2 Kongebok 22:20
Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg fører over dette stedet. De gav så kongen svar.
Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg fører over dette stedet. De gav så kongen svar.
Se, derfor vil jeg samle deg til dine fedre. Du skal bli lagt i din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg vil føre over dette stedet. Så brakte de kongen svar.
Derfor vil jeg la deg gå til dine fedre; du skal bli lagt i graven i fred, og dine øyne skal ikke få se all den ulykken som jeg lar komme over dette stedet.» Så brakte de kongen svar.
Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal samles til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg vil føre over dette stedet. De brakte kongen bud tilbake.
Derfor vil jeg la deg samles til dine forfedre, med fred. Dine øyne skal ikke se noen av de ulykkene jeg vil bringe over dette stedet.’» Og de bragte kongen dette svaret.
Se, derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg vil bringe over dette stedet.» Og de brakte ordet til kongen igjen.
Se derfor, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal få hvile i din grav; og dine øyne skal ikke se all den ulykke som jeg vil bringe over dette stedet. Og de kom tilbake med nyheter til kongen.
Derfor vil jeg samle deg til dine forfedre, og du skal samles til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg vil føre over dette stedet. Så ga de kongen rapporten tilbake.
Derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal samles til dine graver i fred; dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg vil bringe over dette stedet.' Så brakte de dette budskapet tilbake til kongen.
Derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal bli lagt til hvile i din grav med fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykke som jeg vil bringe over dette stedet. Og de brakte dette budskapet tilbake til kongen.
«Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal gå inn i graven i fred; dine øyne skal ikke få se alt det onde jeg vil påføre dette stedet.» Og de brakte budskapet tilbake til kongen.
Derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal bli lagt til hvile i din grav med fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykke som jeg vil bringe over dette stedet. Og de brakte dette budskapet tilbake til kongen.
Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal samles til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se den ulykke som jeg vil bringe over dette stedet.» Så kom de tilbake til kongen med en rapport.
Therefore, behold, I will gather you to your ancestors, and you will be buried in peace. Your eyes will not see all the disaster that I am going to bring upon this place.’” Then they brought back word to the king.
Derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal samles til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se den ulykken jeg vil føre over dette stedet.'" Så vendte de tilbake til kongen med svar.
Derfor, see, jeg vil samle dig til dine Fædre, og du skal samles til din Grav i Fred, og dine Øine skulle ikke see paa al den Ulykke, som jeg vil føre over dette Sted; og de førte Kongen Svar tilbage.
Behold therefore, I will gather thee unto thy fathers, and thou shalt be gathered into thy grave in peace; and thine eyes shall not see all the evil which I will bring upon this place. And they brought the king word again.
Se, derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet i din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg vil bringe over dette stedet.» De brakte da denne beskjeden tilbake til kongen.
Behold therefore, I will gather you to your fathers, and you shall be gathered into your grave in peace; and your eyes shall not see all the evil which I will bring upon this place. And they brought the king word again.
Behold therefore, I will gather thee unto thy fathers, and thou shalt be gathered into thy grave in peace; and thine eyes shall not see all the evil which I will bring upon this place. And they brought the king word again.
Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se alt det onde som jeg vil bringe over dette stedet. De brakte meldingen tilbake til kongen.
Derfor vil jeg samle deg til dine fedre. Du skal bli samlet til din grav i fred, så dine øyne ikke skal se noe av det onde jeg vil bringe over dette stedet.» Og de brakte kongen dette svaret.
Se, derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal bli lagt til graven i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg vil bringe over dette stedet. Og de bragte dette svaret til kongen.
Derfor vil jeg la deg forenes med dine fedre, så du blir begravet i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg vil sende over dette stedet. Så de brakte dette budskapet tilbake til kongen.
therfore wyll I gather the vnto thy fathers, so yt thou shalt be put in to thy graue in peace, and thine eyes shall not se all the euell that I wyll brynge vpon this place. And they brought the kynge worde agayne.
Beholde therefore, I wil gather thee to thy fathers, & thou shalt be put in thy graue in peace, and thine eyes shall not see all the euil, which I will bring vpon this place. Thus they brought the King worde againe.
Beholde therefore I wyll receaue thee vnto thy fathers, and thou shalt be put into thy graue in peace, and thyne eyes shall not see all the euill which I wyll bryng vpon this place. And they brought the king worde againe.
Behold therefore, I will gather thee unto thy fathers, and thou shalt be gathered into thy grave in peace; and thine eyes shall not see all the evil which I will bring upon this place. And they brought the king word again.
Therefore, behold, I will gather you to your fathers, and you shall be gathered to your grave in peace, neither shall your eyes see all the evil which I will bring on this place. They brought the king word again.
therefore, lo, I am gathering thee unto thy fathers, and thou hast been gathered unto thy grave in peace, and thine eyes do not look on any of the evil that I am bringing in on this place;' and they bring the king back word.
Therefore, behold, I will gather thee to thy fathers, and thou shalt be gathered to thy grave in peace, neither shall thine eyes see all the evil which I will bring upon this place. And they brought the king word again.
Therefore, behold, I will gather thee to thy fathers, and thou shalt be gathered to thy grave in peace, neither shall thine eyes see all the evil which I will bring upon this place. And they brought the king word again.
For this cause I will let you go to your fathers and be put in your last resting-place in peace, and your eyes will not see all the evil which I will send on this place. So they took this news back to the king.
'Therefore, behold, I will gather you to your fathers, and you shall be gathered to your grave in peace, neither shall your eyes see all the evil which I will bring on this place.'"'" They brought back this message to the king.
‘Therefore I will allow you to die and be buried in peace. You will not have to witness all the disaster I will bring on this place.’”’” Then they reported back to the king.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ord du har hørt:
27Fordi ditt hjerte var ydmykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og mot dets innbyggere, og du ydmyket deg for mitt ansikt, rev klærne dine og gråt for meg, så har også jeg hørt deg, sier Herren.
28Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli lagt i din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg fører over dette stedet og dets innbyggere. De gav kongen dette svaret.
29Da sendte kongen bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem.
15Du selv skal gå til dine fedre i fred; du skal bli begravet i en god alderdom.
5I fred skal du dø. Det skal tennes bål for deg, slik som det ble tent bål for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg, og de skal sørge over deg og rope: «Ve, herre!» For jeg har talt, sier Herren.
16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle ordene i boken som Juda-kongen har lest,
18Men til Juda-kongen, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
19Fordi hjertet ditt var følsomt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, så det skulle bli til skrekk og forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.
37Kongen døde og ble brakt til Samaria, og de begravde ham der i Samaria.
22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han sa til deg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, derfor skal liket ditt ikke bli ført til dine fedres grav.
12For på stedet hvor de førte ham i eksil, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se igjen.
31Etter at han hadde begravd ham, sa han til sønnene sine: Når jeg dør, skal dere begrave meg i graven der Guds mann er begravet. Legg mine ben ved siden av hans ben.
6Gjør derfor etter din visdom; la ikke hans grå hår gå i fred ned i dødsriket.
30Når jeg legger meg til hvile hos fedrene mine, skal du føre meg ut av Egypt og begrave meg i deres grav. Han svarte: Jeg skal gjøre som du sier.
12Og du, stå opp og gå hjem! I det øyeblikket føttene dine trår inn i byen, skal gutten dø.
26da skal du si til dem: Jeg la min bønn fram for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
24Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle de forbannelsene som er skrevet i den boken som er blitt lest for Judas konge.
21Israel sa til Josef: «Se, jeg er i ferd med å dø; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.»
1Kongen sendte bud og samlet til seg alle de eldste i Juda og Jerusalem.
3Så vil jeg føre hele folket tilbake til deg. Når mannen du søker, er ryddet av veien, blir det fred for hele folket.
11Når dine dager er fulle, og du går bort til dine fedre, vil jeg reise opp etter deg din ætt, en av dine sønner. Jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
37Din tjener vil bare følge litt over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen belønne meg med denne belønningen?
31så vil han dø når han ser at gutten ikke er der; og dine tjenere vil i sorg sende din tjener, vår fars, grå hår ned i dødsriket.
24Tjenerne hans tok ham ut av vognen, satte ham i den andre vognen han hadde, og førte ham til Jerusalem. Der døde han, og han ble gravlagt i sine fedres gravsteder. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
19Som et esel skal han bli begravet: dratt bort og kastet utenfor Jerusalems porter.
29Tar dere også denne fra meg, og det hender ham en ulykke, da sender dere mitt grå hår med sorg ned i dødsriket.»
21Da sa du til dine tjenere: Før ham ned til meg, så jeg kan se ham.
33Men en av dine vil jeg ikke utrydde fra mitt alter; han blir igjen for å sløve dine øyne og gjøre din sjel sorg. Og hele tilveksten i ditt hus skal dø i sine beste år.
10Gråt ikke over den døde, klag ikke over ham! Gråt bittert over den som går bort, for han skal ikke vende tilbake og få se sitt fødeland igjen.
22Så skal dere nå vite for visst at dere skal dø ved sverd, hungersnød og pest på det stedet dere ønsker å gå til for å bo der som fremmede.
1På den tiden, sier Herren, skal de ta opp knoklene av Judas konger, av deres stormenn, av prestene og av profetene, og av Jerusalems innbyggere, fra gravene deres.
14se, så vil Herren slå ditt folk med en stor plage, både dine sønner og dine koner og all din eiendom.
10Så sov David inn hos fedrene sine, og han ble gravlagt i Davids by.
29Så gav han dem påbud og sa til dem: Jeg blir samlet til mitt folk. Begrav meg hos fedrene mine, i hulen på åkeren til hetitten Efron.
16De begravde ham i Davidsbyen sammen med kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel og for Gud og hans hus.
20Og du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg for at du skal si dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
12Når dine dager er til ende og du går til hvile hos dine fedre, vil jeg reise opp etter deg din ætt, han som skal utgå fra ditt eget legeme, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
30Tjenerne hans førte ham død fra Megiddo; de brakte ham til Jerusalem og gravla ham i hans grav. Folket i landet tok Joahas, sønn av Josjia, salvet ham og gjorde ham til konge i stedet for hans far.
1Så sier Herren: Gå ned til Judas konges palass og tal der dette ordet.
6Jojakim gikk til hvile hos fedrene sine, og sønnen hans Jojakin ble konge i hans sted.
5Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg er i ferd med å dø. I graven som jeg har gjort i stand for meg i landet Kanaan, der skal du begrave meg. Nå, la meg få dra opp og begrave min far; så kommer jeg tilbake.
16Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
17Se, Herren skal kaste deg, kaste deg voldsomt, du mann; han skal rulle deg hardt sammen og vikle deg inn.
4«Jeg går selv ned med deg til Egypt, og jeg skal også føre deg opp igjen. Josef skal legge hånden på øynene dine.»
22Til Babylon skal de føres, og der skal de bli til den dagen jeg ser til dem, sier Herren. Da vil jeg føre dem opp og bringe dem tilbake til dette stedet.
28De førte ham bort på hester og begravde ham sammen med fedrene hans i byen i Juda.
13Når du har sett det, skal også du bli samlet til ditt folk, slik din bror Aron ble samlet.