Esekiel 33:13
Når jeg sier til den rettferdige: «Han skal sannelig leve», og han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, da skal alle hans rettferdige gjerninger ikke bli husket, og for den urett han har gjort, skal han dø.
Når jeg sier til den rettferdige: «Han skal sannelig leve», og han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, da skal alle hans rettferdige gjerninger ikke bli husket, og for den urett han har gjort, skal han dø.
Når jeg sier til den rettferdige at han sannelig skal leve, men han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, da skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket; for den urett han har gjort, skal han dø.
Når jeg sier til den rettferdige: «Han skal leve», og han stoler på sin rettferd og gjør urett, da skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket; for den urett han har gjort, skal han dø.
Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, og han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, da skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket. For den uretten han har gjort, skal han dø.
Når jeg sier til den rettferdige: 'Han skal leve', og han stoler på sin egen rettferdighet og gjør urett, skal ingen av hans rettferdigheter bli husket; han skal dø for den urett han har gjort.
Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, men han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, skal ingen av hans rettferdige gjerninger huskes, men for den urettens skyld som han har gjort, skal han dø.
Når jeg sier til den rettferdige at han helt sikkert skal leve; hvis han stoler på sin egen rettferdighet og begår urett, skal ingen av hans rettferdighetshandlinger bli husket; men på grunn av uretten han har begått, skal han dø for det.
Når jeg sier om den rettferdige: Han skal leve, men han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket, men han skal dø for den urett han gjorde.
Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, og han setter sin lit til sin rettferdighet men gjør urett, skal ingen av hans tidligere rettferdige gjerninger bli husket. Han skal dø på grunn av den urett han har gjort.
Når jeg sier til den rettferdige at han helt sikkert skal leve, men han stoler på sin rettferdighet og gjør det som er urett, skal ingen av hans tidligere rettferdigheter bli husket; for det onde han har gjort, skal han dø.
Når jeg sier til den rettferdige: 'Du skal sannelig leve', men han stolte på sin egen rettferdighet og begår synd, skal ikke all hans rettferdighet bli husket – for den synd han har gjort, skal han dø for den.
Når jeg sier til den rettferdige at han helt sikkert skal leve, men han stoler på sin rettferdighet og gjør det som er urett, skal ingen av hans tidligere rettferdigheter bli husket; for det onde han har gjort, skal han dø.
Hvis jeg sier til den rettferdige: 'Du skal leve,' men han setter sin lit til sin rettferdighet og gjør urett, skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket, men han skal dø for den uretten han har gjort.
If I say to the righteous person, 'You will surely live,' but they trust in their righteousness and commit iniquity, none of their righteous acts will be remembered. They will die because of the iniquity they have committed.
Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, og han stoler på sin rettferdighet og gjør ondt, skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket. Men for det onde han har gjort, for det skal han dø.
Naar jeg siger om den Retfærdige: Han skal visselig leve, og han, han forlader sig paa sin Retfærdighed og gjør Uret, da skal ingen af hans Retfærdigheder ihukommes, men han skal døe i sin Uretferdighed, som han gjorde.
When I shall say to the righteous, that he shall surely live; if he trust to his own righteousness, and commit iniquity, all his righteousnesses shall not be remembered; but for his iniquity that he hath committed, he shall die for it.
Når jeg sier til den rettferdige at han sannelig skal leve, men han stoler på sin egen rettferdighet og begår synd, skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket; men for den synd han har begått, skal han dø.
When I shall say to the righteous, that he shall surely live; if he trusts in his own righteousness, and commits iniquity, all his righteousnesses shall not be remembered; but for his iniquity that he has committed, he shall die for it.
When I shall say to the righteous, that he shall surely live; if he trust to his own righteousness, and commit iniquity, all his righteousnesses shall not be remembered; but for his iniquity that he hath committed, he shall die for it.
Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, og han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, vil ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket; men på grunn av den urett han har gjort, skal han dø.
Når jeg sier til den rettferdige: Han skal visselig leve, men han stoler på sin rettferdighet og begår urett, vil alle hans rettferdige gjerninger ikke bli husket, og for den urett han har gjort, skal han dø.
Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, men han setter sin lit til sin rettferdighet og gjør synd, så skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket; men for den synd han har gjort, skal han dø.
Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, men han setter sin lit til sin rettferdighet og gjør urett, skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket; men han skal dø i den urett han har gjort.
When I say to the righteous, that he shall surely live; if he trust to his righteousness, and commit iniquity, none of his righteous deeds shall be remembered; but in his iniquity that he hath committed, therein shall he die.
When I shall say to the righteous, that he shall surely live; if he trust to his own righteousness, and commit iniquity, all his righteousnesses shall not be remembered; but for his iniquity that he hath committed, he shall die for it.
Yff I saye vnto the rightuous, that he shall surely lyue, and so he trust to his owne rightuousnesse, and do synne: then shall his rightuousnesse be nomore thought vpon, but in the wickednesse that he hath done, he shall dye.
When I shal say vnto the righteous, that he shall surely liue, if he trust to his owne righteousnes, and commit iniquitie, all his righteousnes shal be no more remembred, but for his iniquitie that he hath committed, he shall die for the same.
If I say vnto the righteous, he shall surely lyue, and so he trust to his owne righteousnes, and do sinne: then shall his righteousnes be no more thought vpon, but in his wickednes that he hath done, in it he shall dye.
When I shall say to the righteous, [that] he shall surely live; if he trust to his own righteousness, and commit iniquity, all his righteousnesses shall not be remembered; but for his iniquity that he hath committed, he shall die for it.
When I tell the righteous, that he shall surely live; if he trust to his righteousness, and commit iniquity, none of his righteous deeds shall be remembered; but in his iniquity that he has committed, therein shall he die.
In My saying of the righteous: He surely liveth, And -- he hath trusted on his righteousness, And he hath done perversity, All his righteous acts are not remembered, And for his perversity that he hath done, For it he doth die.
When I say to the righteous, that he shall surely live; if he trust to his righteousness, and commit iniquity, none of his righteous deeds shall be remembered; but in his iniquity that he hath committed, therein shall he die.
When I say to the righteous, that he shall surely live; if he trust to his righteousness, and commit iniquity, none of his righteous deeds shall be remembered; but in his iniquity that he hath committed, therein shall he die.
When I say to the upright that life will certainly be his; if he puts his faith in his righteousness and does evil, not one of his upright acts will be kept in memory; but in the evil he has done, death will overtake him.
When I tell the righteous, that he shall surely live; if he trust to his righteousness, and commit iniquity, none of his righteous deeds shall be remembered; but in his iniquity that he has committed, therein shall he die.
Suppose I tell the righteous that he will certainly live, but he becomes confident in his righteousness and commits iniquity. None of his righteous deeds will be remembered; because of the iniquity he has committed he will die.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Han holder sin hånd borte fra å skade den fattige, han låner ikke mot rente og tar ikke åger; han gjør etter mine dommer og følger mine forskrifter. Han skal ikke dø for sin fars skyld; han skal sannelig leve.
18Hans far derimot – fordi han undertrykte grovt, begikk ran mot sin landsmann og gjorde det som ikke er godt blant sitt folk – se, han døde i sin skyld.
19Og dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens skyld? Sønnen har jo gjort rett og rettferd, han har holdt alle mine forskrifter og handlet etter dem. Han skal sannelig leve.
20Den som synder, skal dø. Sønnen skal ikke bære farens skyld, og faren skal ikke bære sønnens skyld. Den rettferdiges rettferd skal være over ham, og den urettferdiges skyld skal være over ham.
21Men når den urettferdige vender om fra alle syndene han har gjort, og holder alle mine forskrifter og gjør rett og rettferd, da skal han sannelig leve; han skal ikke dø.
22Alle de lovbruddene han har gjort, skal ikke bli husket mot ham; ved den rettferd han har gjort, skal han leve.
23Skulle jeg ha lyst til den urettferdiges død? sier Herren Gud. Er det ikke heller at han vender om fra sine veier og får leve?
24Men når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferd og gjør urett, og gjør alle de avskyelige tingene som den urettferdige gjør – skulle han få leve? All den rettferd han har gjort, skal ikke bli husket. For den troløsheten som han har vist, og for synden han har begått, for dem skal han dø.
14Og når jeg sier til den urettferdige: «Du skal sannelig dø», og han vender om fra sin synd og gjør rett og rettferd,
15— pant gir den urettferdige tilbake, det han har røvet, betaler han tilbake; han følger livets forskrifter og gjør ikke urett — da skal han sannelig leve, han skal ikke dø.
16Alle syndene han har gjort, skal ikke bli husket; han har gjort rett og rettferd, han skal leve.
17Likevel sier ditt folk: «Herrens vei er ikke rett.» Det er deres egen vei som ikke er rett.
18Når en rettferdig vender seg fra sin rettferdighet og gjør urett, skal han dø for dette.
19Men når en urettferdig vender om fra sin urett og gjør rett og rettferd, skal han leve for dette.
26Når den rettferdige vender om fra sin rettferd og gjør urett og dør for det, da dør han på grunn av den uretten han har gjort.
27Men når den urettferdige vender om fra sin ondskap som han har gjort og gjør rett og rettferd, da berger han sitt liv.
28Han ser det og vender om fra alle sine overtredelser som han har gjort; han skal sannelig leve, han skal ikke dø.
8Når jeg sier til den urettferdige: «Du skal dø», og du ikke taler for å advare den urettferdige mot hans vei, da skal den urettferdige dø for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
9Men hvis du advarer den urettferdige så han vender om fra sin vei, og han ikke vender om, skal han dø for sin skyld, men du har berget ditt liv.
10Og du, menneske, si til Israels hus: Slik har dere sagt: «Våre lovbrudd og våre synder er over oss, og ved dem tæres vi bort. Hvordan kan vi da leve?»
11Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg har ikke glede i den urettferdiges død, men i at den urettferdige vender om fra sin vei og lever. Vend om, vend om fra de onde veiene deres! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?
12Og du, menneske, si til ditt folk: Den rettferdiges rettferdighet skal ikke redde ham den dagen han faller i synd; og den urettferdige skal ikke snuble på grunn av sin urett den dagen han vender om fra sin urett; og den rettferdige skal ikke kunne leve ved sin rettferdighet den dagen han synder.
18Når jeg sier til den ugudelige: Du skal sannelig dø, og du ikke advarer ham og ikke taler for å advare den ugudelige mot hans onde vei for å berge livet hans, da skal den ugudelige dø for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
19Men hvis du advarer den ugudelige og han ikke vender om fra sin ugudelighet og fra sin onde vei, skal han dø for sin skyld, men du har berget ditt liv.
20Og når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, og jeg legger en snublestein foran ham, skal han dø. Fordi du ikke advarte ham, skal han dø for sin synd, og hans rettferdige gjerninger som han har gjort, skal ikke bli husket. Men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
21Men hvis du advarer den rettferdige for at han ikke skal synde, og han ikke synder, skal han sannelig leve fordi han lot seg advare, og du har berget ditt liv.
9han følger mine forskrifter og holder mine lovbud og gjør etter dem – han er rettferdig; han skal sannelig leve, sier Herren Gud.
13han låner mot rente og tar åger – skulle han få leve? Nei, han skal ikke leve! Fordi han har gjort alle disse avskyelige tingene, skal han sannelig dø. Hans blod skal komme over ham.
14Men se, han får en sønn som ser alle de syndene faren gjorde; han ser det og gjør ikke det samme.
18Den onde tjener svikefull lønn, men den som sår rettferd, får sann lønn.
19Rettferd fører til liv, men den som jager det onde, jager sin egen død.
4Rikdom gagner ikke på vredens dag, men rettferd redder fra døden.
5Den ulasteliges rettferd gjør hans vei rett, men den urettferdige faller ved sin egen ondskap.
6De oppriktiges rettferd redder dem, men i sitt begjær blir de troløse fanget.
32I sin ulykke blir den onde drevet bort, men den rettferdige finner tilflukt i døden.
15Alt dette har jeg sett i mine flyktige dager: Det finnes en rettferdig som går til grunne i sin rettferd, og det finnes en ugudelig som lever lenge i sin ondskap.
10Si til de rettferdige: Det går dem godt, for frukten av sine gjerninger skal de få spise.
4Se, den hovmodige — rett er ikke hans sjel i ham; men den rettferdige skal leve ved sin trofasthet.
16Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor som gjorde ham til konge, han som foraktet eden og brøt pakten, hos ham, i Babel, skal han dø.
6Rettferd verner den som er hel i sin ferd, men ondskap styrter synderen.
5Om en mann er rettferdig og gjør rett og rettferd,
1Den rettferdige går til grunne, og ingen tar det til hjertet; de trofaste blir tatt bort uten at noen forstår. For den rettferdige blir tatt bort på grunn av ulykken.
28Den som stoler på sin rikdom, faller, men de rettferdige spirer som løvet.
12Jeg vil gjøre kjent din rettferdighet og dine gjerninger, men de skal ikke gagne deg.
19Derfor, så sier Herren Gud: Så sant jeg lever, min ed som han foraktet og min pakt som han brøt, lar jeg komme over hans hode.
28På rettferdighetens sti er det liv, og dens vei går ikke til døden.
31Se, den rettferdige får sin lønn her på jorden; hvor mye mer den onde og synderen!
7Om du er rettferdig, hva gir du ham, eller hva tar han imot fra din hånd?
22Fordi dere med løgn har gjort den rettferdiges hjerte sorg, enda jeg ikke gjorde ham sorg, og styrket den ondes hender, så han ikke vender om fra sin onde vei og får leve,
13Men det går ikke godt med den ugudelige, han får ikke forlenge sine dager som en skygge, fordi han ikke frykter Gud.