Jeremia 22:28
Er denne mannen Jekonja et foraktet, knust kar, et kar som ingen har glede i? Hvorfor er han og hans slekt kastet ut og slengt til et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Jekonja et foraktet, knust kar, et kar som ingen har glede i? Hvorfor er han og hans slekt kastet ut og slengt til et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Jojakin et foraktet, knust avgudebilde? Er han et kar man ikke har glede i? Hvorfor er han og hans ætt kastet ut til et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Jojakin et foraktet, sønderbrutt kar, et kar som ingen bryr seg om? Hvorfor er han og hans ætt kastet bort og slengt til et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Konja et foraktet, knust kar? Er han et redskap ingen har glede av? Hvorfor er de kastet bort, han og hans ætt, og slengt til et land de ikke kjenner?
Er denne mann, Konja, et forkastet og knust kar, en ting ingen har lyst på? Hvorfor er han og hans etterkommere kastet bort og slengt ut i et land de ikke kjente?
Er denne mann Konia en foraktet, knust avgud? Er han et kar som ingen har lyst på? Hvorfor er de kastet ut, han og hans ætt, og er kastet inn i et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Coniah en foraktet, knust figur? Er han et kar hvor det ikke finnes glede? Hvorfor blir han kastet ut, han og hans avkom, og kastes inn i et land som de ikke kjenner?
Er denne mannen Jekonja et forkastet og knust bilde, en gjenstand ingen har lyst på? Hvorfor er han og hans avkom kastet bort, kastet til et land de ikke kjenner?
Er denne mann Konja en foraktet og sønderslått skulptur, et kar som ingen bryr seg om? Hvorfor er han og hans avkom kastet ut og kastet bort til et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Konia en foraktet, knust avgud? Er han et kar som ingen glede finnes i? Hvorfor er de kastet ut, han og hans etterkommere, kastet ut i et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Koniah en foraktet, ødelagt avgud – et brukskar uten glede? Derfor blir han og hans etterkommere kastet ut og sendt til et land de ikke kjenner.
Er denne mannen Konia en foraktet, knust avgud? Er han et kar som ingen glede finnes i? Hvorfor er de kastet ut, han og hans etterkommere, kastet ut i et land de ikke kjenner?
Er denne mann Konja en foraktet, knust leirkrukke, en ting som ingen ønsker? Hvorfor er han og hans etterkommere kastet bort til et land som de ikke kjenner?
Is this man Coniah a despised and shattered pot, an object no one cares for? Why are he and his descendants hurled out and cast into a land they do not know?
Er denne mann Konja et forkastet og knust kar som ingen bryr seg om? Hvorfor er han og hans etterkommere kastet ut og slengt på et land de ikke kjenner?
Mon denne Mand, Chonias, er et foragtet Afgudsbillede, som sønderslaaes? mon han være et Kar, som Ingen haver Lyst til? hvorfor ere de bortkastede, han og hans Sæd, ja henkastede i et Land, som de ikke kjende?
Is this man Coniah a despised broken idol? is he a vessel wherein is no pleasure? wherefore are they cast out, he and his seed, and are cast into a land which they know not?
Er denne mannen Konja en foraktet, ødelagt avgud? Er han et kar som ikke er til glede? Hvorfor er han og hans etterkommere kastet ut, og kastet inn i et land de ikke kjenner?
Is this man Coniah a despised broken idol? Is he a vessel in which there is no pleasure? Why are they cast out, he and his descendants, and cast into a land which they know not?
Is this man Coniah a despised broken idol? is he a vessel wherein is no pleasure? wherefore are they cast out, he and his seed, and are cast into a land which they know not?
Er denne mannen Konja et foraktet, ødelagt kar? Er han et kar som ingen bryr seg om? Hvorfor blir han, og hans etterkommere, kastet ut i et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Konja en foraktet og knust leirgods? Et kar som ingen gleder seg over? Hvorfor er han og hans etterkommere kastet bort, kastet til et land de ikke kjenner?
Er denne Konja et foraktet knust kar? Er han et kar ingen har glede av? Hvorfor er de kastet ut, han og hans ætt, kastet inn i et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Konja et knust kar uten verdi? er han et kar i hvilket det ikke er glede? hvorfor er de voldelig sendt ut, han og hans ætt, til et land som er fremmed for dem?
This ma Iechonias shalbe like an ymage robbed and torne in peces, which pleaseth no man, for all his apparell. Wherfore both he and his sede shalbe sent awaye, and cast out into a lode, that they knowe not.
Is not this man Coniah as a despised and broken idole? or as a vessell, wherein is no pleasure? wherefore are they caryed away, hee and his seede, and cast out into a lande that they knowe not?
This man Conanias shalbe lyke an image robbed and torne in peeces, and like a vessell wherein there is no pleasure: Wherefore both he and his seede shalbe sent away, and cast into a lande that they knowe not.
[Is] this man Coniah a despised broken idol? [is he] a vessel wherein [is] no pleasure? wherefore are they cast out, he and his seed, and are cast into a land which they know not?
Is this man Coniah a despised broken vessel? is he a vessel in which none delights? why are they cast out, he and his seed, and are cast into the land which they don't know?
A grief -- a despised broken thing -- is this man Coniah? A vessel in which there is no pleasure? Wherefore have they been cast up and down, He and his seed, Yea, they were cast on to a land that they knew not?
Is this man Coniah a despised broken vessel? is he a vessel wherein none delighteth? wherefore are they cast out, he and his seed, and are cast into the land which they know not?
Is this man Coniah a despised broken vessel? is he a vessel wherein none delighteth? wherefore are they cast out, he and his seed, and are cast into the land which they know not?
Is this man Coniah a broken vessel of no value? is he a vessel in which there is no pleasure? why are they violently sent out, he and his seed, into a land which is strange to them?
Is this man Coniah a despised broken vessel? is he a vessel in which none delights? why are they cast out, he and his seed, and are cast into the land which they don't know?
This man, Jeconiah, will be like a broken pot someone threw away. He will be like a clay vessel that no one wants. Why will he and his children be forced into exile? Why will they be thrown out into a country they know nothing about?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Så sant jeg lever, sier Herren: Var Jekonja, Jojakims sønn, Judas konge, en signetring på min høyre hånd, så ville jeg rive deg av derfra.
25Jeg overgir deg i hendene på dem som står deg etter livet, i hendene på dem du frykter, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, og i hendene på kaldeerne.
26Jeg kaster deg og din mor som fødte deg, til et annet land, der dere ikke er født, og der skal dere dø.
27Men til landet som de lengter etter å vende tilbake til, dit skal de ikke vende tilbake.
29Land, land, land, hør Herrens ord!
30Så sier Herren: Skriv denne mannen opp som barnløs, en mann som ikke skal ha fremgang i sine dager. For ingen av hans etterkommere skal lykkes med å sitte på Davids trone og herske mer i Juda.
24Ser du ikke hva dette folket sier: «De to slektene som Herren valgte, dem har han forkastet»? Slik forakter de mitt folk, så det ikke lenger regnes som et folk for dem.
22Herren kunne ikke lenger bære det, på grunn av ondskapen i gjerningene deres og på grunn av de avskyelige tingene dere gjorde. Derfor ble landet deres til øde og til gru og til forbannelse, uten noen som bor der, slik det er i dag.
8Israel er oppslukt; nå er de blitt blant folkene som et kar ingen har behag i.
9Jeg gjør dem til skrekk og til ulykke for alle jordens riker, til spott og ordtak, til hån og forbannelse i alle de stedene hvor jeg driver dem bort.
2De skal bre dem ut for solen og månen og hele himmelens hær, som de elsket og tjente, som de fulgte, søkte og tilba. De skal ikke samles inn og ikke begraves; de skal bli som møkk på markens overflate.
3Døden skal være å foretrekke framfor livet for alle som er igjen av denne onde slekten, på alle de stedene hvor jeg har drevet dem bort, sier Herren, hærskarenes Gud.
11For så sier Herren om Sjallum, sønn av Josjia, Judas konge, som ble konge i stedet for sin far Josjia, han som dro bort fra dette stedet: Han skal ikke vende tilbake dit igjen.
12For på stedet hvor de førte ham i eksil, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se igjen.
14Jeg spredte dem med storm blant alle de folkene som de ikke kjente. Landet ble øde etter dem, så ingen kom og ingen gikk. De gjorde det herlige landet til en ørken.
19Hør, kvinner, Herrens ord! La øret deres ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang og hver kvinne sin nabo sørgesang.
19For så sier Herren, hærskarenes Gud, om søylene, Havet, understellene og resten av karene som er igjen i denne byen:
20— disse som Nebukadnesar, kongen av Babylon, ikke tok da han førte i eksil Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, fra Jerusalem til Babylon, sammen med alle stormennene i Juda og Jerusalem —
21For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, om de karene som ennå er igjen i Herrens hus og i Judas konges hus og i Jerusalem:
22Til Babylon skal de føres, og der skal de bli til den dagen jeg ser til dem, sier Herren. Da vil jeg føre dem opp og bringe dem tilbake til dette stedet.
14Han slår den i stykker som når en pottemakers kar knuses, ubarmhjertig knust, så det ikke finnes en skår blant bruddstykkene til å hente ild fra arnen eller øse vann av sisternen.
18Jerusalem og byene i Juda, kongene der og lederne der – for å gjøre dem til en ødemark, til forferdelse, til spott og til forbannelse, slik det er i dag.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.
20Herren forkastet hele Israels ætt. Han ydmyket dem og overga dem i hendene på plyndrere helt til han kastet dem bort fra sitt ansikt.
28Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte hører til oss og våre barn for alltid, for at vi skal gjøre alle ordene i denne loven.
19Men du er kastet bort fra din grav som et foraktet skudd, kledd i de drepte, de som er gjennomboret av sverd, som går ned til gropens steiner, som et nedtråkket lik.
16Derfor gjør jeg landet deres til en ødemark, til evig spott. Alle som går forbi, skal bli forferdet og riste på hodet.
14Er Israel en slave? Eller en hjemfødt slave? Hvorfor er han blitt til rov?
26Fra deg skal en ikke ta stein til hjørne og ikke stein til grunnvoll, for til evige ødemarker skal du bli, lyder ordet fra Herren.
18Han skal rulle deg tett som en ball og kaste deg til et vidstrakt land. Der skal du dø, og der skal dine vogner, din herlighet, bli til skam for din herres hus.
12Bli forferdet over dette, dere himler, skjelv og bli helt øde, sier Herren.
11De har gjort den til øde; den sørger for meg, øde ligger den. Hele landet er lagt øde, for ingen tar det inn over seg.
2Herren har slukt uten skånsel alle Jakobs bosteder; i sin vrede har han revet ned Judas datters festningsverker. Han har brakt dem ned til jorden, han har vanhelliget riket og dets fyrster.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har selv sett all den ulykken jeg lot komme over Jerusalem og over alle byene i Juda. Se, de ligger øde den dag i dag, og det bor ingen der.
14HERREN har gitt befaling om deg: Ditt navn skal ikke lenger føres videre. Fra din guds hus skal jeg utrydde utskåret bilde og støpt gudebilde. Jeg gjør din grav i stand, for du er foraktelig.
2En ødelegger rykker opp mot deg. Vokt borgen, hold vakt på veien, spenn beltet om livet, samle all din styrke.
12Si nå til opprørshuset: Skjønner dere ikke hva dette betyr? Si: Se, Babels konge kom til Jerusalem, tok byens konge og høvdinger og førte dem til seg, til Babel.
38På alle Moabs tak og i gatene hennes er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar en ikke har behag i, sier Herren.
18Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, konge i Juda: Ingen skal sørge over ham og rope: Å, min bror! Å, søster! Ingen skal sørge over ham og rope: Å, herre! Å, hans velde!
19Som et esel skal han bli begravet: dratt bort og kastet utenfor Jerusalems porter.
2Zions dyrebare sønner, som var veid som rent gull – hvordan er de regnet som leirkar, et verk av pottemakerens hender!
4Og Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, og alle de bortførte fra Juda som kom til Babel, vil jeg føre tilbake til dette stedet, sier Herren. For jeg vil bryte åket til kongen av Babel.
11Og du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Slik vil jeg knuse dette folket og denne byen, som en pottemakers kar blir knust og ikke kan repareres mer. I Tofet skal de begrave, for det finnes ikke plass til å begrave.
26da vil jeg også forkaste Jakobs ætt og min tjener Davids, så jeg ikke tar av hans ætt noen som skal herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. For jeg vil vende deres skjebne og vise dem barmhjertighet.
9Hennes porter sank i jorden; han har ødelagt og knust hennes bjelker og bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant folkeslagene; det finnes ingen lov. Også hennes profeter finner ikke noe syn fra Herren.
9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hjem; min herlighet tar dere for alltid fra deres barn.
4Den dagen skal man stemme i en spottvise om dere og jamre en bitter klage: «Vi er helt ødelagt! Mitt folks del har han forandret; akk, han tar den fra meg! Til en avfaller deler han ut våre åkrer.»
11Hele dette landet skal bli en ørken og en ødemark, og disse folkeslagene skal tjene Babylons konge i sytti år.
8Dette huset skal ligge i ruiner. Alle som går forbi, skal bli slått av skrekk og plystre. De skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og mot dette huset?
7Herren forkastet sitt alter, han avviste sin helligdom. Han overgav murene rundt hennes palasser i fiendens hånd; de lot larm lyde i Herrens hus som på en høytidsdag.