assyrien.
Why gaddest thou about so much to change thy way? thou also shalt be ashamed of Egypt, as thou wast ashamed of Assyria.
Hvorfor streifer du så mye omkring for å forandre din vei? Du skal også bli skamfull over Egypt, som du ble skamfull over Assyria.
Why do you go about so much to change your way? you also shall be ashamed of Egypt, as you were ashamed of Assyria.
Why gaddest thou about so much to change thy way? thou also shalt be ashamed of Egypt, as thou wast ashamed of Assyria.
Hvorfor går du omkring for å endre din vei? Du skal også bli skamfull over Egypt, som du ble skamfull over Assyria.
Hva? Du er svært dårlig til å repetere din vei, til og med Egypt skammer du deg over, slik som du skammet deg over Assyria.
Hvorfor farer du så meget for å endre din vei? Du skal bli skamfull over Egypt også, som du var skamfull over Assyria.
Hvorfor går du så mye rundt for å endre veien din? du vil bli skamfull for Egypt, som du ble skamfull for Assyria.
O how euel wil it be for the, to abyde it: when it shall be knowne, how oft thou hast gone bacwarde? For thou shalt be confounded, as wel of Egipte, as of the Assirians:
Why runnest thou about so much to change thy waies? for thou shalt be confounded of Egypt, as thou art confounded of Asshur.
Why gaddest thou so much hither and thither, to chaunge thy wayes? for thou shalt be confounded aswell of Egypt as thou wast of the Assyrians.
Why gaddest thou about so much to change thy way? thou also shalt be ashamed of Egypt, as thou wast ashamed of Assyria.
Why go you about so much to change your way? you shall be ashamed of Egypt also, as you were ashamed of Assyria.
What? thou art very vile to repeat thy way, Even of Egypt thou art ashamed, As thou hast been ashamed of Asshur,
Why gaddest thou about so much to change thy way? thou shalt be ashamed of Egypt also, as thou wast ashamed of Assyria.
Why gaddest thou about so much to change thy way? thou shalt be ashamed of Egypt also, as thou wast ashamed of Assyria.
Why do you go about so much for the purpose of changing your way? you will be shamed on account of Egypt, as you were shamed on account of Assyria.
Why do you go about so much to change your way? You will be ashamed of Egypt also, as you were ashamed of Assyria.
Why do you constantly go about changing your political allegiances? You will get no help from Egypt just as you got no help from Assyria.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Også derfra skal du gå ut med hendene på hodet. For Herren har forkastet dem du stoler på; du skal ikke ha fremgang med dem.
17Gjorde ikke du dette mot deg selv ved at du forlot Herren din Gud, mens han ledet deg på veien?
18Og nå, hva har du med veien til Egypt å gjøre, så du drikker Sihors vann? Og hva har du med veien til Assyria å gjøre, så du drikker vann fra Eufrat?
19Din ondskap tukter deg, og dine frafall refser deg. Forstå og se at det er ondt og bittert at du forlater Herren din Gud, og at min frykt ikke er hos deg, sier Herren, Allhærs Gud.
2De drar av sted for å gå ned til Egypt uten å rådføre seg med meg, for å søke styrke i faraos vern og finne ly i Egypts skygge.
3Men faraos vern skal bli dere til skam, og lyet i Egypts skygge til vanære.
54For at du skal bære din skam og bli til skamme for alt det du har gjort, når du trøster dem.
6Også den skal bli ført til Assyria som en gave til kong Jareb. Efraim blir grepet av skam, og Israel skal skamme seg over sitt råd.
9Hvordan skulle du da kunne slå tilbake selv en eneste av de ringeste stattholderne som hører til min herre, når du likevel stoler på Egypt for vogner og ryttere?
4Slik skal Assyrias konge føre bort egypternes fanger og de bortførte fra Kusj, unge og gamle, nakne og barføtte, med baken blottet – Egypts skam.
5Da skal de bli forferdet og til skamme over Kusj, deres håp, og over Egypt, deres stolthet.
25Spar føttene dine for å bli bare og halsen din for tørste! Men du sa: «Det er håpløst! Nei, jeg elsker fremmede, etter dem vil jeg gå.»
26Som tyven blir til skamme når han blir grepet, slik er Israels hus blitt til skamme – de, deres konger og deres fyrster, deres prester og deres profeter.
24Hvordan kan du da avvise én eneste stattholder, en av de minste av min herres tjenere? Og likevel setter du din lit til Egypt for vogner og ryttere!
31Da skal dere huske deres onde veier og deres gjerninger som ikke var gode; dere skal vemmes ved dere selv for deres skyld og for deres avskyeligheter.
32Det er ikke for deres skyld jeg gjør dette, sier Herren Gud; det skal dere vite. Skam dere og bli vanæret for deres ferd, Israels hus!
28Du drev også hor med assyrerne, fordi du ikke ble tilfreds. Du drev hor med dem, men heller ikke da ble du tilfreds.
35Likevel sier du: «Jeg er uskyldig, hans vrede har vendt seg fra meg.» Se, jeg går i rette med deg fordi du sier: «Jeg har ikke syndet.»
11På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger, som du gjorde opprør mot meg med. For da tar jeg bort fra din midte dem som jubler i din stolthet, og du skal ikke mer gjøre deg stor på mitt hellige fjell.
27Jeg vil få slutt på din skamløshet hos deg og på din hor fra Egypt; du skal ikke lenger kaste øynene på dem, og Egypt skal du ikke lenger minnes.
11Du har jo hørt hva assyrerkongene har gjort med alle land: lagt dem øde. Og du skulle bli reddet?
33Hvor godt du legger opp veien din for å søke kjærlighet! Derfor har du til og med lært de onde kvinner dine veier.
8Dere vekker min vrede med deres henders gjerninger, når dere brenner røkelse for andre guder i landet Egypt, hvor dere er kommet for å bo som fremmede – for å utrydde dere og for at dere skal bli til forbannelse og vanære blant alle jordens folkeslag.
23Hvordan kan du si: «Jeg er ikke blitt uren, jeg har ikke gått etter Baalene»? Se din vei i dalen, kjenn hva du har gjort – en ung, lett kamel som slynger sammen sporene sine.
29For dere skal skamme dere over eiketrærne som dere hadde lyst til, og bli til skamme for hagene dere valgte.
57Før din ondskap ble avslørt – som på tiden da du ble hånet av Arams døtre og alle hennes naboer, og av filisterdøtrene som foraktet deg fra alle kanter.
19«Etter at jeg vendte om, angret jeg; og etter at jeg ble veiledet, slo jeg meg på låret. Jeg ble skamfull, ja, ydmyket, for jeg bar min ungdoms skam.»
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, lagt dem øde – og du skulle bli reddet?
5Jeg sier: Bare tomme ord – «råd og styrke til krig»! Nå, hvem har du satt din lit til siden du gjorde opprør mot meg?
6Se, du stoler på denne knekte rørstaven, Egypt. Om en mann støtter seg på den, går den inn i hånden og gjennomborer den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.
22Når du sier i ditt hjerte: Hvorfor har dette rammet meg?—så er det på grunn av dine mange synder at dine skjørt er løftet opp, og dine hæler er mishandlet.
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Slik som min vrede og harme ble øst ut over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme bli øst ut over dere når dere drar inn i Egypt. Dere skal bli til forbannelse og skrekk, til spott og hån, og dere skal ikke lenger se dette stedet.
19Herren har talt til dere, dere som er igjen av Juda: Dra ikke til Egypt! Dere skal vite med sikkerhet at jeg har advart dere i dag.
23Den dagen skal det være en hovedvei fra Egypt til Assur. Assur skal komme til Egypt, og Egypt til Assur, og egypterne skal tjene Herren sammen med assyrerne.
20Du sier: ‘Bare tomme ord! Råd og styrke til krigen.’ Nå: Hvem har du satt din lit til, siden du gjorde opprør mot meg?
21Se, du stoler på den knekte rørstaven Egypt. Om en mann støtter seg på den, går den inn i hånden og gjennomborer den. Slik er farao, kongen i Egypt, for alle som stoler på ham.»
5Han skal ikke vende tilbake til Egypt; Assur skal være hans konge, fordi de nektet å vende om.
26Du drev hor med egypterne, dine naboer, velutstyrte i kroppen, og du økte ditt hor for å egge meg til vrede.
13For hvor skulle jeg gå med min skam? Og du ville bli som en av de skjendigste i Israel. Men tal med kongen; han vil ikke nekte å gi meg til deg.
43Fordi du ikke husket din ungdoms dager, men egget meg med alt dette, se, derfor har jeg lagt din ferd på ditt eget hode, sier Herren Gud. Har du ikke også drevet skjensel i tillegg til alle dine avskyelige ting?
11Har et folk byttet bort sine guder – enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin herlighet mot det som ikke gagner.
15så hør nå Herrens ord, dere som er igjen av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom dere bestemmer dere for å dra til Egypt og kommer for å slå dere ned der som fremmede,
4ved det blodet du har utøst, er du skyldig, og med de avgudene du har laget, er du blitt uren. Du har brakt dine dager nær og nådd dine år. Derfor gjør jeg deg til spott for folkene og til hån for alle land.
5Både de nærmeste og de fjerneste skal håne deg, du med vanry og stor uro.
10Du har lagt skamfulle planer for ditt hus ved å utslette mange folk; du har forbrutt deg mot ditt eget liv.
3Derfor ble regnskyllene holdt tilbake, og senregnet kom ikke. Du hadde en horkvinnes panne; du nektet å skamme deg.
5Alle blir til skamme på grunn av et folk som ikke gagner dem, det er verken til hjelp eller nytte, bare til skam og også til spott.
3Ti ganger har dere krenket meg; dere skammer dere ikke, men går hardt fram mot meg.
19Gjør deg klar med utstyr for eksil, du som bor der, Egypts datter! For Nof skal bli til øde, den blir brent, uten noen som bor der.
4For så sier Herren Gud: Først dro mitt folk ned til Egypt for å bo der som fremmede, og Assur undertrykte dem uten grunn.