2 Kongebok 19:33
På den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
På den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
Den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
Den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
Den veien han kom, skal han vende tilbake. Inn i denne byen skal han ikke komme, sier HERREN.
Derfor sier Herren om assyrerkongen: 'Han skal ikke komme til denne byen, ikke skyte en pil dit, ikke møte den med skjold og ikke kaste en vold imot den.
På den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
Den vei han kom, skal han vende tilbake, og skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
Den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
«Den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.»
«På den vei han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.»
Han vil vende tilbake den samme vei som han kom, og skal ikke tre inn i denne byen, sier HERREN.
«På den vei han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.»
På veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
By the way that he came, he will return; he will not enter this city, declares the Lord.
På den veien han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
Han skal drage ad den Vei tilbage, som han kom paa, og ikke komme i denne Stad, siger Herren.
By the way that he came, by the same shall he return, and shall not come into this city, saith the LORD.
På den veien han kom, skal han vende tilbake; han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
By the way that he came, by the same shall he return, and shall not come into this city, says the LORD.
By the way that he came, by the same shall he return, and shall not come into this city, saith the LORD.
Den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme til denne byen, sier Herren.
'Den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen,' sier Herren.
Samme vei som han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
På den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i byen, sier Herren.
but shal go agayne the waye that he came, and shall not come in to this cite, sayeth the LORDE:
But he shall returne the way he came, and shall not come into this citie, saith the Lorde.
But shall go backe againe the way he came, and shall not come into this citie, sayth the Lorde.
By the way that he came, by the same shall he return, and shall not come into this city, saith the LORD.
By the way that he came, by the same shall he return, and he shall not come to this city, says Yahweh.
In the way that he cometh in -- In it he turneth back, And unto this city he doth not come in, The affirmation of Jehovah --
By the way that he came, by the same shall he return, and he shall not come unto this city, saith Jehovah.
By the way that he came, by the same shall he return, and he shall not come unto this city, saith Jehovah.
By the way he came he will go back, and he will not get into this town, says the Lord.
By the way that he came, by the same shall he return, and he shall not come to this city,' says Yahweh.
He will go back the way he came. He will not enter this city,” says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil dit, ikke møte den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den.
34Den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
35Jeg vil verne denne byen og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.
31For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og noen som slipper unna, fra Sions fjell. Herren, hærskarenes Gud, skal gjøre dette i brennende iver.
32Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil der, ikke møte den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den.
34Jeg vil verne denne byen og frelse den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.
7Se, jeg lar en ånd komme over ham; han skal høre et rykte og vende tilbake til sitt land. Og jeg vil la ham falle for sverd i sitt eget land.»
7Se, jeg legger en ånd i ham, så han hører et rykte og vender tilbake til landet sitt. Og jeg lar ham falle for sverd i hans eget land.
2Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, hungersnød og pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal få leve; han skal redde livet som krigsbytte og leve.
3Så sier Herren: Denne byen skal sannelig bli gitt i hendene på hæren til kongen av Babylon, og han skal ta den.
8Assur skal falle for et sverd som ikke er et menneskes, et sverd som ikke er av mennesker skal fortære ham. Han skal flykte for sverdet, og de unge mennene hans skal bli under tvangsarbeid.
9Hans klippe skal gå til grunne av redsel, og ved synet av banneret skal hans fyrster bli skrekkslagne, sier Herren, han som har en ild i Sion og en ovn i Jerusalem.
22Se, jeg gir befaling, sier Herren, og jeg fører dem tilbake til denne byen; de skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild. Og byene i Juda vil jeg gjøre til øde steder uten noen som bor der.
6Jeg skal redde deg og denne byen fra assyrerkongens hånd, og jeg vil verne denne byen.
7Dette skal være tegnet for deg fra Herren på at Herren vil gjøre dette ordet som han har talt:
6Da kom Herrens ord til profeten Jeremia:
7Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge som sendte dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær som har rykket ut for å hjelpe dere, skal vende tilbake til landet sitt, til Egypt.
8Kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen, de skal innta den og brenne den ned.
9Så sier Herren: Bedra ikke dere selv ved å si: «Kaldeerne vil sikkert dra bort fra oss.» For de vil ikke dra.
10«Slik skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg når han sier: ‘Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.’
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, lagt dem øde – og du skulle bli reddet?
5Han skal ikke vende tilbake til Egypt; Assur skal være hans konge, fordi de nektet å vende om.
6Sverdet skal herje i byene hans, det skal gjøre ende på portbommene, og det skal fortære på grunn av deres planer.
11For så sier Herren om Sjallum, sønn av Josjia, Judas konge, som ble konge i stedet for sin far Josjia, han som dro bort fra dette stedet: Han skal ikke vende tilbake dit igjen.
37Da brøt Sanherib, Assyrias konge, opp og dro av sted. Han vendte tilbake og ble boende i Ninive.
30La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren og si: ‘Herren skal sannelig redde oss! Denne byen skal ikke bli gitt i hendene på kongen i Assyria.’»
36Da brøt Sankerib, Assyrias konge, opp, dro av sted og vendte tilbake; og han ble boende i Ninive.
10Slik skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: «Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.»
11Du har jo hørt hva assyrerkongene har gjort med alle land: lagt dem øde. Og du skulle bli reddet?
15La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: «Herren vil sannelig redde oss. Denne byen skal ikke bli gitt i hendene på assyrerkongen.»
6Resten av Jakob skal være midt iblant mange folk som dugg fra Herren, som regnskurer over gresset, som ikke venter på noen og ikke setter sin lit til menneskebarn.
9Den som blir boende i denne byen, skal dø ved sverd, sult og pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal få leve; han skal få sitt liv som krigsbytte.
10For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til ulykke og ikke til det gode, sier Herren. Den skal overgis i Babylons konges hånd, og han skal brenne den med ild.
19Derfor, så sier Herren: Hvis du vender om, lar jeg deg vende tilbake, og du skal stå for mitt ansikt. Hvis du skiller det dyrebare ut fra det verdiløse, skal du være som min munn. De skal vende tilbake til deg, men du skal ikke vende tilbake til dem.
15For se, jeg kaller på alle slektene i rikene i nord, sier Herren. De skal komme, og hver av dem skal sette sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle hennes murer rundt omkring og mot alle byene i Juda.
10Og nå, er det uten Herrens vilje jeg har dratt opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren har sagt til meg: «Dra opp mot dette landet og ødelegg det!»
36Og nå, derfor, så sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i hendene på Babylons konge ved sverd, hungersnød og pest:
17Herren skal føre over deg, over folket ditt og over din fars hus dager som ikke har kommet siden den dagen Efraim skilte lag med Juda – kongen av Assur.
4For så sier Herren, Israels Gud, om husene i denne byen og om Judas kongers hus, som er revet ned for å stå imot beleiringsvollene og sverdet:
21Da sendte Herren en engel som utryddet alle tapre krigere og ledere og høvdinger i leiren til Assyrerkongen. Han måtte vende tilbake til sitt land med skam i ansiktet. Da han kom inn i sin Guds hus, var det noen av hans egne sønner som felte ham med sverd der.
19Så sa Herren til meg: Gå og still deg i Folkets port, den som Judas konger går inn gjennom og går ut gjennom, og ved alle Jerusalems porter.
17Se, dager kommer da alt som er i huset ditt, og alt som dine fedre har samlet til denne dagen, skal bli ført til Babel. Ingenting skal bli igjen, sier Herren.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør ordet fra Herren, Allhærs Gud.
6Se, dager kommer da alt som er i huset ditt, og det som dine fedre har samlet opp til denne dag, skal bli bortført til Babylon. Ingenting skal bli tilbake, sier Herren.
15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over denne byen og over alle dens byer all den ulykken jeg har talt mot den, fordi de har gjort nakken sin stiv og ikke vil høre mine ord.
12Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg kreve oppgjør for frukten av hjertets hovmod hos kongen av Assur og for den stolte glansen i øynene hans.
25Er det uten Herren at jeg har dratt opp mot dette stedet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det!»
8Jeg gjør denne byen til ruin og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre over alle plagene som har rammet den.
4Du skal si til dem: Så sier Herren: Faller folk uten å reise seg? Om noen vender seg bort, vender han da ikke tilbake?
13Han skal rekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assur; han gjør Ninive til en ødemark, tørr som ørkenen.