Esekiel 17:16
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor som gjorde ham til konge, han som foraktet eden og brøt pakten, hos ham, i Babel, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor som gjorde ham til konge, han som foraktet eden og brøt pakten, hos ham, i Babel, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor, han som gjorde ham til konge, han hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt – hos ham, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor, han som gjorde ham til konge, han hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt – hos ham, i Babel, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Sannelig, på det stedet der kongen bor som gjorde ham til konge, og hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt -- hos ham, midt i Babel, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Han skal dø i Babylon, der hvor kongen som satte ham til å regjere bor; han som foraktet eden og brøt pakten.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, han skal dø i Babel, der kongen som gjorde ham til konge bor, han som han foraktet eden med og brøt pakten med.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han dø i den byen hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt; til og med blant Babylon skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, der hvor kongen som gjorde ham til konge er, den som han foraktet eden til, og hvis pakt han brøt, der skal han dø midt i Babel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, på det stedet hvor kongen bor, som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, hos ham, i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, sannelig, på det stedet hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, der, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, at sannelig, på det stedet der kongen som gjorde ham til konge bor – den han foraktet ed for og brøt pakten med – skal han, sammen med ham midt i Babylon, dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, sannelig, på det stedet hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, der, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han dø i Babylon, i kongens by som gjorde ham til konge, han som foraktet sin ed og brøt sin pakt med ham.
As surely as I live, declares the Lord GOD, in the place where the king who made him king resides—whose oath he despised and whose covenant he broke—there in Babylon he will die.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, på stedet hvor den kongen bor som fikk ham til å avlegge ed og som han foraktet edene til og brøt hans pakt, der, i Babel, skal han dø.
(Saa vist) jeg lever, siger den Herre Herre, paa den Konges Sted, som gjorde ham til Konge, hvis Ed han haver foragtet, og hvis Pagt han haver brudt, hos ham skal han døe midt i Babel.
As I live, saith the Lord GOD, surely in the place where the king dwelleth that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, even with him in the midst of Babylon he shall die.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, på det stedet hvor kongen som gjorde ham til konge bor, og hvis ed han foraktet, og hvis pakt han brøt, der, midt i Babylon, skal han dø.
As I live, says the Lord GOD, surely in the place where the king dwells who made him king, whose oath he despised and whose covenant he broke, even with him in the midst of Babylon he shall die.
As I live, saith the Lord GOD, surely in the place where the king dwelleth that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, even with him in the midst of Babylon he shall die.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Sannelig, der hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han har foraktet, og hvis pakt han har brutt, der, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han ikke dø i Babylon, i stedet for kongen som satt ham til å herske, hvis ed han foraktet, og hvis pakt han brøt.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, der hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, skal han dø med ham i Babylon.
Ved mitt liv, sier Herren, sannheten er at i stedet for kongen som gjorde ham til konge, hvis ed han satte til side og hans avtale han brøt, skal han dø i Babylon.
As truly as I lyue, saieth the LORDE God: He shal dye at Babilon, in ye place where the kinge dwelleth, that made him kinge: whose ooth he hath despised, and whose couenaunt he hat broken.
As I liue, saith the Lord God, he shall die in the middes of Babel, in the place of the King, that had made him King, whose othe he despised, and whose couenant made with him, he brake.
As truely as I liue saith the Lorde God, he shall dye at Babylon in the place where the kyng dwelleth that made hym kyng, whose othe he hath despised, and whose couenaunt he hath broken.
[As] I live, saith the Lord GOD, surely in the place [where] the king [dwelleth] that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, [even] with him in the midst of Babylon he shall die.
As I live, says the Lord Yahweh, surely in the place where the king dwells who made him king, whose oath he despised, and whose covenant he broke, even with him in the midst of Babylon he shall die.
I live -- an affirmation of the Lord Jehovah, Doth he not -- in the place of the king who is causing him to reign, Whose oath he hath despised, And whose covenant he hath broken, With him -- in the midst of Babylon -- die?
As I live, saith the Lord Jehovah, surely in the place where the king dwelleth that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, even with him in the midst of Babylon he shall die.
As I live, saith the Lord Jehovah, surely in the place where the king dwelleth that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, even with him in the midst of Babylon he shall die.
By my life, says the Lord, truly in the place of the king who made him king, whose oath he put on one side and let his agreement with him be broken, even in Babylon he will come to his death.
As I live, says the Lord Yahweh, surely in the place where the king dwells who made him king, whose oath he despised, and whose covenant he broke, even with him in the midst of Babylon he shall die.
“‘As surely as I live, declares the Sovereign LORD, surely in the city of the king who crowned him, whose oath he despised and whose covenant he broke– in the middle of Babylon he will die!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Farao skal ikke hjelpe ham med stor hær og stor styrke i krigen når det kastes opp en voll og bygges en beleiringsmur for å utrydde mange liv.
18Han foraktet eden og brøt pakten. Se, han ga sitt håndslag, og alt dette gjorde han; likevel skal han ikke slippe unna.
19Derfor, så sier Herren Gud: Så sant jeg lever, min ed som han foraktet og min pakt som han brøt, lar jeg komme over hans hode.
20Jeg vil spenne ut mitt nett over ham, og han skal fanges i min snare. Jeg fører ham til Babel og holder rett med ham der for den troløsheten han viste mot meg.
21Alle hans flyktninger i alle hans tropper skal falle for sverdet, og de som blir igjen, skal spres for alle vinder. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt.
11Herrens ord kom til meg:
12Si nå til opprørshuset: Skjønner dere ikke hva dette betyr? Si: Se, Babels konge kom til Jerusalem, tok byens konge og høvdinger og førte dem til seg, til Babel.
13Han tok en av kongeslektens ætt og sluttet pakt med ham; han lot ham sverge ed. Landets mektige tok han med seg.
14Dette for at riket skulle være lavt og ikke løfte seg, men holde pakten og bli stående.
15Men han gjorde opprør mot ham og sendte sine sendebud til Egypt for å få hester og mye folk. Skal han lykkes? Skal den som gjør slikt, slippe unna? Han brøt pakten – skulle han slippe unna?
59For så sier Herren Gud: Jeg vil gjøre med deg som du har gjort, du som foraktet eden og brøt pakten.
12Til Sidkia, kongen av Juda, talte jeg på samme måte og sa: Før nakken deres inn under åket til kongen av Babylon, tjen ham og hans folk, så skal dere leve.
13Hvorfor vil du og folket ditt dø ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt om det folket som ikke vil tjene kongen av Babylon?
16Da sverget kong Sidkia i hemmelighet for Jeremia og sa: Så sant Herren lever, han som har gitt oss livet: Jeg skal ikke drepe deg og heller ikke overgi deg i hendene på disse mennene som står deg etter livet.
17Jeremia sa til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til Babylons konges stormenn, skal du berge livet, og denne byen skal ikke bli brent med ild; ja, du og ditt hus skal leve.
12For på stedet hvor de førte ham i eksil, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se igjen.
11For så sier Herren Gud: Babylons konges sverd skal komme over deg.
10Som de uomskårne dør, skal du dø ved fremmedes hånd. For jeg har talt, sier Herren Gud.
11Herrens ord kom til meg:
13Jeg skal bre ut nettet mitt over ham, og han blir fanget i min snare. Jeg skal føre ham til Babel, kaldeernes land, men den skal han ikke få se, og der skal han dø.
17Hør ikke på dem! Tjen kongen av Babylon, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli en ruin?
4Men hør Herrens ord, Sidkia, Juda-konge! Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø for sverdet.
5I fred skal du dø. Det skal tennes bål for deg, slik som det ble tent bål for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg, og de skal sørge over deg og rope: «Ve, herre!» For jeg har talt, sier Herren.
11Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg skal gjøre med deg etter din vrede og etter din sjalusi, som du viste i ditt hat mot dem. Jeg vil gjøre meg kjent blant dem når jeg dømmer deg.
24Så sant jeg lever, sier Herren: Var Jekonja, Jojakims sønn, Judas konge, en signetring på min høyre hånd, så ville jeg rive deg av derfra.
16Herrens ord kom til meg og sa:
18Han skal rulle deg tett som en ball og kaste deg til et vidstrakt land. Der skal du dø, og der skal dine vogner, din herlighet, bli til skam for din herres hus.
12Den som er langt borte, skal dø av pest; den som er nær, skal falle for sverdet; og den som blir igjen og er under beleiring, skal dø av sult. Slik lar jeg min harme få fullt utløp over dem.
27Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Så sant jeg lever: De som er i ruinene, skal falle for sverdet; de som er ute på marken, har jeg gitt til ville dyr, de skal fortære dem; og de som er i festningsverk og i huler, skal dø av pest.
27Kongen sørger, og fyrsten kler seg i fortvilelse; landets folks hender skjelver. Etter deres vei skal jeg handle med dem, og etter deres dommer dømmer jeg dem. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
16Derfor, så sier Herren: Se, jeg tar deg bort fra jorden. Dette året skal du dø, for du har forkynnet frafall mot Herren.
16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle ordene i boken som Juda-kongen har lest,
17Herrens ord kom til meg:
18Hans far derimot – fordi han undertrykte grovt, begikk ran mot sin landsmann og gjorde det som ikke er godt blant sitt folk – se, han døde i sin skyld.
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
13Når jeg sier til den rettferdige: «Han skal sannelig leve», og han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, da skal alle hans rettferdige gjerninger ikke bli husket, og for den urett han har gjort, skal han dø.
26Jeg kaster deg og din mor som fødte deg, til et annet land, der dere ikke er født, og der skal dere dø.
17Kongen satte den offiseren som han støttet seg på, til å ha tilsyn ved porten. Men folket trampet ham ned i porten, så han døde, slik Guds mann hadde sagt, da kongen kom ned til ham.
5Men hvis dere ikke vil høre disse ordene, sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli til ruiner.
2Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, hungersnød og pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal få leve; han skal redde livet som krigsbytte og leve.
17Derfor, så sier Herren: Din kone skal bli en skjøge i byen; sønnene og døtrene dine skal falle for sverd; landet ditt skal deles med målesnor; du selv skal dø i et urent land, og Israel skal sannelig føres i eksil bort fra sitt land.
26Når den rettferdige vender om fra sin rettferd og gjør urett og dør for det, da dør han på grunn av den uretten han har gjort.
36Og nå, derfor, så sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i hendene på Babylons konge ved sverd, hungersnød og pest:
15Herrens ord kom til meg:
33Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Med sterk hånd og utstrakt arm og utøst vrede vil jeg herske over dere.
13han låner mot rente og tar åger – skulle han få leve? Nei, han skal ikke leve! Fordi han har gjort alle disse avskyelige tingene, skal han sannelig dø. Hans blod skal komme over ham.
18Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg hjemsøker Babylons konge og hans land, slik jeg hjemsøkte Assyrias konge.
18For det er en prøvelse. Hva så? Også septeret som forakter—det skal ikke bestå, sier Herren Gud.
9Den som blir boende i denne byen, skal dø ved sverd, sult og pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal få leve; han skal få sitt liv som krigsbytte.
24Men når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferd og gjør urett, og gjør alle de avskyelige tingene som den urettferdige gjør – skulle han få leve? All den rettferd han har gjort, skal ikke bli husket. For den troløsheten som han har vist, og for synden han har begått, for dem skal han dø.