Jeremia 21:13
Se, jeg kommer over deg, du som bor i dalen, klippen på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem vil komme ned mot oss, og hvem vil gå inn i våre boliger?
Se, jeg kommer over deg, du som bor i dalen, klippen på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem vil komme ned mot oss, og hvem vil gå inn i våre boliger?
Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, du klippe på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem skal komme ned mot oss? eller hvem skal gå inn i boligene våre?
Se, jeg kommer imot deg, du som bor i dalen, du klippen på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem kommer ned mot oss, og hvem går inn i boligene våre?
Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, du klippe på sletten, sier HERREN, dere som sier: Hvem kan komme ned mot oss? Hvem kan trenge inn i våre boliger?
Se, jeg vil stå imot deg som bor i dalen, på klippen i sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem tør komme ned mot oss? Og hvem vil komme inn i våre hjem?
Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, klippen på sletten, sier Herren, dere som sier: 'Hvem skal komme ned mot oss? Eller hvem skal komme inn i våre boliger?'
Se, jeg er imot deg, O innbygger i dalen, og klippen i sletten, sier Herren; som sier: Hvem kan komme ned mot oss? eller hvem kan gå inn i våre hus?
Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, klippen på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem kan komme ned til oss, og hvem kan trenge inn i våre boliger?
Se, jeg er imot deg, du som sitter i dalen, du klippe på sletten, sier Herren, dere som sier: 'Hvem skal slå oss, og hvem kan trenge inn i våre tilholdssteder?'
Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, klippen av sletten, sier Herren; dere som sier: Hvem skal komme ned mot oss? Eller hvem skal trenge inn i våre bosteder?
Se, jeg er imot deg, du beboer i dalen og du klippe på sletten, sier HERREN, du som sier: Hvem skal komme ned mot oss, eller hvem skal entre våre boliger?
Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, klippen av sletten, sier Herren; dere som sier: Hvem skal komme ned mot oss? Eller hvem skal trenge inn i våre bosteder?
Se, jeg er imot deg, du som bor i dalene, på klippen i slettene, sier Herren, dere som sier: 'Hvem kan komme ned mot oss? Og hvem kan komme inn i våre boliger?'
Behold, I am against you, O inhabitant of the valley, O rock of the plain, declares the LORD. You who say, 'Who can come against us? Who can enter our dwellings?'
Se, jeg er imot deg som sitter i dalen, klippen på høylandet, sier Herren. Dere som sier: Hvem skal komme ned mot oss? Og hvem skal trenge inn i våre bolig?
See, jeg kommer til dig, (du Qvinde,) som boer i Dalen, i en Klippe, paa Sletten, siger Herren, (I,) som sige: Hvo vil komme ned til os, og hvo vil komme i vore Boliger?
Behold, I am against thee, O inhabitant of the valley, and rock of the plain, saith the LORD; which say, Who shall come down against us? or who shall enter into our habitations?
Se, jeg er imot deg, du innbygger i dalen, og klippe på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem skal komme ned mot oss? Eller hvem skal trenge inn i våre boliger?
Behold, I am against you, O inhabitant of the valley and rock of the plain, says the LORD; who say, Who shall come down against us? or who shall enter into our dwellings?
Behold, I am against thee, O inhabitant of the valley, and rock of the plain, saith the LORD; which say, Who shall come down against us? or who shall enter into our habitations?
Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen og på slettens klippe, sier Herren, dere som sier: Hvem skal komme ned mot oss, eller hvem skal gå inn i våre boliger?
Se, jeg er imot deg – sier Herren – du som bor i dalen, på slettens klippe, dere som sier: Hvem vil komme ned mot oss? Og hvem vil trenge inn i våre boliger?
Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, og på klippen på sletten, sier Herren; dere som sier, Hvem skal komme ned mot oss? eller hvem skal gå inn i våre boliger?
Se, jeg er imot dere, dere som bor på dalens klippe, sier Herren; dere som sier: Hvem vil komme ned mot oss? eller hvem vil trenge inn i våre hus?
Behold, I am against thee, O inhabitant of the valley, [and] of the rock of the plain, saith Jehovah; you that say, Who shall come down against us? or who shall enter into our habitations?
Behold, I am against thee, O inhabitant of the valley, and rock of the plain, saith the LORD; which say, Who shall come down against us? or who shall enter into our habitations?
Beholde (saieth the LORDE) I wil come vpo you, that dwel in the valleis, rockes and feldes and saye: Tush, who will make vs afrayed? or who will come in to oure houses?
Beholde, I come against thee, O inhabitant of the valley, & rocke of the plaine, saith the Lord, which say, Who shall come downe against vs? or who shall enter into our habitations?
Behold, saith the Lord, I wyll come vpon thee that dwellest in the valleys, rockes, and fieldes, and say, tushe, who will make vs afraide? or who wil come into our houses?
Behold, I [am] against thee, O inhabitant of the valley, [and] rock of the plain, saith the LORD; which say, Who shall come down against us? or who shall enter into our habitations?
Behold, I am against you, O inhabitant of the valley, [and] of the rock of the plain, says Yahweh; you that say, Who shall come down against us? or who shall enter into our habitations?
Lo, I `am' against thee -- an affirmation of Jehovah, O inhabitant of the valley, rock of the plain, Who are saying, Who cometh down against us? And who cometh into our habitations?
Behold, I am against thee, O inhabitant of the valley, `and' of the rock of the plain, saith Jehovah; you that say, Who shall come down against us? or who shall enter into our habitations?
Behold, I am against thee, O inhabitant of the valley, [and] of the rock of the plain, saith Jehovah; you that say, Who shall come down against us? or who shall enter into our habitations?
See, I am against you, you who are living on the rock of the valley, says the Lord; you who say, Who will come down against us? or who will get into our houses?
Behold, I am against you, O inhabitant of the valley, [and] of the rock of the plain, says Yahweh; you that say, Who shall come down against us? or who shall enter into our habitations?
Listen, you who sit enthroned above the valley on a rocky plateau. I am opposed to you,’ says the LORD.‘You boast,“No one can swoop down on us. No one can penetrate into our places of refuge.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Se, jeg kommer over deg, du ødeleggende fjell, sier Herren, du som ødelegger hele jorden. Jeg rekker min hånd ut mot deg, velter deg ned fra klippene og gjør deg til et brent fjell.
26Fra deg skal en ikke ta stein til hjørne og ikke stein til grunnvoll, for til evige ødemarker skal du bli, lyder ordet fra Herren.
10For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til ulykke og ikke til det gode, sier Herren. Den skal overgis i Babylons konges hånd, og han skal brenne den med ild.
11Til Judas kongehus: Hør Herrens ord!
12Davids hus, så sier Herren: Døm rett om morgenen, og redd den som er frarøvet, fra undertrykkerens hånd, ellers skal min vrede gå ut som ild og brenne uten at noen slokker, på grunn av ondskapen i gjerningene deres.
16Skrekken du spredte og hjertets overmot har forført deg, du som bor i klippens kløfter og holder til på de høye høyder. Selv om du gjør redet ditt høyt som ørnens, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
14Herren sa til meg: Fra nord skal ulykken bryte løs over alle som bor i landet.
15For se, jeg kaller på alle slektene i rikene i nord, sier Herren. De skal komme, og hver av dem skal sette sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle hennes murer rundt omkring og mot alle byene i Juda.
14Jeg vil holde dere til regnskap etter frukten av deres gjerninger, sier Herren. Jeg vil tenne ild i hennes skog, og den skal fortære alt omkring den.
31Se, jeg kommer over deg, du hovmodige, sier Herren, hærskarenes Gud; for dagen din er kommet, tiden da jeg straffer deg.
3Din hjertes stolthet har forført deg, du som bor i klippens kløfter, i den høye boligen din, du som sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg ned til jorden?»
14For se, jeg reiser opp mot dere, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud, et folk som skal knuge dere fra Lebo-Hamat og helt til Arabadalen.
17Samle sammen pakken din fra landet, du som bor under beleiring.
11Derfor, så sier Herren Gud: En fiende skal omringe landet; han skal rive ned din styrke, og dine palasser skal bli plyndret.
3For se, Herren går ut fra sitt sted; han stiger ned og trår på jordens høyder.
4Fjellene smelter under ham, og dalene sprekker, som voks for ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.
14Så sier Herren om alle mine onde naboer som rører ved arven jeg ga mitt folk Israel: Se, jeg rykker dem opp fra deres land, og også Judas hus vil jeg rykke opp fra deres midte.
4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din troløse datter? Din dal flommer over. Du som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
4Om Edom sier: «Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene.» Så sier Herren over hærskarene: «De kan bygge, men jeg vil rive. De skal kalles ondskapens land og det folket som Herren er harm på for alltid.»
16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle ordene i boken som Juda-kongen har lest,
13Harde ord har dere talt mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva har vi talt mot deg?
3Derfor sier Herren: Se, jeg legger onde planer mot denne slekten; fra det skal dere ikke kunne fri nakken, og dere skal ikke lenger gå stolte, for det er en ond tid.
13Løven rev bytte nok til sine unger og kvalte for sine løvinner. Han fylte hulene sine med rov og hiene sine med opprevet kjøtt.
3Du skal si til skogen i Negev: Hør Herrens ord! Så sier Herren Gud: Se, jeg tenner en ild i deg. Den skal fortære i deg hvert friske tre og hvert tørre tre. Den flammende ilden skal ikke slokne, og alle ansikter skal bli svidd av den fra sør til nord.
13Deres rikdom skal bli til rov, og husene deres til øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen deres.
7Undergangen er kommet over deg, du som bor i landet. Tiden er kommet, dagen er nær – en dag med uro, ikke jubelrop på fjellene.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.
6For så sier Herren om Judas konges hus: Gilead er du for meg, Libanons topp. Men jeg vil gjøre deg til ørken, til byer uten innbyggere.
7Jeg kaller fram ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned de beste sedrene dine og kaste dem i ilden.
21For se, Herren går ut fra sitt sted for å straffe jordens innbyggere for deres skyld. Jorden skal blottlegge sitt blod og ikke lenger skjule sine drepte.
9I mine ører har Herren, Allhærs Gud sagt: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og vakre uten noen som bor i dem.
5Se, jeg kommer mot deg, sier Herren over hærskarene. Jeg løfter skjørtene dine opp over ansiktet ditt og lar folkene se din nakenhet og rikene din skam.
11Jeg vil utrydde trolldommene dine fra din hånd, og spåmenn skal du ikke lenger ha.
3Du skal si: Israels fjell, hør Herrens ord! Så sier Herren Gud til fjellene og høydene, til bekkefarene og dalene: Se, jeg lar sverdet komme over dere, og jeg vil ødelegge offerhaugene deres.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
1Se, det kommer en dag for Herren, da byttet ditt blir delt midt i byen.
4For så sier Herren til meg: Som løven og den unge løven knurrer over sitt bytte, og selv om en hel flokk gjetere blir kalt sammen mot den, blir den ikke skremt av deres røst og lar seg ikke forstyrre av larmen deres, slik skal Herren over hærskarene stige ned for å stride på Sions fjell og på høyden der.
4For så sier Herren, Israels Gud, om husene i denne byen og om Judas kongers hus, som er revet ned for å stå imot beleiringsvollene og sverdet:
30Du skal profetere for dem alle disse ordene og si til dem: Herren brøler fra det høye, fra sin hellige bolig lar han sin røst lyde. Han brøler over sin beitemark; som vintråkkere roper han mot alle som bor på jorden.
21Herrens ord kom til meg:
6For så sier Herren, hærskarenes Gud: Hugg trær og kast opp en voll mot Jerusalem. Dette er byen som skal straffes; hele byen er full av undertrykkelse i sitt indre.
24Derfor, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Akk! Jeg vil få oppreisning over mine motstandere, jeg vil hevne meg på mine fiender.
22Se, jeg gir befaling, sier Herren, og jeg fører dem tilbake til denne byen; de skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild. Og byene i Juda vil jeg gjøre til øde steder uten noen som bor der.
1Så sier Herren: Gå ned til Judas konges palass og tal der dette ordet.
9Se, Herrens dag kommer, grusom, med harme og brennende vrede, for å gjøre landet til øde og utrydde syndere fra det.
11Hvem er den vise som forstår dette? Og hvem har Herren talt til, så han kan kunngjøre det? Hvorfor er landet gått til grunne, lagt øde som ørkenen, så ingen passerer gjennom?
11For se, Herren gir befaling; han slår det store huset i stykker og det lille i sprekker.
8Ødeleggeren kommer til hver by; ingen by skal gå fri. Dalen går til grunne, og sletten blir lagt øde, sier Herren.
19Se, som en løve som stiger opp fra Jordan-krattet mot et trygt beite, slik vil jeg brått jage ham bort derfra. Jeg utpeker den jeg vil til å herske over det. For hvem er som jeg? Hvem kan stevne meg? Hvilken hyrde kan stå meg imot?
1Ve dere som er sorgløse på Sion og trygge på Samarias fjell, dere utvalgte, de fremste blant folkene, som Israels hus kommer til.