2 Kongebok 18:30
La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren og si: ‘Herren skal sannelig redde oss! Denne byen skal ikke bli gitt i hendene på kongen i Assyria.’»
La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren og si: ‘Herren skal sannelig redde oss! Denne byen skal ikke bli gitt i hendene på kongen i Assyria.’»
La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sannelig redde oss, og denne byen skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: ‘Herren vil sannelig redde oss. Denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.’
La heller ikke Hiskia få dere til å stole på HERREN ved å si: HERREN vil sannelig fri oss, og denne byen skal ikke bli gitt i kongen av Assyrias hånd.
Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren, når han sier: 'Herren vil helt sikkert redde oss. Denne byen vil ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.'
La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: "Herren vil sannelig fri oss ut, og denne byen skal ikke bli overgitt i hendene til kongen av Assyria."
La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren og si: Herren skal virkelig redde oss, og denne byen skal ikke overgis i hånden på kongen av Assyria.
Og la ikke Esekias få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sikkert redde oss, og denne byen vil ikke bli overgitt til kongen av Assyrias hånd.
La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: 'Herren vil frelse oss. Denne byen vil ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.'
La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren, når han sier: Herren vil sikkert redde oss, og denne byen skal ikke overlates til kongen av Assyria.
«La heller ikke Hiskia få dere til å stole på HERREN, ved å si: ‘HERREN vil utvilsomt redde oss, og denne byen vil ikke bli gitt i assyrerkongens hender.’»
La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren, når han sier: Herren vil sikkert redde oss, og denne byen skal ikke overlates til kongen av Assyria.
Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil forvisse oss, og denne byen skal ikke bli overgitt i Assyrerkongens hånd.
Do not let Hezekiah persuade you to trust in the LORD when he says, ‘The LORD will surely deliver us: This city will not be handed over to the king of Assyria.’
Og la ikke Esekias få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil sikkert redde oss, og denne byen skal ikke bli gitt i kongen av Assyrias hånd.
Og lader ikke Ezechias komme eder til at forlade eder paa Herren, idet han siger: Herren skal visseligen frie os, og denne Stad skal ikke gives i Kongen af Assyriens Haand.
Neither let Hezekiah make you trust in the LORD, saying, The LORD will surely deliver us, and this city shall not be delivered into the hand of the king of Assyria.
La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil sikkert redde oss, og denne byen vil ikke bli overgitt i kongen av Assyrias hånd.
Nor let Hezekiah make you trust in the LORD, saying, The LORD will surely deliver us, and this city shall not be handed over to the king of Assyria.
Neither let Hezekiah make you trust in the LORD, saying, The LORD will surely deliver us, and this city shall not be delivered into the hand of the king of Assyria.
La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil sannelig frelse oss, og denne byen skal ikke gis i hendene til kongen av Assyria.
La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil visselig befri oss, og denne byen vil ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.
Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil visselig fri oss ut, og denne byen skal ikke gis i Assyrias konges hånd.
Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: 'Herren vil sikkert redde oss, og denne byen skal ikke bli gitt i kongens av Assyria hånd.'
& let not Ezechias make you to trust in the LORDE, sayenge: The LORDE shall delyuer vs, and this cite shal not be geuen in to the handes of ye kynge of Assiria.
Neither let Hezekiah make you to trust in the Lord, saying, The Lord will surely deliuer vs, and this citie shall not be giuen ouer into the hand of the king of Asshur.
Neither let Hezekia make you to trust in the Lorde, saying, The Lorde shall surely deliuer vs, & this citie shall not be geuen ouer into the hande of the king of Assyria.
Neither let Hezekiah make you trust in the LORD, saying, The LORD will surely deliver us, and this city shall not be delivered into the hand of the king of Assyria.
neither let Hezekiah make you trust in Yahweh, saying, Yahweh will surely deliver us, and this city shall not be given into the hand of the king of Assyria.
and let not Hezekiah make you trust unto Jehovah, saying, Jehovah doth certainly deliver us, and this city is not given into the hand of the king of Asshur.
neither let Hezekiah make you trust in Jehovah, saying, Jehovah will surely deliver us, and this city shall not be given into the hand of the king of Assyria.
neither let Hezekiah make you trust in Jehovah, saying, Jehovah will surely deliver us, and this city shall not be given into the hand of the king of Assyria.
And do not let Hezekiah make you put your faith in the Lord, saying, The Lord will certainly keep us safe, and this town will not be given into the hands of the king of Assyria.
Neither let Hezekiah make you trust in Yahweh, saying, "Yahweh will surely deliver us, and this city shall not be given into the hand of the king of Assyria."
Don’t let Hezekiah talk you into trusting in the LORD when he says,“The LORD will certainly rescue us; this city will not be handed over to the king of Assyria.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Så sto rabsjaken fram og ropte med høy røst på hebraisk og sa: Hør ordet fra den store kongen, assyrerkongen!
14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han makter ikke å redde dere.
15La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: «Herren vil sannelig redde oss. Denne byen skal ikke bli gitt i hendene på assyrerkongen.»
16Hør ikke på Hiskia! For så sier assyrerkongen: Slutt fred med meg og kom ut til meg! Da skal hver av dere spise av sin egen vinranke og sitt eget fikentre og drikke vannet fra sin egen brønn,
28Så sto Rabsjake fram og ropte med høy røst på hebraisk. Han talte og sa: «Hør ordet til den store kongen, kongen i Assyria!
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere! Han makter ikke å berge dere fra hans hånd.
9Da fikk han melding om Tirhaka, kongen i Kusj: «Se, han har rykket ut for å kjempe mot deg.» Da vendte han tilbake og sendte budbærere til Hiskia og sa:
10«Slik skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg når han sier: ‘Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.’
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, lagt dem øde – og du skulle bli reddet?
9Da han fikk høre om Tirhaka, kongen av Kusj: «Han har rykket ut for å kjempe mot deg», sendte han igjen budbringere til Hiskia og sa:
10Slik skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: «Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.»
11Du har jo hørt hva assyrerkongene har gjort med alle land: lagt dem øde. Og du skulle bli reddet?
18La ikke Hiskia egge dere når han sier: «Herren vil redde oss.» Har vel noen av folkenes guder reddet sitt land fra assyrerkongens hånd?
7«Vær sterke og modige! Vær ikke redde og la dere ikke skremme av Assyrerkongen og hele den store hopen som er med ham. For det er flere med oss enn med ham.
8Hos ham er bare menneskelig styrke, men hos oss er Herren vår Gud; han vil hjelpe oss og føre våre kriger.» Og folket stolte på ordene til Hiskia, Judas konge.
9Etter dette sendte Assyrerkongen Sanherib sine tjenere til Jerusalem mens han selv lå ved Lakisj, og hele hans hærstyrke var med ham, mot Hiskia, Judas konge, og mot hele Juda som var i Jerusalem, og de sa:
10«Så sier Assyrerkongen Sanherib: Hva er det dere stoler på, siden dere blir sittende under beleiring i Jerusalem?
11Er det ikke Hiskia som forleder dere, så dere overgir dere til å dø av sult og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss fra Assyrerkongens hånd?
15Så nå: La ikke Hiskia bedra dere og lokke dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud hos noe folk eller rike har kunnet redde sitt folk fra min hånd og fra mine fedres hånd; enda mindre skal deres Gud redde dere fra min hånd.»
31«Hør ikke på Hiskia! For så sier kongen i Assyria: Slutt fred med meg og kom ut til meg! Så skal hver av dere spise av sin egen vinstokk og sitt eget fikentre og drikke vannet fra sin egen brønn,
32inntil jeg kommer og tar dere med til et land som er likt deres eget land, et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder, et land med olivenolje og honning. Da skal dere leve og ikke dø. Hør ikke på Hiskia, for han forleder dere når han sier: ‘Herren skal redde oss!’»
33Har vel noen av folkenes guder reddet sitt land fra kongen i Assyrias hånd?
19Rabsjake sa til dem: «Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen i Assyria: Hva er dette for tillit som du stoler på?
20Du sier: ‘Bare tomme ord! Råd og styrke til krigen.’ Nå: Hvem har du satt din lit til, siden du gjorde opprør mot meg?
33Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil dit, ikke møte den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den.
34Den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
32Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil der, ikke møte den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den.
33På den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
22Men sier dere til meg: ‘Vi setter vår lit til Herren, vår Gud’ – var det ikke hans offerhauger og hans altere Hiskia fjernet, da han sa til Juda og Jerusalem: ‘Foran dette alteret skal dere tilbe i Jerusalem’?»
6Jeg skal redde deg og denne byen fra assyrerkongens hånd, og jeg vil verne denne byen.
4Rabsjaken sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, assyrerkongen: Hva er dette for en tillit du bygger på?
5Jeg sier: Bare tomme ord – «råd og styrke til krig»! Nå, hvem har du satt din lit til siden du gjorde opprør mot meg?
7Og om du sier til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud», er det ikke han som Hiskia har tatt bort høydene og altrene til, og sagt til Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere tilbe»?
6Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Assyrias konges menn har spottet meg med.
16Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens ord.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør ordet fra Herren, Allhærs Gud.
6Han sa til dem: «Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.
21Da sendte Jesaja, sønn av Amos, dette bud til Hiskia: Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du ba til meg om Sanherib, Assyrias konge, har jeg hørt.
22Slik frelste Herren Hiskia og Jerusalems innbyggere fra Assyrerkongen Sanherib og fra alle andre, og han gav dem ro på alle kanter.
26Men Hiskia ydmyket seg for sitt hovmod i hjertet, han og innbyggerne i Jerusalem, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
8Assur skal falle for et sverd som ikke er et menneskes, et sverd som ikke er av mennesker skal fortære ham. Han skal flykte for sverdet, og de unge mennene hans skal bli under tvangsarbeid.
17Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og sa mot ham: «Som folkenes guder i landene ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd.»
18Ja, Herre, assyrerkongene har lagt alle land og deres områder øde.
20Tiglat-Pileser, Assyrias konge, kom mot ham; han trengte ham hardt og hjalp ham ikke.
21For Ahas tok av det som var i Herrens hus, i kongens hus og hos lederne og gav det til Assyrias konge; men det var ikke til hjelp for ham.
24Hvordan kan du da avvise én eneste stattholder, en av de minste av min herres tjenere? Og likevel setter du din lit til Egypt for vogner og ryttere!
16På den tiden skar Hiskia av dørene til Herrens tempel og dørstolpene som Hiskia, kongen i Juda, hadde overtrukket, og han ga dem til kongen i Assyria.
6Jeg vil legge femten år til dine dager. Jeg vil frelse deg og denne byen fra Assyrias konge; jeg vil verne denne byen for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.
16Bøy øret ditt, Herre, og hør! Åpn øynene dine, Herre, og se! Hør ordene fra Sankerib, som han har sendt for å håne den levende Gud.
9Så sier Herren: Bedra ikke dere selv ved å si: «Kaldeerne vil sikkert dra bort fra oss.» For de vil ikke dra.