Jesaja 37:1

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 19:1-9 : 1 Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus. 2 Han sendte husforvalteren Eliakim, skriveren Sjebna og de eldste blant prestene, alle kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønn av Amos. 3 De sa til ham: «Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag med trengsel, refs og hån. Barna er kommet til fødsel, men det finnes ikke kraft til å føde.» 4 «Kanskje Herren din Gud vil høre alle ordene til Rabsjake, som hans herre, Assyrias konge, har sendt for å håne den levende Gud, og refse ham for de ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor en bønn for den resten som er igjen.» 5 Da kom kong Hiskias tjenere til Jesaja. 6 Han sa til dem: «Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med. 7 Se, jeg lar en ånd komme over ham; han skal høre et rykte og vende tilbake til sitt land. Og jeg vil la ham falle for sverd i sitt eget land.» 8 Rabsjake vendte tilbake og fant Assyrias konge i kamp mot Livna; for han hadde hørt at han hadde brutt opp fra Lakish. 9 Da fikk han melding om Tirhaka, kongen i Kusj: «Se, han har rykket ut for å kjempe mot deg.» Da vendte han tilbake og sendte budbærere til Hiskia og sa: 10 «Slik skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg når han sier: ‘Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.’ 11 Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, lagt dem øde – og du skulle bli reddet? 12 Har gudene til de folkeslagene som mine fedre ødela, reddet dem – Gosan, Haran, Resef og Edens barn i Telassar? 13 Hvor er kongen av Hamat, kongen av Arpad og kongen av byen Sefarvajim, Hena og Eva?» 14 Hiskia tok brevene fra sendebudenes hånd, leste dem, gikk opp til Herrens hus og bredte dem ut for Herrens ansikt. 15 Hiskia ba til Herren og sa: «Herre, Israels Gud, du som troner over kjerubene! Du alene er Gud over alle jordens riker. Du har skapt himmelen og jorden. 16 Bøy øret ditt, Herre, og hør! Åpn øynene dine, Herre, og se! Hør ordene fra Sankerib, som han har sendt for å håne den levende Gud. 17 Det er sant, Herre: Assyrias konger har ødelagt folkeslagene og deres land. 18 De har kastet deres guder på ilden, for de var ikke guder, men verk av menneskehender, tre og stein, og derfor kunne de ødelegge dem. 19 Men nå, Herre vår Gud, frels oss, vær så snill, fra hans hånd, så alle rikene på jorden kan vite at du, Herre, er den eneste Gud.» 20 Da sendte Jesaja, sønn av Amos, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt bønnen du ba til meg angående Sankerib, Assyrias konge. 21 Dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfru, datter Sion, forakter og spotter deg; datter Jerusalem rister på hodet bak deg. 22 Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne hovmodig? Mot Israels Hellige. 23 Gjennom dine sendebud har du hånet Herren. Du sa: ‘Med mengden av mine stridsvogner har jeg dratt opp til fjellenes topper, til Libanons ytterste trakter. Jeg vil hogge ned dets høye sedrer og dets utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dets fjerneste hvilesteder, til dets frodige skog.’ 24 Jeg har gravd og drukket fremmede vann; med fotsålene mine tørker jeg ut alle kanalene i Egypt. 25 Har du ikke hørt? For lenge siden gjorde jeg det, fra eldgamle dager formet jeg det; nå har jeg brakt det til å skje: at du gjør festningsbyer til ruinhauger. 26 Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og måtte skamme seg. De var som gress på marken, grønt gras, gress på takene, svidd før det vokste opp. 27 Jeg kjenner din bolig, din utgang og din inngang, og ditt raseri mot meg. 28 Fordi ditt raseri mot meg og din selvsikkerhet har nådd mine ører, setter jeg min krok i nesen din og mitt bissel i munnen din og fører deg tilbake på den veien du kom. 29 Dette skal være tegnet for deg: I år skal dere spise det som vokser av seg selv, og det andre året det som kommer opp av seg selv. Men i det tredje året skal dere så og høste, plante vinmarker og spise frukten deres. 30 Det som er igjen av Judas hus, den unnslupne rest, skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover. 31 For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og noen som slipper unna, fra Sions fjell. Herren, hærskarenes Gud, skal gjøre dette i brennende iver. 32 Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil der, ikke møte den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den. 33 På den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren. 34 Jeg vil verne denne byen og frelse den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld. 35 Samme natt gikk Herrens engel ut og slo i assyrerleiren hundre og åttifem tusen mann. Da de sto tidlig opp neste morgen, lå det døde kropper overalt. 36 Da brøt Sankerib, Assyrias konge, opp, dro av sted og vendte tilbake; og han ble boende i Ninive. 37 Mens han tilba i sin gud Nisroks tempel, slo sønnene hans, Adrammelek og Sarezer, ham ned med sverd. De flyktet til landet Ararat, og sønnen hans Asarhaddon ble konge etter ham.
  • 2 Kong 22:11 : 11 Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han klærne sine.
  • Esra 9:5 : 5 Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra fasten, med klærne og kappen min sønderrevet. Jeg falt på knærne og rakte hendene ut mot Herren, min Gud.
  • Job 1:20-21 : 20 Da reiste Job seg, rev kappen sin i stykker og barberte hodet. Han kastet seg til jorden og tilba. 21 Han sa: Naken kom jeg fra min mors liv, naken skal jeg vende tilbake dit. Herren ga, Herren tok; velsignet være Herrens navn.
  • Jes 36:22-37:38 : 22 Da kom palassforvalteren Eljakim, sønn av Hilkia, skriveren Sjebna og historieskriveren Joak, sønn av Asaf, til Hiskia med klærne sønderrevne og fortalte ham ordene til rabsjaken. 1 Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus. 2 Han sendte hushovmesteren Eljakim, skriveren Sjebna og de eldste blant prestene, kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønn av Amos. 3 De sa til ham: Slik sier Hiskia: Denne dagen er en dag med nød, refselse og hån. For barna er kommet helt til fødselen, men det finnes ikke kraft til å føde. 4 Kanskje Herren din Gud vil høre ordene til Rabsjake, han som hans herre, Assyrias konge, har sendt for å håne den levende Gud, og straffe de ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor en bønn for den resten som er igjen. 5 Kong Hiskias tjenere kom til Jesaja. 6 Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Assyrias konges menn har spottet meg med. 7 Se, jeg legger en ånd i ham, så han hører et rykte og vender tilbake til landet sitt. Og jeg lar ham falle for sverd i hans eget land. 8 Rabsjake vendte tilbake og fant Assyrias konge i kamp mot Libna, for han hadde hørt at han hadde dratt fra Lakisj. 9 Da han fikk høre om Tirhaka, kongen av Kusj: «Han har rykket ut for å kjempe mot deg», sendte han igjen budbringere til Hiskia og sa: 10 Slik skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: «Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.» 11 Du har jo hørt hva assyrerkongene har gjort med alle land: lagt dem øde. Og du skulle bli reddet? 12 Har gudene til de folkene som mine fedre utryddet, berget dem: Gosan og Harran og Resef og folket i Eden som var i Telassar? 13 Hvor er kongen av Hamat, kongen av Arpad og kongen av byen Sefarvajim, Hena og Ivva? 14 Hiskia tok brevene fra hendene til sendebudene, leste dem, gikk opp til Herrens hus og brettet dem ut for Herrens ansikt. 15 Og Hiskia ba til Herren og sa: 16 Herre, Allhærs Gud, Israels Gud, du som troner over kjerubene! Du alene er Gud over alle jordens riker. Du har skapt himmel og jord. 17 Bøy ditt øre, Herre, og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle ordene fra Sanherib, som han har sendt for å håne den levende Gud. 18 Ja, Herre, assyrerkongene har lagt alle land og deres områder øde. 19 De har også kastet deres guder på ilden, for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og stein. Derfor kunne de ødelegge dem. 20 Men nå, Herre, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle rikene på jorden kan kjenne at du, Herre, er Gud, du alene. 21 Da sendte Jesaja, sønn av Amos, dette bud til Hiskia: Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du ba til meg om Sanherib, Assyrias konge, har jeg hørt. 22 Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfru, Sions datter, forakter deg, hun spotter deg. Jerusalems datter rister på hodet bak deg. 23 Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du hevet røsten og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige. 24 Gjennom dine tjenere har du hånet Herren og sagt: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste trakter. Jeg hogg ned dets høye sedrer, dets utvalgte sypresser. Jeg trengte inn til den ytterste grensen, til dens tette skog.» 25 «Jeg gravde brønner og drakk vann, og jeg tørket ut alle Egypts elver med fotsålene mine.» 26 Har du ikke hørt? For lenge siden gjorde jeg dette, fra eldgamle dager formet jeg det. Nå har jeg latt det skje: at du gjør befestede byer til ruinhauger. 27 Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og sto med skam; de var som gress på marken, grønt gras, som gress på takene, svidd før det blir stående strå. 28 Jeg vet når du sitter, når du går ut og når du kommer inn, og jeg kjenner ditt raseri mot meg. 29 Fordi du raser mot meg og ditt hovmod har nådd mine ører, vil jeg sette min krok i nesen din og mitt bissel i leppene dine og føre deg tilbake samme vei som du kom. 30 Dette skal være tegnet for deg: I år skal dere spise det som vokser av seg selv, og det som kommer opp av seg selv det andre året. Men det tredje året skal dere så og høste, plante vinmarker og spise frukten av dem. 31 Og den overlevende resten av Judas hus skal på ny slå rot nedover og bære frukt oppover. 32 For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og noen som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, Allhærs Guds, nidkjærhet skal gjøre dette. 33 Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil dit, ikke møte den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den. 34 Den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren. 35 Jeg vil verne denne byen og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld. 36 Da dro Herrens engel ut og slo i assyrerleiren hundre og åttifem tusen. Da de sto tidlig opp om morgenen, se, der lå alle døde kropper. 37 Da brøt Sanherib, Assyrias konge, opp og dro av sted. Han vendte tilbake og ble boende i Ninive. 38 Mens han tilba i huset til sin gud Nisrok, drepte sønnene hans Adrammelek og Sareser ham med sverd. De flyktet til landet Ararat. Og Esarhaddon, hans sønn, ble konge etter ham.
  • Jona 3:5-6 : 5 Da trodde folket i Ninive Gud. De ropte ut en faste og tok på seg sekkestrie, både store og små. 6 Da budskapet nådde kongen i Ninive, sto han opp fra tronen, tok av seg den kongelige kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
  • Matt 11:21 : 21 Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! For om de mektige gjerningene som ble gjort hos dere, var blitt gjort i Tyros og Sidon, ville de for lengst ha omvendt seg i sekk og aske.
  • Jer 36:24 : 24 Verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 98%

    1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

    2Han sendte husforvalteren Eliakim, skriveren Sjebna og de eldste blant prestene, alle kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønn av Amos.

  • 85%

    2Han sendte hushovmesteren Eljakim, skriveren Sjebna og de eldste blant prestene, kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønn av Amos.

    3De sa til ham: Slik sier Hiskia: Denne dagen er en dag med nød, refselse og hån. For barna er kommet helt til fødselen, men det finnes ikke kraft til å føde.

  • 18Skriveren Sjafan fortalte kongen: Presten Hilkia har gitt meg en bok. Og Sjafan leste opp i den for kongen.

    19Da kongen hørte ordene i loven, rev han klærne sine.

    20Kongen ga påbud til Hilkia, Akikam, sønn av Sjafan, og Abdon, sønn av Mika, og til skriveren Sjafan og kongens tjener Asaja, og sa:

  • 11Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han klærne sine.

  • 22Da kom palassforvalteren Eljakim, sønn av Hilkia, skriveren Sjebna og historieskriveren Joak, sønn av Asaf, til Hiskia med klærne sønderrevne og fortalte ham ordene til rabsjaken.

  • 37Så kom Eljakim, Hilkias sønn, som var over huset, og skriveren Sjebna og historieskriveren Joah, Asafs sønn, til Hiskia med klærne revet i stykker, og de fortalte ham Rabsjakes ord.

  • 27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok sekkestrie på kroppen, fastet, la seg i sekkestrie og gikk stillferdig omkring.

  • 79%

    14Hiskia tok brevene fra hendene til sendebudene, leste dem, gikk opp til Herrens hus og brettet dem ut for Herrens ansikt.

    15Og Hiskia ba til Herren og sa:

  • 30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine der han gikk på muren. Folket så at han hadde sekkestrie på kroppen innenunder.

  • 14Hiskia tok brevene fra sendebudenes hånd, leste dem, gikk opp til Herrens hus og bredte dem ut for Herrens ansikt.

  • 8Da Guds mann Elisa hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det finnes en profet i Israel.

  • 77%

    1I de dagene ble Hiskia syk til døden. Profeten Jesaja, sønn av Amos, kom til ham og sa: Så sier Herren: Sett huset ditt i stand, for du skal dø; du skal ikke leve.

    2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.

    3Han sa: Å, Herre, kom i hu at jeg har vandret for ditt ansikt i troskap og med et helt hjerte, og at jeg har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt sårt.

    4Da kom Herrens ord til Jesaja:

  • 5Kong Hiskias tjenere kom til Jesaja.

  • 75%

    4Han sa: Hva fikk de se i huset ditt? Hiskia svarte: Alt som er i huset mitt, har de sett. Det var ikke en ting jeg ikke viste dem i mine skattkamre.

    5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør ordet fra Herren, Allhærs Gud.

  • 75%

    1På den tiden ble Hiskia dødelig syk. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: Så sier Herren: Sett huset ditt i stand, for du skal dø; du skal ikke bli frisk.

    2Da vendte han ansiktet mot veggen og ba til Herren:

    3Å, Herre, kom i hu at jeg har vandret for ditt ansikt i troskap og med et helt hjerte, og at jeg har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia brast i stor gråt.

    4Før Jesaja var kommet ut i den midtre forgården, kom Herrens ord til ham:

  • 20Tidlig neste morgen sto kong Hiskia opp, samlet lederne i byen og gikk opp til Herrens hus.

  • 31Da reiste kongen seg, rev klærne sine og la seg på jorden, og alle hans tjenere sto omkring ham med klærne sønderrevne.

  • 16Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens ord.

  • 6Da budskapet nådde kongen i Ninive, sto han opp fra tronen, tok av seg den kongelige kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.

  • 27Fordi ditt hjerte var ydmykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og mot dets innbyggere, og du ydmyket deg for mitt ansikt, rev klærne dine og gråt for meg, så har også jeg hørt deg, sier Herren.

  • Est 4:1-2
    2 vers
    73%

    1Da Mordekai fikk vite alt som var gjort, rev han klærne sine i stykker, kledde seg i sekk og aske, gikk ut midt i byen og ropte et høyt og bittert rop.

    2Han kom helt fram til kongens port; for ingen hadde lov til å gå inn i kongens port kledd i sekk.

  • 5Da kom kong Hiskias tjenere til Jesaja.

  • 22Hiskia sa: Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?

  • 19Fordi hjertet ditt var følsomt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, så det skulle bli til skrekk og forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.

  • 21Da sendte Jesaja, sønn av Amos, dette bud til Hiskia: Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du ba til meg om Sanherib, Assyrias konge, har jeg hørt.

  • 26Men Hiskia ydmyket seg for sitt hovmod i hjertet, han og innbyggerne i Jerusalem, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.

  • 20Kongen Hiskia og profeten Jesaja, sønn av Amos, ba for dette og ropte til himmelen.

  • 12Den dagen kalte Herren, Allhærs Gud, til gråt og klage, til å rake hodet og binde sekkestrie om seg.

  • 16Bøy øret ditt, Herre, og hør! Åpn øynene dine, Herre, og se! Hør ordene fra Sankerib, som han har sendt for å håne den levende Gud.

  • 1I det fjortende året kong Hiskia regjerte, dro assyrerkongen Sanherib opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.

  • 11Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker; det gjorde også alle mennene som var med ham.

  • 24I de dagene ble Hiskia dødelig syk. Han ba til Herren, og han svarte ham og ga ham et tegn.

  • 3Da jeg hørte dette, rev jeg klærne og kappen min, jeg rev ut hår fra hodet og skjegget og satte meg forferdet.

  • 2Hiskia så at Sanherib var kommet, og at hans mål var å føre krig mot Jerusalem.

  • 15Hiskia ga alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus.

  • 9Da han fikk høre om Tirhaka, kongen av Kusj: «Han har rykket ut for å kjempe mot deg», sendte han igjen budbringere til Hiskia og sa:

  • 2Hiskia gledet seg over dem og viste dem skattkammeret sitt, sølvet og gullet, krydderne og den fine oljen, hele våpenhuset og alt som fantes i skattkamrene hans. Det var ikke en ting Hiskia ikke viste dem i huset sitt og i hele sitt rike.