Da Israels konge hadde lest brevet, rev han klærne sine og sa: Er jeg Gud, så jeg kan ta liv og gi liv? Likevel sender han til meg og sier at jeg skal helbrede en mann for hans spedalskhet! Forstå og se at han bare søker et påskudd mot meg.
Da Israels konge hadde lest brevet, flengte han klærne sine og sa: Er jeg Gud, så jeg kan ta liv og gi liv, siden han sender bud til meg om å helbrede en mann for spedalskheten? Legg merke til det, jeg ber dere, og se at han søker en anledning til strid med meg.
Da Israels konge hadde lest brevet, rev han klærne sine og sa: "Er jeg Gud, så jeg kan døde og gjøre levende, siden han sender til meg at jeg skal gjøre en mann frisk fra hudsykdommen hans? Forstå nå og se at han bare søker anledning mot meg."
Da Israels konge hadde lest brevet, rev han sine klær i stykker og sa: Er jeg Gud, som kan drepe og gjøre levende, siden denne mannen sender bud til meg om å helbrede en mann for spedalskhet? Merk dere dette og se hvordan han søker strid med meg.
Da Israels konge leste brevet, rev han klærne sine i nød og sa: «Er jeg Gud, som kan gi liv og død? Denne mannen sender bud til meg om å helbrede en mann for spedalskhet! Se, han søker bare en anledning til å kjempe mot meg.»
Da Israels konge leste brevet, rev han sine klær og sa: "Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv, siden denne mannen sender til meg for å helbrede en mann fra hans spedalskhet? Vurder og se hvordan han søker en strid med meg."
Og da kongen av Israel hadde lest brevet, rev han sine klær og sa: «Er jeg Gud, som kan gi liv eller ta liv, at denne mannen sender til meg for at jeg skal helbrede en mann fra hans spedalskhet? Tenk over dette, og se hvordan han prøver å skape en anledning til konflikt med meg.»
Da Israels konge hadde lest brevet, rev han sønder sine klær og sa: "Er jeg Gud, som kan ta liv og gi liv, siden denne mannen sender noen til meg for å helbrede spedalskhet? Se, han søker en konflikt med meg."
Da kongen av Israel leste brevet, rev han klærne sine og sa: "Er jeg Gud som kan drepe og gi liv, at denne mannen sender noen til meg for å helbrede ham fra spedalskhet? Se hvordan han prøver å provosere meg!"
Da kongen av Israel hadde lest brevet, flerret han klærne sine og sa: Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv, at denne mannen sender noen til meg for å helbrede ham fra spedalskheten? Vennligst vurder og se hvordan han søker en krangel med meg.
Da Israels konge leste brevet, rev han sine klær og sa: 'Er jeg en Gud som har makt til å ta liv og gi liv, at denne mannen sender meg for å helbrede en spedalsk? Undersøk derfor, og se hvordan han ønsker å skape konflikt med meg.'
Da kongen av Israel hadde lest brevet, flerret han klærne sine og sa: Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv, at denne mannen sender noen til meg for å helbrede ham fra spedalskheten? Vennligst vurder og se hvordan han søker en krangel med meg.
Da kongen av Israel hadde lest brevet, rev han klærne sine og sa: Er jeg Gud, som kan gi død og liv, siden denne mannen sender noen til meg for å helbrede en mann fra spedalskhet? Se hvordan han søker en anledning mot meg!
When the king of Israel read the letter, he tore his clothes and said, 'Am I God, able to kill and bring to life, that this man sends someone to me to cure him of his leprosy? See for yourselves that he is seeking a quarrel with me!'
Da Israels konge leste brevet, flerret han klærne sine og sa: 'Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv? Hvorfor sender denne mannen noen til meg for å bli helbredet fra spedalskhet? Se nå hvordan han prøver å finne anledning til å kjempe mot meg!'
Og det skede, der Israels Konge læste Brevet, da sønderrev han sine Klæder og sagde: Er jeg Gud, at jeg kan ihjelslaae og give Liv, efterdi denne sender til mig, at jeg skal skille den Mand af med hans Spedalskhed? men Kjære, mærker dog og seer, hvorledes han søger Aarsag imod mig.
And it came to pass, when the king of Israel had read the letter, that he rent his clothes, and said, Am I God, to kill and to make alive, that this man doth send unto me to recover a man of his leprosy? wherefore consider, I pray you, and see how he seeketh a quarrel against me.
Da Israels konge hadde lest brevet, rev han i stykker klærne sine og sa: "Er jeg Gud, med makt til å gi liv og ta liv, siden denne mannen sender bud til meg for å helbrede en mann for hans spedalskhet? Tenk over dette, og se hvordan han søker en anledning mot meg."
And it came to pass, when the king of Israel had read the letter, that he tore his clothes, and said, Am I God, to kill and to make alive, that this man sends to me to heal a man of his leprosy? Therefore consider, please, and see how he seeks a quarrel against me.
And it came to pass, when the king of Israel had read the letter, that he rent his clothes, and said, Am I God, to kill and to make alive, that this man doth send unto me to recover a man of his leprosy? wherefore consider, I pray you, and see how he seeketh a quarrel against me.
Da kongen av Israel hadde lest brevet, flerret han sine klær og sa: «Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv, at denne mannen sender noen for å helbredes fra spedalskhet? Se og forstå at han søker strid mot meg.»
Da kongen av Israel leste brevet, rev han i stykker klærne sine, og sa: 'Er jeg Gud, som kan gi og ta liv, siden han sender en mann til meg for å helbrede ham fra spedalskhet? Forstå dette, se at han søker å finne krangel med meg.'
Da kongen av Israel hadde lest brevet, rev han i stykker klærne sine og sa: «Er jeg Gud, som kan gi liv eller ta liv, at denne mannen sender bud til meg for å helbrede en mann fra hans spedalskhet? Se hvordan han søker en anledning til strid mot meg.»
Da kongen av Israel leste brevet, ble han svært urolig og sa: Er jeg Gud, så jeg kan gi liv eller død? Hvorfor sender denne mannen en spedalsk til meg for å bli frisk? Ser jeg det ikke klart at han vil ha krig med meg?
And it came to pass, when the king of Israel had read the letter, that he rent his clothes, and said, Am I God, to kill and to make alive, that this man doth send unto me to recover a man of his leprosy? but consider, I pray you, and see how he seeketh a quarrel against me.
And it came to pass, when the king of Israel had read the letter, that he rent his clothes, and said, Am I God, to kill and to make alive, that this man doth send unto me to recover a man of his leprosy? wherefore consider, I pray you, and see how he seeketh a quarrel against me.
And whan the kynge of Israel red the letter, he rente his clothes, & sayde: Am I God then, that I can kyll and quycke agayne, yt he sendeth vnto me, to heale the man fro his leprosy? Considre and se, how he seketh an occasion vnto me.
And when the King of Israel had read the letter, he rent his clothes, and sayde, Am I God, to kil and to giue life, that hee doth send to mee, that I should heale a man from his leprosie? wherfore consider, I pray you, and see howe he seeketh a quarel against me.
And it fortuned, that when the king of Israel had red the letter, he rent his clothes, and saide: Am I God, that I should slay, and make a lyue? For he doth send to me that I should delyuer a man from his leprosie: Wherefore consider I pray you, & see how he seeketh a quarell against me.
And it came to pass, when the king of Israel had read the letter, that he rent his clothes, and said, [Am] I God, to kill and to make alive, that this man doth send unto me to recover a man of his leprosy? wherefore consider, I pray you, and see how he seeketh a quarrel against me.
It happened, when the king of Israel had read the letter, that he tore his clothes, and said, Am I God, to kill and to make alive, that this man does send to me to recover a man of his leprosy? but consider, I pray you, and see how he seeks a quarrel against me.
And it cometh to pass, at the king of Israel's reading the letter, that he rendeth his garments, and saith, `Am I God, to put to death and to keep alive, that this `one' is sending unto me to recover a man from his leprosy? for surely know, I pray you, and see, for he is presenting himself to me.'
And it came to pass, when the king of Israel had read the letter, that he rent his clothes, and said, Am I God, to kill and to make alive, that this man doth send unto me to recover a man of his leprosy? but consider, I pray you, and see how he seeketh a quarrel against me.
And it came to pass, when the king of Israel had read the letter, that he rent his clothes, and said, Am I God, to kill and to make alive, that this man doth send unto me to recover a man of his leprosy? but consider, I pray you, and see how he seeketh a quarrel against me.
But the king of Israel, after reading the letter, was greatly troubled and said, Am I God, to give death and life? why does this man send a leper to me to be made well? is it not clear that he is looking for a cause of war?
It happened, when the king of Israel had read the letter, that he tore his clothes, and said, "Am I God, to kill and to make alive, that this man sends to me to heal a man of his leprosy? But please consider and see how he seeks a quarrel against me."
When the king of Israel read the letter, he tore his clothes and said,“Am I God? Can I kill or restore life? Why does he ask me to cure a man of his skin disease? Certainly you must see that he is looking for an excuse to fight me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Hun sa til sin frue: Om bare min herre kom til profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham for hans spedalskhet.
4Na'aman gikk og fortalte det til sin herre: Slik og slik har den unge jenta fra Israels land sagt.
5Kongen av Aram sa: Dra av sted, så skal jeg sende et brev til Israels konge. Han drog av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sekel gull og ti klesskift.
6Han brakte brevet til Israels konge. Det lød: Nå, når dette brevet kommer til deg, se, da har jeg sendt min tjener Na'aman til deg, og du skal helbrede ham for hans spedalskhet.
8Da Guds mann Elisa hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det finnes en profet i Israel.
9Så kom Na'aman med hestene og vognen sin og stanset ved døren til Elisas hus.
10Elisa sendte en budbærer ut til ham og sa: Gå og vask deg sju ganger i Jordan! Da skal huden din bli frisk igjen, og du skal bli ren.
11Men Na'aman ble vred og dro bort. Han sa: Se, jeg hadde sagt til meg selv: Han kommer nok ut, stiller seg fram og påkaller Herrens, sin Guds, navn, fører hånden sin over det syke stedet og tar bort spedalskheten.
12Er ikke Abana og Parpar, Damaskus' elver, bedre enn alt vannet i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så vendte han seg om og dro bort i raseri.
13Da gikk tjenerne hans fram, talte til ham og sa: Min far, hvis profeten hadde sagt at du skulle gjøre noe stort, ville du vel ha gjort det. Hvor mye mer når han sier til deg: Vask deg og bli ren!
14Så gikk han ned og dyppet seg i Jordan sju ganger etter ordet fra Guds mann, og huden hans ble som huden til en liten gutt, og han ble ren.
15Han kom tilbake til Guds mann med hele følget sitt, gikk inn, sto framfor ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta nå imot en gave av din tjener.
16Men han sa: Så sant Herren lever, som jeg står for hans ansikt, jeg vil ikke ta imot. Han presset ham til å ta imot, men han nektet.
17Da sa Na'aman: Hvis ikke, så la din tjener få så mye jord som to muldyr kan bære. For din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, men bare til Herren.
18Men må Herren tilgi din tjener i denne saken: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, da må Herren tilgi din tjener i denne saken når jeg bøyer meg i Rimmons hus.
1Na'aman, hærføreren for kongen av Aram, var en stor mann i sin herres øyne og høyt ansett, for ved ham hadde Herren gitt seier til Aram. Mannen var en tapper kriger, men han var spedalsk.
7Elisa kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk, og det ble meldt til ham: Guds mann er kommet hit.
8Da sa kongen til Hasael: Ta en gave med deg i hånden, gå for å møte Guds mann og spør Herren gjennom ham: Kommer jeg til å bli frisk av denne sykdommen?
6De svarte ham: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor: Sengen som du gikk opp i der, skal du ikke komme ned fra; du skal dø.
7Han sa til dem: Hvordan så mannen ut, han som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
6Da tok kongen til orde og sa til Guds mann: Vær så snill og be Herren din Gud om nåde og gå i forbønn for meg, så hånden min blir ført tilbake. Guds mann ba Herren, og kongens hånd kom tilbake til ham og ble som før.
16Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel å søke svar hos? – derfor skal du ikke komme ned fra sengen du gikk opp i der; du skal dø.
11Da ble Arams konge svært urolig for dette. Han kalte til seg tjenerne sine og sa: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
12En av tjenerne hans sa: Nei, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
26Men han sa til ham: Gikk ikke mitt hjerte med deg da mannen vendte seg fra vognen sin for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot sølv og å ta imot klær, olivenlunder og vingårder, sauer og storfe, tjenere og tjenestekvinner?
27Na'amans spedalskhet skal hefte ved deg og ved dine etterkommere for alltid. Og han gikk ut fra ham spedalsk, hvit som snø.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Skal jeg slå dem i hjel, far? Skal jeg slå dem i hjel?
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine der han gikk på muren. Folket så at han hadde sekkestrie på kroppen innenunder.
31Han sa: Må Gud gjøre så mot meg og enda mer, om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
32Elisa satt hjemme i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann i forveien. Før sendebudet kom fram, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta hodet mitt? Når sendebudet kommer, så steng døren og hold ham igjen ved døren. Hører dere ikke lyden av hans herres fottrinn etter ham?
13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
7Da kalte Israels konge til seg alle landets eldste og sa: «Se nå og merk dere at han er ute etter ondt! Han har jo sendt bud til meg om mine koner og mine sønner og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.»
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ord du har hørt:
27Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble renset, bare syreren Na’aman.
9Da sa han: Hva har jeg gjort siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd for å drepe meg?
10Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
11Men Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av Israels konges tjenere: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som helte vann over hendene til Elia.»
14Så gikk han fra Elisa og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du skal bli frisk.
18Men til Juda-kongen, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
31Da sa tjenerne hans til ham: «Vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene og tau rundt hodet og gå ut til Israels konge. Kanskje vil han spare ditt liv.»
32De bandt sekkestrie om hoftene og tau rundt hodet, og de kom til Israels konge og sa: «Din tjener Ben-Hadad sier: La mitt liv få bli spart, vær så snill.» Han svarte: «Lever han ennå? Han er min bror.»
20Gehasi, Elisas tjener, sa: Se, min herre har spart denne arameeren Na'aman ved ikke å ta imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta imot noe fra ham.
21Så løp Gehasi etter Na'aman. Da Na'aman så at han kom løpende etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og sa: Står alt vel til?
2Ahasja falt gjennom gitterverket i sin øvre sal som han hadde i Samaria, og ble syk. Han sendte sendebud og sa til dem: Gå og rådspør Baal-Sebub, guden i Ekron, om jeg kommer til å bli frisk av denne sykdommen.
3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: Stå opp, gå for å møte sendebudene til kongen i Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron?
5Herren slo kongen, så han var spedalsk til den dagen han døde. Han bodde i et avskilt hus, og Jotam, kongens sønn, hadde tilsyn med palasset og dømte folket i landet.
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
4Kongen var nettopp i samtale med Gehasi, tjeneren til Guds mann, og sa: Fortell meg, jeg ber deg, om alle de store gjerningene som Elisa har gjort.
34Men en mann spente buen og skjøt på måfå. Han traff Israels konge mellom skjøtene i brynjen. Da sa kongen til vognstyreren: Snu vognen og før meg ut av leiren, for jeg er hardt såret.
10Elisa sa til ham: Gå og si til ham: Du skal bli frisk. Men Herren har vist meg at han helt sikkert kommer til å dø.