Jeremia 22:19
Som et esel skal han bli begravet: dratt bort og kastet utenfor Jerusalems porter.
Som et esel skal han bli begravet: dratt bort og kastet utenfor Jerusalems porter.
Han skal få et esels gravferd: slepes bort og kastes utenfor Jerusalems porter.
Han skal få en esels begravelse: slepes bort og kastes utenfor Jerusalems porter.
Han skal begraves som et esel begraves, slept bort og kastet utenfor Jerusalems porter.
Med et esels begravelse skal han begraves, han skal slepes bort og kastes utenfor Jerusalems porter.
Han skal få begravelsen til et esel, dratt bort og kastet utenfor Jerusalems porter.
Han skal begraves med begravelsen av et esel, dratt og kastet bort utenfor Jerusalems porter.
Han skal begraves som et esel, bli dratt og kastet utenfor Jerusalems porter.
Han skal få en esels begravelse, bli dratt av gårde og kastet utenfor Jerusalems porter.
Han skal få en esels begravelse, dratt og kastet bort utenfor Jerusalems porter.
Han skal begraves som en esel – dratt og kastet utenfor Jerusalems porter.
Han skal få en esels begravelse, dratt og kastet bort utenfor Jerusalems porter.
Han skal få en esels begravelse, bli dratt bort og kastet utenfor Jerusalems porter.
He will have the burial of a donkey—dragged away and thrown outside the gates of Jerusalem.
Han skal bli begravet som en esel, dratt bort og kastet utenfor Jerusalems porter.
Han skal begraves, som et Asen begraves; man skal slæbe og kaste ham hen udenfor Jerusalems Porte.
He shall be buried with the burial of an ass, drawn and cast forth beyond the gates of usalem.
Han skal få en esels begravelse, dratt bort og kastet utenfor Jerusalems porter.
He shall be buried with the burial of a donkey, drawn and cast forth beyond the gates of Jerusalem.
He shall be buried with the burial of an ass, drawn and cast forth beyond the gates of Jerusalem.
Han skal bli begravet med et esels begravelse, dratt bort og kastet utenfor Jerusalems porter.
Han skal bli gravlagt som et esel, trukket bort og kastet utenfor portene til Jerusalem.
Han skal bli begravet med et esels begravelse, dratt og kastet utenfor Jerusalems porter.
De vil gjøre med ham som de gjør med en dødd kropp av et esel; hans kropp vil bli dratt ut og lagt på jorden utenfor Jerusalems porter.
He shall be buried with the burial of an ass, drawn and cast forth beyond the gates of Jerusalem.
But as an Asse shall he be buried, corrupte and be cast without the gates of Ierusalem.
He shalbe buryed, as an asse is buryed, euen drawen and cast foorth without the gates of Ierusalem.
But as an asse shall he be buried, corrupt, and be cast without the gates of Hierusalem.
He shall be buried with the burial of an ass, drawn and cast forth beyond the gates of Jerusalem.
He shall be buried with the burial of a donkey, drawn and cast forth beyond the gates of Jerusalem.
The burial of an ass -- he is buried, Dragged and cast out thence to the gates of Jerusalem.
He shall be buried with the burial of an ass, drawn and cast forth beyond the gates of Jerusalem.
He shall be buried with the burial of an ass, drawn and cast forth beyond the gates of Jerusalem.
They will do to him what they do to the dead body of an ass; his body will be pulled out and placed on the earth outside the doors of Jerusalem.
He shall be buried with the burial of a donkey, drawn and cast forth beyond the gates of Jerusalem.
He will be left unburied just like a dead donkey. His body will be dragged off and thrown outside the gates of Jerusalem.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, konge i Juda: Ingen skal sørge over ham og rope: Å, min bror! Å, søster! Ingen skal sørge over ham og rope: Å, herre! Å, hans velde!
19Men du er kastet bort fra din grav som et foraktet skudd, kledd i de drepte, de som er gjennomboret av sverd, som går ned til gropens steiner, som et nedtråkket lik.
20Du skal ikke forenes med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Aldri skal en ætt av ugjerningsmenn nevnes.
24Tjenerne hans tok ham ut av vognen, satte ham i den andre vognen han hadde, og førte ham til Jerusalem. Der døde han, og han ble gravlagt i sine fedres gravsteder. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
17Se, Herren skal kaste deg, kaste deg voldsomt, du mann; han skal rulle deg hardt sammen og vikle deg inn.
18Han skal rulle deg tett som en ball og kaste deg til et vidstrakt land. Der skal du dø, og der skal dine vogner, din herlighet, bli til skam for din herres hus.
19Jeg vil støte deg bort fra din post, og fra din stilling skal han rive deg ned.
28De førte ham bort på hester og begravde ham sammen med fedrene hans i byen i Juda.
32Likevel blir han båret til gravene, og ved gravhaugen holdes det vakt.
28Han gikk og fant liket hans liggende kastet på veien; eselet og løven sto ved siden av liket. Løven hadde verken spist liket eller revet eselet i stykker.
29Da løftet profeten opp liket av Guds mann, la det på eselet og førte det tilbake. Han kom til byen til den gamle profeten for å sørge over ham og for å begrave ham.
30Han la liket i sin grav, og de holdt klage over ham og sa: Ve, min bror!
31Etter at han hadde begravd ham, sa han til sønnene sine: Når jeg dør, skal dere begrave meg i graven der Guds mann er begravet. Legg mine ben ved siden av hans ben.
4Av alvorlige sykdommer skal de dø; det skal ikke sørges over dem og de skal ikke begraves. De skal ligge som møkk på markens overflate. De skal gå til grunne ved sverdet og av sult, og likene deres skal bli mat for himmelens fugler og for jordens dyr.
20Gå opp på Libanon og rop, i Basjan, la din røst lyde! Rop fra Abarim! For alle dine elskere er knust.
12For på stedet hvor de førte ham i eksil, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se igjen.
23De hentet Uria ut fra Egypt og førte ham til kong Jojakim. Han slo ham i hjel med sverd og kastet liket hans på gravplassen for det vanlige folket.
30Derfor sier Herren om Jojakim, kongen i Juda: Ingen av hans ætt skal sitte på Davids trone, og hans lik skal bli kastet ut, utsatt for heten om dagen og for kulden om natten.
30Tjenerne hans førte ham død fra Megiddo; de brakte ham til Jerusalem og gravla ham i hans grav. Folket i landet tok Joahas, sønn av Josjia, salvet ham og gjorde ham til konge i stedet for hans far.
1På den tiden, sier Herren, skal de ta opp knoklene av Judas konger, av deres stormenn, av prestene og av profetene, og av Jerusalems innbyggere, fra gravene deres.
2De skal bre dem ut for solen og månen og hele himmelens hær, som de elsket og tjente, som de fulgte, søkte og tilba. De skal ikke samles inn og ikke begraves; de skal bli som møkk på markens overflate.
28Hans tjenere kjørte ham til Jerusalem og begravde ham i hans grav sammen med fedrene i Davidsbyen.
22Så sier Herren: Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke ikke av sin styrke, den rike ikke av sin rikdom.
20De førte ham tilbake på hester og gravla ham i Jerusalem, sammen med fedrene hans, i Davids by.
37Kongen døde og ble brakt til Samaria, og de begravde ham der i Samaria.
18Han sa: La ham være; ingen må flytte på knoklene hans. Så lot de hans knokler være i fred, sammen med knoklene til den profeten som var kommet fra Samaria.
26Jeg kaster deg og din mor som fødte deg, til et annet land, der dere ikke er født, og der skal dere dø.
33På den dagen skal Herrens drepte ligge fra den ene enden av jorden til den andre. De skal ikke bli sørget over, ikke samles og ikke begraves; til gjødsel på marken skal de bli.
37Jesabels lik skal bli som gjødsel på marken i Jisre’els område, så ingen kan si: Dette er Jesabel.
5I fred skal du dø. Det skal tennes bål for deg, slik som det ble tent bål for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg, og de skal sørge over deg og rope: «Ve, herre!» For jeg har talt, sier Herren.
11Og du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Slik vil jeg knuse dette folket og denne byen, som en pottemakers kar blir knust og ikke kan repareres mer. I Tofet skal de begrave, for det finnes ikke plass til å begrave.
20Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg fører over dette stedet. De gav så kongen svar.
23Da Akitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, salte han eselet sitt, brøt opp og dro hjem til sitt hus, til sin by. Han ordnet i sitt hus og hengte seg. Han døde og ble begravd i sin fars grav.
14HERREN har gitt befaling om deg: Ditt navn skal ikke lenger føres videre. Fra din guds hus skal jeg utrydde utskåret bilde og støpt gudebilde. Jeg gjør din grav i stand, for du er foraktelig.
7som sin egen skitt går han til grunne for alltid; de som så ham, sier: «Hvor er han?»
26De gravla ham i hans grav i Ussas hage. Hans sønn Josjia ble konge etter ham.
24Han dro av sted, og en løve møtte ham på veien og drepte ham. Liket hans ble liggende kastet på veien, og eselet sto ved siden av, og løven sto ved siden av liket.
17Minnet om ham går tapt fra jorden, og han har ikke navn ute i det åpne.
18De jager ham fra lys til mørke og støter ham ut av verden.
28Er denne mannen Jekonja et foraktet, knust kar, et kar som ingen har glede i? Hvorfor er han og hans slekt kastet ut og slengt til et land de ikke kjenner?
8Jeg gjør denne byen til ruin og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre over alle plagene som har rammet den.
10Gråt ikke over den døde, klag ikke over ham! Gråt bittert over den som går bort, for han skal ikke vende tilbake og få se sitt fødeland igjen.
6Store og små skal dø i dette landet; de skal ikke bli begravet, og det skal ikke holdes sørgehøytid for dem. Ingen skal skjære seg eller rake seg skallet for deres skyld.
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd. Ingen vil begrave dem – verken dem selv, deres koner, sønner eller døtre. Jeg vil utøse over dem deres ondskap.
25Midt blant de drepte har de gjort i stand en hvilested for henne med hele hennes mengde. Gravene hennes er rundt henne. Alle er uomskårne, drept med sverd, for de spredte redsel i de levendes land. De bærer sin skam sammen med dem som går ned i graven; midt blant de drepte er hun lagt.
25Da de dro bort fra ham og lot ham ligge igjen med mange sår, sammensverget tjenerne hans seg mot ham for blodskylden for Jojadas sønner. De drepte ham på sengen hans, og han døde. De begravde ham i Davidsbyen, men de begravde ham ikke i kongenes graver.
40Og hele dalen med likene og asken og alle markene helt til Kidron-bekken, helt til hjørnet ved Hesteporten mot øst, skal være hellig for Herren. Den skal aldri mer bli rykket opp eller revet ned.
18Jerusalem og byene i Juda, kongene der og lederne der – for å gjøre dem til en ødemark, til forferdelse, til spott og til forbannelse, slik det er i dag.