Jeremia 22:12

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

For på stedet hvor de førte ham i eksil, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se igjen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 23:34 : 34 Farao Neko gjorde Eljakim, Josjias sønn, til konge i stedet for hans far Josjia, og han forandret hans navn til Jojakim. Men Joahas tok han med seg; han kom til Egypt og døde der.
  • Jer 22:18 : 18 Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, konge i Juda: Ingen skal sørge over ham og rope: Å, min bror! Å, søster! Ingen skal sørge over ham og rope: Å, herre! Å, hans velde!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    10Gråt ikke over den døde, klag ikke over ham! Gråt bittert over den som går bort, for han skal ikke vende tilbake og få se sitt fødeland igjen.

    11For så sier Herren om Sjallum, sønn av Josjia, Judas konge, som ble konge i stedet for sin far Josjia, han som dro bort fra dette stedet: Han skal ikke vende tilbake dit igjen.

  • 77%

    26Jeg kaster deg og din mor som fødte deg, til et annet land, der dere ikke er født, og der skal dere dø.

    27Men til landet som de lengter etter å vende tilbake til, dit skal de ikke vende tilbake.

    28Er denne mannen Jekonja et foraktet, knust kar, et kar som ingen har glede i? Hvorfor er han og hans slekt kastet ut og slengt til et land de ikke kjenner?

  • 75%

    12Fyrsten som er blant dem, skal bære det på skulderen i mørket og gå ut; de skal bryte seg gjennom muren for å få det ut. Han skal dekke til ansiktet, fordi han ikke skal se landet med sine øyne.

    13Jeg skal bre ut nettet mitt over ham, og han blir fanget i min snare. Jeg skal føre ham til Babel, kaldeernes land, men den skal han ikke få se, og der skal han dø.

  • 16Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor som gjorde ham til konge, han som foraktet eden og brøt pakten, hos ham, i Babel, skal han dø.

  • 10Han vender ikke mer tilbake til sitt hus, hans sted kjenner ham ikke lenger.

  • 9Øyet som så ham, ser ham ikke lenger, og hans sted ser ham ikke mer.

  • 73%

    4Sidkia, Judas konge, skal ikke slippe unna kaldeernes hånd. Han skal sannelig bli gitt i hendene på Babylons konge; han skal tale med ham ansikt til ansikt og se ham øye til øye.

    5Han skal føre Sidkia til Babylon, og der skal han være til den dagen jeg ser til ham, sier Herren. Om dere enn kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke lykkes.

  • 73%

    17Se, Herren skal kaste deg, kaste deg voldsomt, du mann; han skal rulle deg hardt sammen og vikle deg inn.

    18Han skal rulle deg tett som en ball og kaste deg til et vidstrakt land. Der skal du dø, og der skal dine vogner, din herlighet, bli til skam for din herres hus.

  • 20Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg fører over dette stedet. De gav så kongen svar.

  • 72%

    18Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, konge i Juda: Ingen skal sørge over ham og rope: Å, min bror! Å, søster! Ingen skal sørge over ham og rope: Å, herre! Å, hans velde!

    19Som et esel skal han bli begravet: dratt bort og kastet utenfor Jerusalems porter.

  • 22Så skal dere nå vite for visst at dere skal dø ved sverd, hungersnød og pest på det stedet dere ønsker å gå til for å bo der som fremmede.

  • 72%

    3Og du skal ikke slippe unna hans hånd; du skal bli grepet og overgitt i hans hånd. Dine øyne skal møte Babel-kongens øyne, og hans munn skal tale til din munn, og du skal komme til Babel.

    4Men hør Herrens ord, Sidkia, Juda-konge! Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø for sverdet.

  • 71%

    17Minnet om ham går tapt fra jorden, og han har ikke navn ute i det åpne.

    18De jager ham fra lys til mørke og støter ham ut av verden.

    19Han har verken avkom eller etterkommer blant sitt folk, og det finnes ingen overlevende i hans bosteder.

  • 6Store og små skal dø i dette landet; de skal ikke bli begravet, og det skal ikke holdes sørgehøytid for dem. Ingen skal skjære seg eller rake seg skallet for deres skyld.

  • 3Døden skal være å foretrekke framfor livet for alle som er igjen av denne onde slekten, på alle de stedene hvor jeg har drevet dem bort, sier Herren, hærskarenes Gud.

  • 17Alle som har satt seg fore å dra til Egypt for å bo der som fremmede, skal dø ved sverd, hungersnød og pest; ingen av dem skal slippe unna eller overleve den ulykken som jeg fører over dem.

  • 17Derfor, så sier Herren: Din kone skal bli en skjøge i byen; sønnene og døtrene dine skal falle for sverd; landet ditt skal deles med målesnor; du selv skal dø i et urent land, og Israel skal sannelig føres i eksil bort fra sitt land.

  • 32Likevel blir han båret til gravene, og ved gravhaugen holdes det vakt.

  • 22Til Babylon skal de føres, og der skal de bli til den dagen jeg ser til dem, sier Herren. Da vil jeg føre dem opp og bringe dem tilbake til dette stedet.

  • 15Deres konge skal gå i eksil, han og stormennene hans sammen, sier Herren.

  • 14Fangen skal snart bli løst; han skal ikke dø og gå i gropen, og han skal ikke mangle sitt brød.

  • 6Han blir som en busk i ørkenen, han ser ikke det gode når det kommer; han skal bo i parched steder i ødemarken, i et salt land hvor ingen kan bo.

  • 30Derfor sier Herren om Jojakim, kongen i Juda: Ingen av hans ætt skal sitte på Davids trone, og hans lik skal bli kastet ut, utsatt for heten om dagen og for kulden om natten.

  • 11Så blendet han Sidkia og bandt ham med lenker av bronse. Kongen av Babylon førte ham til Babylon og satte ham i fengsel til den dagen han døde.

  • 34Den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.

  • 2Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå?» skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.

  • 19For han priser seg lykkelig i sitt liv, og folk roser deg når du gjør det godt for deg selv.

  • 11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land; jeg skal ikke lenger skue mennesket, blant dem som bor i den flyktige verden.

  • 33På den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.

  • 4Av alvorlige sykdommer skal de dø; det skal ikke sørges over dem og de skal ikke begraves. De skal ligge som møkk på markens overflate. De skal gå til grunne ved sverdet og av sult, og likene deres skal bli mat for himmelens fugler og for jordens dyr.

  • 27Kongen av Babylon slo dem og henrettet dem i Ribla i Hamats land. Slik ble Juda ført bort fra sitt land.

  • 28Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli lagt i din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg fører over dette stedet og dets innbyggere. De gav kongen dette svaret.

  • 30Så sier Herren: Skriv denne mannen opp som barnløs, en mann som ikke skal ha fremgang i sine dager. For ingen av hans etterkommere skal lykkes med å sitte på Davids trone og herske mer i Juda.

  • 22Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg straffer dem. De unge mennene skal dø for sverd, deres sønner og døtre skal dø av sult.

  • 11For Amos sier: Jeroboam skal dø for sverd, og Israel skal sannelig føres i eksil bort fra sitt land.

  • 20Og slik gikk det med ham: Folket trampet ham ned i porten, og han døde.

  • 2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har selv sett all den ulykken jeg lot komme over Jerusalem og over alle byene i Juda. Se, de ligger øde den dag i dag, og det bor ingen der.

  • 16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle ordene i boken som Juda-kongen har lest,

  • 11Han skal komme og slå landet Egypt. Den som er bestemt for døden, til døden; den som til fangenskap, til fangenskap; den som til sverd, til sverdet.

  • 24Så sant jeg lever, sier Herren: Var Jekonja, Jojakims sønn, Judas konge, en signetring på min høyre hånd, så ville jeg rive deg av derfra.