Elisa satt hjemme i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann i forveien. Før sendebudet kom fram, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta hodet mitt? Når sendebudet kommer, så steng døren og hold ham igjen ved døren. Hører dere ikke lyden av hans herres fottrinn etter ham?
Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann fra seg. Men før budbringeren kom til ham, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta hodet mitt? Når budbringeren kommer, så steng døren og hold ham fast ved døren. Hører dere ikke lyden av hans herres skritt bak ham?
Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen hadde sendt en mann i forveien. Før budbæreren kom fram til ham, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta mitt hode? Når budbæreren kommer, så lukk døren og hold ham igjen ved døren! Hører dere ikke lyden av hans herres skritt like bak ham?
Elisja satt i sitt hus, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann i forveien. Men før budet kom til ham, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt bud for å hugge av mitt hode? Se til at dere stenger døren og holder ham fast i døren når budet kommer. Er ikke lyden av hans herres fottrinn bak ham?
Mens Elisha satt i sitt hus og de eldste satt sammen med ham, sendte kongen en budbringer foran seg. Men før budbringeren kom, sa Elisha til de eldste: "Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt noen for å ta livet av meg? Når budbringeren kommer, la døren stå åpen og hold ham igjen; lyden av hans herres skritt er rett bak ham."
Elisa satt i sitt hus, og de eldste satt hos ham. Kongen hadde sendt en mann foran seg, men før budbringeren kom til ham, sa han til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt for å ta mitt hode? Når budbringeren kommer, lukk døren og hold ham tilbake ved døren. Er ikke lyden av hans herres føtter bak ham?
Men Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt med ham; og kongen sendte en mann foran seg; men før budbringeren kom, sa han til de eldste: "Ser dere hvordan denne sønnen av en morder har sendt for å ta mitt hode? Når budbringeren kommer, så lukk døren bak ham, for hører du ikke lyden av hans herres føtter bak ham?"
Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Da sendte kongen en mann foran seg, men før budet kom til ham, sa Elisa til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt bud for å ta av meg hodet? Når budet kommer, lukk døren og skyv ham tilbake med døren. Hører dere ikke hans herres fottrinn bak ham?
Elisja satt hjemme, og de eldste satt sammen med ham. Kongen hadde sendt en utsending foran seg. Men før utsendingen kom, sa Elisja til de eldste: 'Se, denne morderens sønn har sendt en mann for å ta hodet av meg! Når utsendingen kommer, lukk døren og trykk ham mot dørkarmen. Hører dere ikke lyden av hans herres fotspor bak ham?'
Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann foran seg, men før budbringeren kom, sa Elisja til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt noen for å ta livet av meg? Når budbringeren kommer, så lukk døren og hold ham fast, for lyden av kongens skritt følger etter ham.
Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann foran seg, men før budbringeren kom, sa Elisja til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt noen for å ta livet av meg? Når budbringeren kommer, så lukk døren og hold ham fast, for lyden av kongens skritt følger etter ham.
Elisja satt i sitt hus sammen med de eldste. Kongen sendte en mann foran seg. Men før budbæreren kom, sa Elisja til de eldste: 'Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta mitt hode? Når budbæreren kommer, så steng døren og press ham tilbake! Hører dere ikke lyden av herrens føtter som følger etter ham?'
Now Elisha was sitting in his house, and the elders were sitting with him. The king sent a messenger ahead, but before he arrived, Elisha said to the elders, "Do you see how this murderer is sending someone to cut off my head? Look, when the messenger arrives, shut the door and hold it shut against him. Is not the sound of his master's footsteps behind him?"
Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en budbærer foran seg, men før budbæreren kom, sa Elisja til de eldste: "Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt noen for å ta hodet av meg? Når budbæreren kommer, lukk døren og hold ham fast ved døren. Hører dere ikke lyden av hans herres føtter etter ham?"
Og Elisa sad i sit Huus, og de Ældste sadde hos ham; og han sendte en Mand frem for sit Ansigt; (men) førend Budet kom til ham, da sagde han til de Ældste: Have I seet, at denne Morders Søn haver sendt hid at lade borttage mit Hoved? seer til, naar Budet kommer, lukker Døren og trykker ham (tilbage) med Døren; er ikke hans Herres Fødders Lyd efter ham?
But Elisha sat in his house, and the elders sat with him; and the king sent a man from before him: but ere the messenger came to him, he said to the elders, See ye how this son of a murderer hath sent to take away mine head? look, when the messenger cometh, shut the door, and hold him fast at the door: is not the sound of his master's feet behind him?
Elisa satt i sitt hus, og de eldste satt sammen med ham. Kongen sendte en mann foran seg, men før budet kom fram til ham, sa han til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt for å ta mitt hode? Hold døren lukket og steng ham ute når budet kommer. Er ikke lyden av hans herres føtter rett bak ham?
But Elisha sat in his house, and the elders sat with him; and the king sent a man ahead of him: but before the messenger came to him, he said to the elders, Do you see how this son of a murderer has sent to take away my head? look, when the messenger comes, shut the door, and hold him fast at the door: is not the sound of his master's feet behind him?
But Elisha sat in his house, and the elders sat with him; and the king sent a man from before him: but ere the messenger came to him, he said to the elders, See ye how this son of a murderer hath sent to take away mine head? look, when the messenger cometh, shut the door, and hold him fast at the door: is not the sound of his master's feet behind him?
Elisja satt i sitt hus, og de eldste var med ham; kongen sendte en mann foran seg, men før sendebudet kom, sa han til de eldste: Ser dere denne morderens sønn, som har sendt noen for å ta mitt hode? Når sendebudet kommer, steng døren og hold den fast mot ham. Er ikke lyden av hans herres føtter bak ham?
Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Da sendte kongen en mann foran seg. Før budbringeren kom til ham, sa Elisja til de eldste: «Ser dere hvordan denne mordersønnen har sendt for å ta hodet mitt? Når budbringeren kommer, steng døren og hold ham ute. Hører dere ikke lyd av hans herres føtter bak ham?»
Elisa satt i sitt hus, og de eldste satt sammen med ham. Og før kongen nådde frem, sa han til dem: Ser dere hvordan denne morderiske mannen har sendt noen for å ta mitt liv?
But Elisha was sitting in his house, and the elders were sitting with him; and [the king] sent a man from before him: but ere the messenger came to him, he said to the elders, See ye how this son of a murderer hath sent to take away my head? look, when the messenger cometh, shut the door, and hold the door fast against him: is not the sound of his master's feet behind him?
But Elisha sat in his house, and the elders sat with him; and the king sent a man from before him: but ere the messenger came to him, he said to the elders, See ye how this son of a murderer hath sent to take away mine head? look, when the messenger cometh, shut the door, and hold him fast at the door: is not the sound of his master's feet behind him?
As for Eliseus, he sat in his house, & the Elders sat by him. And he sent a man before him, but or euer the messaunge came to him, he sayde vnto ye Elders: Haue ye not sene how this childe of murthure hath sent hither, to take awaye my heade? Take hede, whan the messaunger cometh, yt ye holde him at the dore. Beholde, ye noyse of his lordes fete foloweth him.
(Nowe Elisha sate in his house, and the Elders sate with him.) And the King sent a man before him: but before the messenger came to him, he saide to the Elders, See ye not howe this murtherers sonne hath sent to take away mine head? take heede when the messenger commeth, and shut the doore and handle him roughly at the doore: is not the sounde of his masters feete behinde him?
But Elisa sate in his house (& the elders sate by him) And the king sent a man before him: but yer the messenger came to him, he sayd to the elders: haue ye not seene howe that the sonne of this murtherer hath sent to take away myne head? Be circumspect when the messenger commeth, and shut the doore, and hold him at the doore: Is not the sound of his maisters feete behynde him?
But Elisha sat in his house, and the elders sat with him; and [the king] sent a man from before him: but ere the messenger came to him, he said to the elders, See ye how this son of a murderer hath sent to take away mine head? look, when the messenger cometh, shut the door, and hold him fast at the door: [is] not the sound of his master's feet behind him?
But Elisha was sitting in his house, and the elders were sitting with him; and [the king] sent a man from before him: but before the messenger came to him, he said to the elders, See you how this son of a murderer has sent to take away my head? behold, when the messenger comes, shut the door, and hold the door fast against him: isn't the sound of his master's feet behind him?
And Elisha is sitting in his house, and the elders are sitting with him, and `the king' sendeth a man from before him; before the messenger doth come unto him, even he himself said unto the elders, `Have ye seen that this son of the murderer hath sent to turn aside my head? see, at the coming in of the messenger, shut the door, and ye have held him fast at the door, is not the sound of the feet of his lord behind him?'
But Elisha was sitting in his house, and the elders were sitting with him; and `the king' sent a man from before him: but ere the messenger came to him, he said to the elders, See ye how this son of a murderer hath sent to take away my head? look, when the messenger cometh, shut the door, and hold the door fast against him: is not the sound of his master's feet behind him?
But Elisha was sitting in his house, and the elders were sitting with him; and [the king] sent a man from before him: but ere the messenger came to him, he said to the elders, See ye how this son of a murderer hath sent to take away my head? look, when the messenger cometh, shut the door, and hold the door fast against him: is not the sound of his master's feet behind him?
But Elisha was in his house, and the responsible men were seated there with him; and before the king got there, Elisha said to those who were with him, Do you see how this cruel and violent man has sent to take away my life?
But Elisha was sitting in his house, and the elders were sitting with him. Then the king sent a man from before him; but before the messenger came to him, he said to the elders, "Do you see how this son of a murderer has sent to take away my head? Behold, when the messenger comes, shut the door, and hold the door shut against him. Isn't the sound of his master's feet behind him?"
Now Elisha was sitting in his house with the community leaders. The king sent a messenger on ahead, but before he arrived, Elisha said to the leaders,“Do you realize this assassin intends to cut off my head? Look, when the messenger arrives, shut the door and lean against it. His master will certainly be right behind him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Han sa: Må Gud gjøre så mot meg og enda mer, om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
33Mens han ennå talte med dem, se, kom sendebudet ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken kommer fra Herren. Hva skulle jeg vel vente på Herren for lenger?
11Da ble Arams konge svært urolig for dette. Han kalte til seg tjenerne sine og sa: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
12En av tjenerne hans sa: Nei, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så vil jeg sende folk og ta ham til fange. Og det ble meldt ham: Se, han er i Dotan.
14Da sendte han dit hester, vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.
15Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut. Da fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
13Hasael sa: Hva er vel din tjener, en hund, at han skulle gjøre en så stor ting? Elisa svarte: Herren har vist meg at du skal bli konge over Aram.
14Så gikk han fra Elisa og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du skal bli frisk.
18Da de kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå, jeg ber, dette folket med blindhet! Og han slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt.
19Elisa sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg etter meg, så skal jeg føre dere til mannen dere søker. Og han førte dem til Samaria.
20Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene til disse, så de kan se! Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Skal jeg slå dem i hjel, far? Skal jeg slå dem i hjel?
22Han svarte: Du skal ikke slå dem i hjel. Slår du vel dem i hjel som du har tatt til fange med sverdet og buen din? Sett brød og vann fram for dem; la dem spise og drikke og så gå til sin herre.
3Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisja og sa: Vet du at Herren i dag tar din herre bort fra deg? Han svarte: Også jeg vet det. Vær stille.
1Elisja, profeten, kalte til seg en av profetsønnene og sa til ham: Bind beltet om livet! Ta denne oljeflasken i hånden og gå til Ramot i Gilead.
2Når du kommer dit, skal du se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi. Gå inn, få ham til å reise seg fra sine menn, og før ham inn i et indre rom.
11Men Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av Israels konges tjenere: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som helte vann over hendene til Elia.»
6«Men i morgen på denne tiden sender jeg mine tjenere til deg; de skal gjennomsøke huset ditt og dine tjeneres hus. Alt som er dine øynes lyst, skal de legge hendene på og ta med seg.»
7Da kalte Israels konge til seg alle landets eldste og sa: «Se nå og merk dere at han er ute etter ondt! Han har jo sendt bud til meg om mine koner og mine sønner og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.»
15Herren sa til ham: 'Gå tilbake den veien du kom, til ørkenen ved Damaskus! Når du kommer dit, skal du salve Hasael til konge over Aram.'
16'Jehu, Nimsjis sønn, skal du salve til konge over Israel, og Elisja, Sjafats sønn fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.'
17'Den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisja drepe.'
15Da profetdisiplene i Jeriko så det fra motsatt side, sa de: Elias ånd hviler over Elisja. De gikk ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
16De sa til ham: Se, hos dine tjenere er det femti dyktige menn. La dem gå og lete etter din herre; kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham ned på et av fjellene eller i en av dalene. Men han sa: Dere skal ikke sende noen.
7Da Israels konge hadde lest brevet, rev han klærne sine og sa: Er jeg Gud, så jeg kan ta liv og gi liv? Likevel sender han til meg og sier at jeg skal helbrede en mann for hans spedalskhet! Forstå og se at han bare søker et påskudd mot meg.
8Da Guds mann Elisa hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det finnes en profet i Israel.
9Så kom Na'aman med hestene og vognen sin og stanset ved døren til Elisas hus.
17Kongen satte den offiseren som han støttet seg på, til å ha tilsyn ved porten. Men folket trampet ham ned i porten, så han døde, slik Guds mann hadde sagt, da kongen kom ned til ham.
5Profetdisiplene i Jeriko gikk fram til Elisja og sa: Vet du at Herren i dag tar din herre bort fra deg? Han svarte: Også jeg vet det. Ti stille.
11Portvokterne ropte det ut og meldte det inne i kongens hus.
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, og derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg ute på marken og sagt: Når de kommer ut av byen, griper vi dem levende og drar inn i byen.
7Elisa kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk, og det ble meldt til ham: Guds mann er kommet hit.
13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
14Da sa Elisja: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står til tjeneste for: Om det ikke var for Josjafat, kongen i Juda, ville jeg verken bry meg om deg eller se på deg.»
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
16Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel å søke svar hos? – derfor skal du ikke komme ned fra sengen du gikk opp i der; du skal dø.
9Han sendte til ham en offiser med femti mann. Offiseren gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! Da dreper han meg.
32Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.
5Han som sto over huset, han som sto over byen, de eldste og oppfostrerne sendte til Jehu og sa: Dine tjenere er vi; alt du sier til oss, vil vi gjøre. Vi gjør ingen til konge. Gjør det du finner rett.
6Da skrev han et annet brev til dem og sa: Hvis dere er med meg og hører på min røst, så ta hodene til de menn som er deres herres sønner, og kom til meg i morgen på denne tiden til Jisreel. Kongens sønner, sytti i tallet, var hos byens stormenn, som oppfostret dem.
5Sendebudene kom tilbake til ham, og han sa til dem: Hvorfor har dere vendt tilbake?
6De svarte ham: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor: Sengen som du gikk opp i der, skal du ikke komme ned fra; du skal dø.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
4Kongen var nettopp i samtale med Gehasi, tjeneren til Guds mann, og sa: Fortell meg, jeg ber deg, om alle de store gjerningene som Elisa har gjort.
26Men han sa til ham: Gikk ikke mitt hjerte med deg da mannen vendte seg fra vognen sin for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot sølv og å ta imot klær, olivenlunder og vingårder, sauer og storfe, tjenere og tjenestekvinner?
2Men offiseren som kongen støttet seg på, svarte Guds mann og sa: Se, om Herren så gjorde sluser i himmelen, kunne dette skje? Han sa: Se, med dine egne øyne skal du få se det, men du skal ikke få spise av det.
24Da han var gått ut, kom tjenerne inn. De så, og se: Dørene til den øvre salen var låst. De sa: «Han gjør nok sitt fornødne i det svale kammeret.»
9Da sendte Guds mann bud til Israels konge og sa: Ta deg i vare for å gå forbi dette stedet, for der ligger arameerne i bakhold.