Jeremia 46:18
Så sant jeg lever, sier kongen, Herren, Allhærs Gud er hans navn: Som Tabor blant fjellene og som Karmel ved havet, slik skal han komme.
Så sant jeg lever, sier kongen, Herren, Allhærs Gud er hans navn: Som Tabor blant fjellene og som Karmel ved havet, slik skal han komme.
Så sant jeg lever, sier Kongen, han som heter Herren, hærskarenes Gud: Sannelig, som Tabor er blant fjellene og Karmel ved havet, slik skal han komme.
Så sant jeg lever, sier kongen – Herren, hærskarenes Gud er hans navn – like viss som Tabor blant fjellene og Karmel ut mot havet, slik skal han komme.
Så sant jeg lever, sier Kongen, HERREN, hærskarenes Gud, er hans navn: Som Tabor blant fjellene og som Karmel ved havet, slik skal han komme.
Så sant jeg lever, sier Kongen, Herren, hærskarenes Herre, skal han komme som Tabor blant fjellene, og som Karmel ved havet.
Så sant jeg lever, sier Kongen, han som heter Herren over hærer: Som Tabor blant fjellene, og som Karmel ved sjøen, slik skal han komme.
Så sant jeg lever, sier Kongen, hvis navn er Herren over hærskarene, så lik Tabor blant fjellene, og Karmel ved havet, så skal han komme.
Så sant jeg lever, sier kongen, han som heter Herren, hærskarenes Gud, som Tabor blant fjellene og som Karmel ved havet, så skal han komme.
Så sant jeg lever, sier kongen, Herren, hærskarenes Gud, som Tabor blant fjellene og som Karmel ved havet, så skal han komme.
Så sant jeg lever, sier Kongen, hans navn er hærskarenes Herre: Slik som Tabor er blant fjellene, og som Karmel ved havet, så skal han komme.
Slik jeg lever, sier kongen, hvis navn er HERREN, allmakters Herre, for like sikkert som Tabor ligger blant fjellene og Karmel ved havet, slik skal han komme.
Så sant jeg lever, sier Kongen, hans navn er hærskarenes Herre: Slik som Tabor er blant fjellene, og som Karmel ved havet, så skal han komme.
Så sant jeg lever, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud, skal han komme som Tabor blant fjellene og Karmel ved havet.
As surely as I live, declares the King, whose name is the Lord of Hosts, one will come like Tabor among the mountains, like Carmel by the sea.
Så sant jeg lever, sier kongen, Herren, hærskarenes Gud, hans navn, som Tabor blant fjellene og som Karmel ved havet, skal han komme.
(Saa vist som) jeg lever, siger Kongen, hvis Navn er Herre Zebaoth, sandeligen, som Thabor iblandt Bjergene og som Carmel ved Havet skal han komme.
As I live, saith the King, whose name is the LORD of hosts, Surely as Tabor is among the mountains, and as Carmel by the sea, so shall he come.
Så sant jeg lever, sier kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud, like sikkert som Tabor blant fjellene og Karmel ved havet, så skal han komme.
As I live, says the King, whose name is the LORD of hosts, Surely as Tabor is among the mountains, and as Carmel by the sea, so shall he come.
As I live, saith the King, whose name is the LORD of hosts, Surely as Tabor is among the mountains, and as Carmel by the sea, so shall he come.
Så sant jeg lever, sier kongen, hvis navn er Hærskarenes Gud, som Tabor blant fjellene, og som Karmel ved havet, slik skal han komme.
Så sant jeg lever, sier Kongen, Herrens navn er hærskarenes Gud, så visst som Tabor er blant fjellene, og Karmel ved havet, kommer han.
Så sant jeg lever, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud, så sikkert som Tabor blant fjellene, og som Karmel ved havet, så skal han komme.
Ved mitt liv, sier Kongen, hvis navn er hærskarenes Herre, sannferdig, som Tabor blant fjellene og som Karmel ved havet, slik vil han komme.
As truly as I lyue (saieth the kynge, whose name is the LORDE of hoostes) it shall come as ye mount of Thabor, and as Libanus yf it stode in the see.
As I liue, saith the King, whose Name is the Lorde of hostes, surely as Tabor is in the mountaines, and as Carmel is in the sea: so shal it come.
As I liue (saith the kyng whose name is the Lorde of hoastes) so surely as Thabor standeth among the mountaynes, and Charmel in the sea: euen so assuredly shall this mischiefe come vppon Egypt.
[As] I live, saith the King, whose name [is] the LORD of hosts, Surely as Tabor [is] among the mountains, and as Carmel by the sea, [so] shall he come.
As I live, says the King, whose name is Yahweh of Hosts, surely like Tabor among the mountains, and like Carmel by the sea, so shall he come.
I live -- an affirmation of the King, Jehovah of Hosts `is' His name, Surely as Tabor `is' among mountains, And as Carmel by the sea -- he cometh in,
As I live, saith the King, whose name is Jehovah of hosts, surely like Tabor among the mountains, and like Carmel by the sea, so shall he come.
As I live, saith the King, whose name is Jehovah of hosts, surely like Tabor among the mountains, and like Carmel by the sea, so shall he come.
By my life, says the King, whose name is the Lord of armies, truly, like Tabor among the mountains and like Carmel by the sea, so will he come.
As I live, says the King, whose name is Yahweh of Armies, surely like Tabor among the mountains, and like Carmel by the sea, so shall he come.
I the King, whose name is the LORD of Heaven’s Armies, swear this: I swear as surely as I live that a conqueror is coming. He will be as imposing as Mount Tabor is among the mountains, as Mount Carmel is against the backdrop of the sea.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3For se, Herren går ut fra sitt sted; han stiger ned og trår på jordens høyder.
4Fjellene smelter under ham, og dalene sprekker, som voks for ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.
4For så sier Herren til meg: Som løven og den unge løven knurrer over sitt bytte, og selv om en hel flokk gjetere blir kalt sammen mot den, blir den ikke skremt av deres røst og lar seg ikke forstyrre av larmen deres, slik skal Herren over hærskarene stige ned for å stride på Sions fjell og på høyden der.
5Som fugler på vingene skal Herren over hærskarene verne over Jerusalem: han verner og frelser, han skåner og berger.
7Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da en ikke lenger skal si: «Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt.»
8Nei, de skal si: «Så sant Herren lever, han som førte opp og førte etterkommerne av Israels hus fra landet i nord og fra alle landene dit jeg hadde drevet dem.» Da skal de bo i sitt eget land.
14Herren, hærskarenes Gud, har sverget ved seg selv: Sannelig, jeg vil fylle deg med mennesker som en gresshoppesverm, og de skal rope krigsrop over deg.
24Herren, hærskarenes Gud, har sverget: Slik jeg har tenkt, skal det skje, og som jeg har besluttet, skal det stå fast.
14Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da en ikke lenger skal si: «Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra Egypt.»
15Men: «Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet i nord og fra alle de landene han hadde drevet dem bort til.» For jeg vil føre dem tilbake til deres land, som jeg ga deres fedre.
26Herren, Allhærs Gud, svinger pisken over ham som ved Midjans slag ved Oreb-klippen; staven løfter han over havet, og han hever den som på veien ut av Egypt.
5Herren, Allhærs Gud, rører ved jorden, og den smelter; alle som bor der, sørger. Hele den stiger som Nilen og synker som Nilen i Egypt.
15Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg vise meg for ham.
13For se, han som former fjellene og skaper vinden, som kunngjør for mennesket hva han tenker, som gjør morgengry til mørke og trår på jordens høyder – Herren, Allhærs Gud, er hans navn.
2Han sa: Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem lar han sin røst høres. Hyrdenes beitemarker sørger, og toppen av Karmel visner.
10Nå vil jeg reise meg, sier Herren, nå blir jeg opphøyet, nå løfter jeg meg.
13Se, jeg kommer over deg, du som bor i dalen, klippen på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem vil komme ned mot oss, og hvem vil gå inn i våre boliger?
10Opp, opp! Flykt fra landet i nord, sier Herren. For jeg har spredt dere til himmelens fire vinder, sier Herren.
19Gjør deg klar med utstyr for eksil, du som bor der, Egypts datter! For Nof skal bli til øde, den blir brent, uten noen som bor der.
2For fra den hellige by er dere kalt, og dere støtter dere til Israels Gud; Herren, Allhærs Gud, er hans navn.
15For jeg er Herren din Gud, som setter havet i opprør så bølgene bruser. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
16Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem lar han røsten sin lyde. Himmel og jord skjelver. Men Herren er en tilflukt for sitt folk, en festning for Israels barn.
13Herren drar ut som en helt, som en krigsmann vekker han sin nidkjærhet; han roper høyt, ja, han lar krigsropet lyde, mot sine fiender viser han seg mektig.
21Redningsmenn skal gå opp på Sions fjell for å dømme Esaus fjell, og kongedømmet skal tilhøre Herren.
12Jeg vil gjøre dem sterke i Herren, og i hans navn skal de vandre, sier Herren.
27Derfor vil jeg føre dere i eksil bortenfor Damaskus, sier Herren; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
34Den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
10Du, mitt treskede folk, du sønn av min treskeplass: Det jeg har hørt fra Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har jeg kunngjort for dere.
10Se, Herren Gud kommer med kraft, hans arm hersker for ham. Se, hans lønn er med ham, hans belønning går foran ham.
24Gjennom dine tjenere har du hånet Herren og sagt: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste trakter. Jeg hogg ned dets høye sedrer, dets utvalgte sypresser. Jeg trengte inn til den ytterste grensen, til dens tette skog.»
44Se, lik en løve som stiger opp fra Jordans kratt mot det faste beitelandet, slik vil jeg plutselig jage dem bort derfra. Jeg setter en utvalgt over henne. For hvem er som jeg, og hvem kan stevne meg? Hvem er den hyrde som kan stå meg imot?
6For det kommer en dag da vakter roper på Efraims fjell: «Stå opp, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud!»
16Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor som gjorde ham til konge, han som foraktet eden og brøt pakten, hos ham, i Babel, skal han dø.
23Gjennom dine sendebud har du hånet Herren. Du sa: ‘Med mengden av mine stridsvogner har jeg dratt opp til fjellenes topper, til Libanons ytterste trakter. Jeg vil hogge ned dets høye sedrer og dets utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dets fjerneste hvilesteder, til dets frodige skog.’
24Så sant jeg lever, sier Herren: Var Jekonja, Jojakims sønn, Judas konge, en signetring på min høyre hånd, så ville jeg rive deg av derfra.
4For så sa Herren til meg: Jeg vil være stille og se fra min bolig, som klar hete i solskinn, som en sky av dugg i heten ved høstingen.
21Men så sant jeg lever, skal Herrens herlighet fylle hele jorden.
33På den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
14Men Mika sa: Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg si.
4Han skal være fred. Når Assur kommer inn i vårt land og trår i våre palasser, reiser vi mot ham sju hyrder og åtte fyrster blant mennesker.
15For se, Herren kommer i ild, hans vogner som en virvelvind, for å gjengjelde sin vrede i harme og sin refselse med flammende ild.
7Folkene bruser, rikene vakler; han lar sin røst lyde, jorden smelter.
19Jeg fører Israel tilbake til hans beite; han skal beite på Karmel og Basan, og i Efraims fjell og i Gilead skal hans sjel bli mettet.
26Derfor, hør Herrens ord, hele Juda, dere som bor i landet Egypt: Se, ved mitt store navn har jeg sverget, sier Herren: Mitt navn skal ikke lenger nevnes på noen manns lepper av Juda i hele landet Egypt, slik at de sier: Så sant Herren lever!
6For så sier Herren over hærskarene: Ennå én gang, om en liten stund, skal jeg ryste himmelen og jorden, havet og det tørre.
5Dere skal flykte gjennom dalen mellom mine fjell, for fjelldalen skal nå helt til Asal. Dere skal flykte slik dere flyktet for jordskjelvet i kong Ussias dager i Juda. Da skal Herren, min Gud, komme, og alle de hellige med ham.
15Moab er ødelagt, og byene hennes er gått tapt. De beste av hans unge menn går ned til slakt, sier kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.
9Du skal dra opp; som en storm kommer du. Som en sky som dekker landet skal du være, du og alle dine tropper og mange folk med deg.
9Hans klippe skal gå til grunne av redsel, og ved synet av banneret skal hans fyrster bli skrekkslagne, sier Herren, han som har en ild i Sion og en ovn i Jerusalem.
19Se, som en løve som stiger opp fra Jordan-krattet mot et trygt beite, slik vil jeg brått jage ham bort derfra. Jeg utpeker den jeg vil til å herske over det. For hvem er som jeg? Hvem kan stevne meg? Hvilken hyrde kan stå meg imot?