Jeremia 22:24
Så sant jeg lever, sier Herren: Var Jekonja, Jojakims sønn, Judas konge, en signetring på min høyre hånd, så ville jeg rive deg av derfra.
Så sant jeg lever, sier Herren: Var Jekonja, Jojakims sønn, Judas konge, en signetring på min høyre hånd, så ville jeg rive deg av derfra.
Så sant jeg lever, sier Herren: Selv om Jojakin, Jojakims sønn, kongen i Juda, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av derfra.
Så sant jeg lever, sier Herren: Selv om Jojakin, sønn av Jojakim, kongen i Juda, var signetringen på min høyre hånd, ville jeg rive deg bort derfra.
Så sant jeg lever, sier HERREN: Selv om Konja, Jojakims sønn, Judas konge, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av.
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konja, Jojakims sønn, Judas konge, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av.
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konia, sønn av Jehoiakim, Juda konge, var en signetring på min høyre hånd, så vil jeg rive deg bort derfra.
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Coniah, Jehoiakims sønn, konge av Juda, var seglet på min høyre hånd, vil jeg dra deg derfra;
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var en signetring på min høyre hånd, vil jeg trekke deg bort derfra.
Så sant jeg lever, sier Herren: Selv om Konja, Jojakims sønn, kongen av Juda, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av.
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konia, Jojakims sønn, Juda konge, var signetringen på min høyre hånd, ville jeg likevel rive deg derfra;
Så lever jeg, sier HERREN: Selv om Koniah, Jehoiakims sønn og Judas konge, var som et segl på min høyre hånd, ville jeg dra deg bort derfra;
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konia, Jojakims sønn, Juda konge, var signetringen på min høyre hånd, ville jeg likevel rive deg derfra;
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om du, Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg trekke deg derfra.
As surely as I live, declares the LORD, even if Coniah son of Jehoiakim, king of Judah, were a signet ring on my right hand, I would pull you off.
Så sant jeg lever, sier Herren, om Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var en signetring på min høyre hånd, så skulle jeg rive deg bort derfra.
(Saa vist som) jeg lever, siger Herren, om Chonias, Jojakims, Judæ Konges, Søn, var en Signetring paa min høire Haand, da vil jeg (dog) afdrage dig derfra.
As I live, saith the LORD, though Coniah the son of Jehoiakim king of Judah were the signet upon my right hand, yet would I pluck thee thence;
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var den signetring på min høyre hånd, ville jeg fortsatt rive deg derfra.
As I live, says the LORD, though Coniah the son of Jehoiakim king of Judah were the signet upon my right hand, yet would I pluck you thence;
As I live, saith the LORD, though Coniah the son of Jehoiakim king of Judah were the signet upon my right hand, yet would I pluck thee thence;
Så sant jeg lever, sier Herren, om Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var seglet på min høyre hånd, skulle jeg rive deg derfra;
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konja, Jojakims sønn, konge av Juda, var en seglring på min høyre hånd, vil jeg rive deg av.
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var signetringen på min høyre hånd, ville jeg likevel rive deg derfra;
Ved mitt liv, sier Herren, selv om Konja, sønn av Jojakim, konge av Juda, var ringen på min høyre hånd, selv derfra ville jeg trekke deg av;
As truly as I lyue (saieth the LORDE.) Though Iechonias the sonne off Ioachim kinge off Iuda were the signet off my right honde, yet will I plucke him of:
As I liue, saith the Lord, though Coniah the sonne of Iehoiakim King of Iudah, were the signet of my right hand, yet would I plucke thee thence.
As truely as I liue saith the Lorde, though Conanias the sonne of Iehoakim kyng of Iuda were the signet of my right hande, yet wyll I plucke him of.
[As] I live, saith the LORD, though Coniah the son of Jehoiakim king of Judah were the signet upon my right hand, yet would I pluck thee thence;
As I live, says Yahweh, though Coniah the son of Jehoiakim king of Judah were the signet on my right hand, yet would I pluck you there;
I live -- an affirmation of Jehovah, Though Coniah son of Jehoiakim king of Judah Were a seal on My right hand, Surely thence I draw thee away,
As I live, saith Jehovah, though Coniah the son of Jehoiakim king of Judah were the signet upon my right hand, yet would I pluck thee thence;
As I live, saith Jehovah, though Coniah the son of Jehoiakim king of Judah were the signet upon my right hand, yet would I pluck thee thence;
By my life, says the Lord, even if Coniah, the son of Jehoiakim, king of Judah, was the ring on my right hand, even from there I would have you pulled off;
As I live, says Yahweh, though Coniah the son of Jehoiakim king of Judah were the signet on my right hand, yet would I pluck you there;
Jeconiah Will Be Permanently Exiled The LORD says,“As surely as I am the living God, you, Jeconiah, king of Judah, son of Jehoiakim, will not be the earthly representative of my authority. Indeed, I will take that right away from you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Jeg overgir deg i hendene på dem som står deg etter livet, i hendene på dem du frykter, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, og i hendene på kaldeerne.
26Jeg kaster deg og din mor som fødte deg, til et annet land, der dere ikke er født, og der skal dere dø.
23Du som bor på Libanon og har ditt rede i sedrene – hvor du skal stønne når smertene kommer over deg, angst som hos en fødende kvinne!
28Er denne mannen Jekonja et foraktet, knust kar, et kar som ingen har glede i? Hvorfor er han og hans slekt kastet ut og slengt til et land de ikke kjenner?
29Land, land, land, hør Herrens ord!
4Og Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, og alle de bortførte fra Juda som kom til Babel, vil jeg føre tilbake til dette stedet, sier Herren. For jeg vil bryte åket til kongen av Babel.
26Jeg overgir dem i hendene på dem som står dem etter livet, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, og i hendene på hans tjenere. Men deretter skal hun igjen være bebodd som i fordums dager, sier Herren.
7Deretter, sier Herren, vil jeg overgi Judas konge Sidkia, hans tjenere, folket og dem som er igjen i denne byen etter pest, sverd og sult, i hendene på Nebukadnesar, Babylons konge, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke skåne, ikke vise medlidenhet og ikke forbarme seg.
30Så sier Herren: Se, jeg overgir farao Hofra, kongen av Egypt, i hendene på fiendene hans og dem som står ham etter livet, slik jeg overgav Sidkia, kongen av Juda, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, hans fiende som sto ham etter livet.
19Jeg vil støte deg bort fra din post, og fra din stilling skal han rive deg ned.
20Den dagen skal det skje: Jeg kaller min tjener Eljakim, sønn av Hilkia.
8Men det folket og det riket som ikke vil tjene Nebukadnesar, kongen av Babylon, og som ikke vil legge sin nakke under åket til kongen av Babylon, det folket vil jeg straffe med sverd, sult og pest, sier Herren, til jeg har gjort ende på dem ved hans hånd.
21Også Sidkia, Juda-kongen, og hans stormenn vil jeg overgi i hendene på fiendene deres, i hendene på dem som står dem etter livet, og i hendene på Babel-kongens hær, som nå har trukket bort fra dere.
8Men som de dårlige fikenene som ikke kan spises, slik vil jeg gjøre med Sidkia, kongen i Juda, med hans stormenn og med resten av Jerusalem, de som er igjen i dette landet, og de som bor i Egypt.
9Jeg gjør dem til skrekk og til ulykke for alle jordens riker, til spott og ordtak, til hån og forbannelse i alle de stedene hvor jeg driver dem bort.
11Men det folket som bøyer nakken under åket til kongen av Babylon og tjener ham, det vil jeg la bli igjen i landet sitt, sier Herren. De skal dyrke det og bo der.
12Til Sidkia, kongen av Juda, talte jeg på samme måte og sa: Før nakken deres inn under åket til kongen av Babylon, tjen ham og hans folk, så skal dere leve.
14Tåler hjertet ditt det? Får hendene dine kraft på de dagene når jeg handler med deg? Jeg, Herren, har talt og vil gjøre det.
21Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, om Akab, Kolajas sønn, og om Sidkia, Maasejas sønn, som profeterer løgn for dere i mitt navn: Se, jeg overgir dem i Nebukadnesar, kongen av Babylons, hånd, og han skal slå dem i hjel for øynene på dere.
22Fra dem skal det tas en forbannelsesformel for alle de bortførte fra Juda i Babylon: «Må Herren gjøre deg lik Sidkia og Akab, som kongen av Babylon brente på bål!»
16Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor som gjorde ham til konge, han som foraktet eden og brøt pakten, hos ham, i Babel, skal han dø.
9se, jeg sender bud og henter alle slektene fra nord, sier Herren, og min tjener Nebukadnesar, kongen av Babylon. Jeg lar dem komme over dette landet og dets innbyggere og over alle folkeslagene rundt. Jeg legger dem under bann, gjør dem til øde, til spott og til evige ruiner.
6For så sier Herren om Judas konges hus: Gilead er du for meg, Libanons topp. Men jeg vil gjøre deg til ørken, til byer uten innbyggere.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg gjør ende på alle de folkeslag som jeg har spredt deg blant; men deg gjør jeg ikke ende på. Jeg tukter deg med rett, men helt straffri lar jeg deg ikke være.
23Den dagen, sier Herren over hærskarene, vil jeg ta deg, Serubabel, Sjealtiels sønn, min tjener, sier Herren, og gjøre deg som min signetring; for deg har jeg utvalgt, sier Herren over hærskarene.
14Så sier Herren om alle mine onde naboer som rører ved arven jeg ga mitt folk Israel: Se, jeg rykker dem opp fra deres land, og også Judas hus vil jeg rykke opp fra deres midte.
21For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, om de karene som ennå er igjen i Herrens hus og i Judas konges hus og i Jerusalem:
22Til Babylon skal de føres, og der skal de bli til den dagen jeg ser til dem, sier Herren. Da vil jeg føre dem opp og bringe dem tilbake til dette stedet.
25Den dagen, sier Herren, Allhærs Gud, skal naglen som var slått fast på et sikkert sted, gi etter; den blir hugget ned og faller, og byrden som hang på den, blir skåret av. For Herren har talt.
12Så sier HERREN: Om de enn er ved full styrke og mange, skal de likevel bli skåret ned og forsvinne. Jeg har plaget deg; jeg skal ikke plage deg mer.
13Nå vil jeg bryte hans åk av deg og rive dine bånd i stykker.
14HERREN har gitt befaling om deg: Ditt navn skal ikke lenger føres videre. Fra din guds hus skal jeg utrydde utskåret bilde og støpt gudebilde. Jeg gjør din grav i stand, for du er foraktelig.
15For se, jeg kaller på alle slektene i rikene i nord, sier Herren. De skal komme, og hver av dem skal sette sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle hennes murer rundt omkring og mot alle byene i Juda.
16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle ordene i boken som Juda-kongen har lest,
5Han skal føre Sidkia til Babylon, og der skal han være til den dagen jeg ser til ham, sier Herren. Om dere enn kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke lykkes.
10Og si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg sender bud og henter Nebukadnesar, kongen av Babylon, min tjener. Jeg vil sette tronen hans over disse steinene som jeg har gjemt, og han skal spenne ut den kongelige baldakinen sin over dem.»
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har brutt åket til kongen av Babel.
22Jeg reiser meg mot dem, sier Herren, hærskarenes Gud, og utrydder fra Babylon navn og rest, avkom og etterkommere, sier Herren.
24Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle de forbannelsene som er skrevet i den boken som er blitt lest for Judas konge.
7Ett øyeblikk taler jeg om et folkeslag og et rike: å rykke opp, rive ned og ødelegge.
11Til Judas kongehus: Hør Herrens ord!
6For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med dem som bor i landet, sier Herren. Se, jeg overgir menneskene, hver og en, i hendene på sin neste og i hendene på sin konge. De skal knuse landet, og jeg vil ikke berge noen fra deres hånd.
36Og nå, derfor, så sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i hendene på Babylons konge ved sverd, hungersnød og pest:
17Jeremia sa til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til Babylons konges stormenn, skal du berge livet, og denne byen skal ikke bli brent med ild; ja, du og ditt hus skal leve.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
19Derfor, så sier Herren: Hvis du vender om, lar jeg deg vende tilbake, og du skal stå for mitt ansikt. Hvis du skiller det dyrebare ut fra det verdiløse, skal du være som min munn. De skal vende tilbake til deg, men du skal ikke vende tilbake til dem.
1Herren lot meg se: Se, to kurver med fiken sto foran Herrens tempel, etter at Nebukadnesar, kongen i Babel, hadde bortført Jekonja, sønn av Jojakim, kongen i Juda, sammen med lederne i Juda og håndverkerne og smedene fra Jerusalem, og ført dem til Babel.
28Derfor, så sier Herren: Se, jeg overgir denne byen i kaldeernes hånd og i Nebukadnesar, Babylons konges hånd, og han skal ta den.
17Men hvis de ikke vil høre, vil jeg rykke opp det folket, rykke opp og ødelegge det, sier Herren.
29Og om Jojakim, kongen i Juda, skal du si: Så sier Herren: Du har brent denne rullen og sagt: Hvorfor har du skrevet på den: Babylons konge skal visselig komme og ødelegge dette landet og utrydde både mennesker og dyr derfra?