2 Kongebok 2:4
Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Så kom de til Jeriko.
Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Så kom de til Jeriko.
Elia sa til ham: Elisa, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så kom de til Jeriko.
Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så kom de til Jeriko.
Elia sa til ham: Elisja, bli her, for HERREN har sendt meg til Jeriko. Han sa: Så sant HERREN lever, og så sant du lever, jeg forlater deg ikke. Så kom de til Jeriko.
Elia sa til ham: 'Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko.' Men han svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Så fortsatte de til Jeriko.
Elias sa til ham: "Elisja, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så kom de til Jeriko.
Og Elia sa til ham: «Elisja, bli her, jeg ber deg; for Herren har sendt meg til Jeriko.» Og han sa: «Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så kom de til Jeriko.
Elias sa til ham: Elisja, kjære venn, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg. Så de kom til Jeriko.
Elia sa til ham: "Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke!" Så kom de til Jeriko.
Elia sa til ham: «Elisja, bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jeriko.» Men han sa: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så kom de til Jeriko.
Og Elias sa til ham: «Elisa, bli du her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jeriko.» Han svarte: «Så sant som HERREN lever, og så sant som din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg.» Dermed kom de til Jeriko.
Elia sa til ham: «Elisja, bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jeriko.» Men han sa: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så kom de til Jeriko.
Elia sa til ham: «Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko.» Men han svarte: «Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de kom til Jeriko.
Then Elijah said to him, "Please stay here, for the LORD has sent me to Jericho." But Elisha replied, "As the LORD lives and as you live, I will not leave you." So they went to Jericho.
Elia sa til ham: "Bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg." Så kom de til Jeriko.
Og Elias sagde til ham: Elisa, Kjære, bliv her, thi Herren haver sendt mig til Jericho; men han sagde: (Saa vist som) Herren lever, og din Sjæl lever, jeg forlader dig ikke; og de kom til Jericho.
And Elijah said unto him, Elisha, tarry here, I pray thee; for the LORD hath sent me to Jericho. And he said, As the LORD liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee. So they came to Jericho.
Elia sa til ham: Elisja, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de kom til Jeriko.
And Elijah said to him, Elisha, stay here, I pray you; for the LORD has sent me to Jericho. And he said, As the LORD lives, and as your soul lives, I will not leave you. So they came to Jericho.
And Elijah said unto him, Elisha, tarry here, I pray thee; for the LORD hath sent me to Jericho. And he said, As the LORD liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee. So they came to Jericho.
Elia sa til ham: Elisja, vent her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg. Så de kom til Jeriko.
Elia sa til ham: 'Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko.' Men han svarte: 'Så sant Herren lever, og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Og de kom til Jeriko.
Elia sa til ham: Elisja, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de kom til Jeriko.
Så sa Elia til ham: Bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så fortsatte de til Jeriko.
And Elias sayde vnto him: Eliseus, tary thou here I praye the, for the LORDE hath sent me vnto Iericho. Neuerthelesse he sayde: as truly as the LORDE lyueth, and as truly as thy soule lyueth, I wyl not forsake the And whan they came vnto Iericho,
Againe Eliiah saide vnto him, Elisha, tarie here, I pray thee: for the Lorde hath sent me to Iericho: But he said, As the Lorde liueth, and as thy soule liueth, I will not leaue thee. So they came to Iericho.
And Elia saide vnto him: Elisa, tary here I praye thee, for the Lorde hath sent me to Iericho. He saide: As the Lorde lyueth, and as thy soule lyueth, I will not leaue thee. And so they came to Iericho.
And Elijah said unto him, Elisha, tarry here, I pray thee; for the LORD hath sent me to Jericho. And he said, [As] the LORD liveth, and [as] thy soul liveth, I will not leave thee. So they came to Jericho.
Elijah said to him, Elisha, please wait here, for Yahweh has sent me to Jericho. He said, As Yahweh lives, and as your soul lives, I will not leave you. So they came to Jericho.
And Elijah saith to him, `Elisha, abide, I pray thee, here, for Jehovah hath sent me to Jericho;' and he saith, `Jehovah liveth, and thy soul liveth, if I leave thee;' and they come in to Jericho.
And Elijah said unto him, Elisha, tarry here, I pray thee; for Jehovah hath sent me to Jericho. And he said, As Jehovah liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee. So they came to Jericho.
And Elijah said unto him, Elisha, tarry here, I pray thee; for Jehovah hath sent me to Jericho. And he said, As Jehovah liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee. So they came to Jericho.
Then Elijah said to him, Come no farther, for the Lord has sent me to Jericho. But he said, As the Lord is living and as your soul is living, I will not be parted from you. So they went on to Jericho.
Elijah said to him, "Elisha, please wait here, for Yahweh has sent me to Jericho." He said, "As Yahweh lives, and as your soul lives, I will not leave you." So they came to Jericho.
Elijah said to him,“Elisha, stay here, for the LORD has sent me to Jericho.” But he replied,“As certainly as the LORD lives and as you live, I will not leave you.” So they went to Jericho.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da Herren ville ta Elia opp til himmelen i en stormvind, gikk Elia og Elisja fra Gilgal.
2Elia sa til Elisja: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisja svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Så gikk de ned til Betel.
3Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisja og sa: Vet du at Herren i dag tar din herre bort fra deg? Han svarte: Også jeg vet det. Vær stille.
5Profetdisiplene i Jeriko gikk fram til Elisja og sa: Vet du at Herren i dag tar din herre bort fra deg? Han svarte: Også jeg vet det. Ti stille.
6Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Og de to gikk videre.
7Femti mann av profetdisiplene gikk av sted og stilte seg imot dem på avstand, mens de to sto ved Jordan.
8Da tok Elia kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Vannet delte seg til begge sider, og de to gikk over på tørr grunn.
9Da de var kommet over, sa Elia til Elisja: Be om hva jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg. Elisja sa: La meg få en dobbel del av din ånd.
10Han sa: Du har bedt om noe vanskelig. Men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal det skje deg slik; hvis ikke, skal det ikke skje.
11Mens de gikk og snakket sammen, se, da kom det en vogn av ild med hester av ild som skilte dem fra hverandre. Og Elia steg i en stormvind opp til himmelen.
12Elisja så det og ropte: Min far, min far! Israels vogner og ryttere! Så så han ham ikke mer. Han grep klærne sine og rev dem i to stykker.
13Deretter plukket han opp Elias kappe som var falt ned fra ham. Han vendte tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.
14Han tok Elias kappe som var falt ned fra ham, og slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Han slo også på vannet, og det delte seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15Da profetdisiplene i Jeriko så det fra motsatt side, sa de: Elias ånd hviler over Elisja. De gikk ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
16De sa til ham: Se, hos dine tjenere er det femti dyktige menn. La dem gå og lete etter din herre; kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham ned på et av fjellene eller i en av dalene. Men han sa: Dere skal ikke sende noen.
30Barnets mor sa: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke.» Da reiste han seg og fulgte etter henne.
18Da de kom tilbake til ham, han var da blitt i Jeriko, sa han til dem: Sa jeg ikke til dere: Gå ikke?
1Elia fra Tisjbe, en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for: Det skal i disse årene verken komme dugg eller regn uten etter mitt ord.
2Da kom Herrens ord til ham:
3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: Stå opp, gå for å møte sendebudene til kongen i Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron?
4Derfor, så sier Herren: Sengen som du gikk opp i der, skal du ikke komme ned fra; du skal dø. Så gikk Elia.
5Sendebudene kom tilbake til ham, og han sa til dem: Hvorfor har dere vendt tilbake?
13Kongen sendte igjen en tredje offiser med femti mann. Den tredje offiseren gikk opp, kom og falt på kne for Elia. Han ba ham inntrengende og sa til ham: Guds mann, la nå mitt liv og livet til disse dine tjenere, de femti, være dyrebart i dine øyne.
14Se, ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første offiserene med deres femti mann. Men nå, la mitt liv være dyrebart i dine øyne.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
10Så sant Herren, din Gud, lever: Det er ikke noe folk og ikke noe rike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Og når de sa: «Han er ikke her», lot han både rike og folk sverge på at de ikke kunne finne deg.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
12Men når jeg går bort fra deg, kan Herrens ånd føre deg til et sted jeg ikke vet om. Når jeg kommer og melder det til Ahab og han ikke finner deg, kommer han til å drepe meg. Og din tjener har fryktet Herren fra sin ungdom av.
13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
14Da sa Elisja: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står til tjeneste for: Om det ikke var for Josjafat, kongen i Juda, ville jeg verken bry meg om deg eller se på deg.»
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! Da dreper han meg.
15Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg vise meg for ham.
19Så gikk han derfra og fant Elisja, Sjafats sønn. Han pløyde med tolv par okser foran seg, og selv gikk han med det tolvte. Elia gikk bort til ham og kastet kappen sin over ham.
20Da forlot han oksene, løp etter Elia og sa: 'La meg først få kysse min far og min mor, så vil jeg følge deg.' Han sa til ham: 'Gå tilbake! For hva har jeg vel gjort mot deg?'
2La oss gå ned til Jordan, så kan hver av oss hente en bjelke derfra. Så lager vi oss et sted der å bo. Han sa: Gå!
3Da sa en av dem: Vær så snill, gå med dine tjenere! Han svarte: Jeg skal gå.
2Da sendte Jesabel en budbærer til Elia og sa: 'Så skal gudene gjøre med meg, og enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tiden gjør ditt liv som livet til en av dem.'
3Da ble han redd; han brøt opp og flyktet for å berge livet. Han kom til Beersjeba i Juda og lot tjeneren sin bli igjen der.
19Elisa sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg etter meg, så skal jeg føre dere til mannen dere søker. Og han førte dem til Samaria.
14Så gikk han fra Elisa og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du skal bli frisk.
9Der kom han inn i en hule og overnattet. Da kom Herrens ord til ham, og det lød: 'Hva gjør du her, Elia?'
11Men Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av Israels konges tjenere: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som helte vann over hendene til Elia.»
16Han sa: Følg meg og se min iver for Herren! Så lot de ham kjøre i hans vogn.
23Elia tok barnet, bar det ned fra loftet og inn i huset, og ga det til moren. Elia sa: Se, sønnen din lever.
8Da kom Herrens ord til ham:
5Han gikk og gjorde som Herren hadde sagt. Han gikk og slo seg ned ved Kerit-bekken, som er øst for Jordan.
17Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
19Han sa til ham: Gå i fred. Så gikk han fra ham et godt stykke på veien.
46Herrens hånd kom over Elia. Han bandt kappen opp om livet og løp foran Ahab helt til Jisreel.